Miljøkriminalitet på agendaen i FN – INTERPOL-møte i Nairobi

FN samarbeider med INTERPOLs miljøprogram. 3.–8. november 2013 ble INTERPOLs årlige møte i arbeidsgruppene for bekjempelse av miljøkriminalitet avholdt i FNs hovedkvarter i Nairobi, Kenya. Parallelt ble det avholdt et møte på ledelsesnivå. Dette er viktige steg for bekjempelsen av miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet undergraver bærekraftig utvikling og arbeidet med å bekjempe fattigdom, og har negativ innvirkning på internasjonal sikkerhet.

Dyr

Tekst: politioverbetjent Tuva Brørby, ØKOKRIM / tuva.brorby@politiet.no  //  Foto: ØKOKRIM

Miljøkriminalitet en sikkerhetstrussel

«Illegal internasjonal handel av råvarer er en trussel mot vår helse og vårt miljø. Det bidrar til tap av arter, det resulterer i inntektstap for regjeringer og undergraver suksessen til internasjonale miljøavtaler ved at de omgår avtalte regler og prosedyrer. Denne illegale handelen gir enorme summer med penger til kriminelle syndikater, som i det lange løp destabiliserer internasjonal sikkerhet», sa Kenyas general­advokat, Githu Muigai, i sin åpningsreplikk.

PÅ FNs nettside står følgende skrevet om miljøproblematikken: «Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og andre miljøproblemer er de største utfordringer verden står overfor i dag». INTERPOLs samarbeid med UNEP (United Nations Environmental Programme, red.anm.) er et samarbeid for å bekjempe internasjonal miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet berører våre felles verdier og vårt livsgrunnlag. Det krever at man finner felles løsninger.

Arbeidsgruppene

INTERPOL har tre arbeidsgrupper, bestående av representanter fra de ulike medlemslandene. Disse tre gruppene er «Wildlife Crime Working Group», der undertegnede representerte Norge, «Pollution Crime Working Group», der Per Knut Vistad representerte Norge, og «Fisheries Crime Working Group» med Gunnar Stølsvik fra Fiskeridirektoratet som leder. Hensikten med arbeidsgruppene er å skape et bedre samarbeid mellom landene for å bekjempe den internasjonale miljøkriminaliteten på de nevnte områdene. Arbeidsgruppene skal komme frem til tiltak og årlige prioriteringer i INTERPOLs miljøprogram som landene kan samarbeide om. Eksempler på dette er internasjonale prosjekter og aksjoner rettet inn mot ulike temaer, for eksempel «Project Enigma», som var en internasjonal aksjon mot ulovlig handel og transport med elektronisk avfall. Aksjonen «Operation Cage» var rettet mot illegal handel med fugler. I arbeidsgruppene er det også utarbeidet ulike etterforskingsmanualer og et advokatmemo til bruk i miljøkriminalitetssakene.

I tillegg til arbeidsgruppemøtene ble det også for første gang avholdt et møte for ledergruppen, «INTERPOL Environmental Executive Level Steering Committee». Det ble avgjort på INTERPOL-møtet i 2012 at man burde arrangere et møte på dette nivået. Landene så behov for å involvere ledere og beslutningstagere i arbeidet, og mente at disse burde avholde egne faste møter. INTERPOL ønsker å samle ledere og beslutningstagere i medlemslandene for at disse skal drøfte og enes om en felles strategi for å bekjempe de ulike formene for miljøkriminalitet, og øke den globale støtten til det arbeidet som kreves for å sikre miljøet. Politiet i Norge var ikke representert på denne delen av møtet, men Fiskeridirektoratet stilte med flere representanter sammen med en representant for den norske ambassaden i Kenya. Sistnevnte holdt et innlegg på vegne av Norge, der følgende ble sagt:

«There are many actors in this field and many initiatives, and finding solutions will require people from many different sectors to work together. […] We support the call for this issue to be one considered by ministers at the United Nations Environmental Assembly of UNEP in 2014. The universal membership of the assembly makes it an ideal place for ministers responsible for the environment to send a clear signal to the world on the implications of environmental crime for sustainable development, focusing in particular on the implications for poverty reduction».

I dette innlegget vises det til et møte om miljøkriminalitetsbekjempelse som skal avholdes i FNs miljøforsamling i Nairobi i juni 2014. Dette møtet er for medlemslandenes øverste ledere. Den norske klima- og miljøvernministeren skal, etter det ØKOKRIM kjenner til, delta her. ØKOKRIM ved Miljøkrimavdelingen har i et møte med Miljødirektoratet gitt innspill til hva vi mener er viktig å ta opp ved denne anledningen. Vårt hovedbudskap var at internasjonal miljøkriminalitet må bekjempes med tettere og bedre samarbeid over landegrensene. ØKOKRIM vil holde seg oppdatert om utfallet av møtet.

Etterretning og samarbeid

Det var mange tema som ble drøftet under INTERPOL-møtet i Nairobi, men særlig to tema var gjennomgående: etterretning og samarbeid. Det som skiller bekjempelse av miljøkriminalitet fra de fleste andre kriminalitetsområder, er at det fins flere ansvarsmyndigheter innenfor miljøkriminalitetsområdet. De forskjellige myndighetenes ansvarsområder vil variere fra land til land, men denne fragmenterte ansvarsstrukturen krever i større grad god dialog, god struktur og gode rutiner for samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Alle myndigheter som har et ansvar innenfor miljøkriminalitet må ta sin del av ansvaret, ha en klar rolleforståelse, en vilje og et ønske om å bekjempe miljøkriminalitet. Samarbeid må etableres som bærende suksesskriterium i strukturen og kulturen.

Om samarbeid, sa leder for INTERPOLs miljø­program, David Higgins, under konferansen i Nairobi, følgende; «vedlikehold og styrking av miljøsikkerhet krever en tverrfaglig respons, at man bringer sammen vitenskap, bærekraftig utvikling, bevaringsprogrammer, lovgivere og håndhevende myndighet. Samarbeidet mellom UNEP og INTERPOL reflekterer det globale fokuset på miljøsikkerhet og forpliktelser som blir generert for at alle sektorer kan jobbe sammen».

Det ble vektlagt at et godt samarbeid er viktig for god informasjonsflyt, som igjen er avgjørende for godt etterretningsarbeid. INTERPOL er opptatt av at landene må dele informasjonen de har om personer og selskaper som er involvert i miljøkriminalitet. Informasjonen skal oversendes INTERPOL på såkalte «Ecomessage»-skjemaer (dette finner man på INTERPOLs nettsider, red.anm.). Skjemaene sendes via landets lokale NCB (Kripos, red.anm.). På denne måten vil INTERPOL ha oppdatert informasjon om personer eller selskaper som driver med miljøkriminalitet, og de ulike landene får i sin tur nytte av denne informasjonen i sin etterforsking. Etterretningsinformasjonen INTERPOL vil samle, blir ikke bedre enn de ulike landenes bidrag. INTERPOL ønsker at medlemslandene i større grad skal ta i bruk etterretningsbasert etterforsking. Dette støttes av Politidirektoratet, som i innledningen til sin rapport «Nasjonal strategi for etterretning og analyse» fra 2007 uttaler at «strategiske og operative analyser skal gi ledelsen et godt beslutningsgrunnlag for effektive strategier og tiltak, samt best mulig utnyttelse av ressursene. Et viktig mål er å få hele politiorganisasjonen til å arbeide mer proaktivt og mindre hendelsesstyrt[...]».INTERPOL sier at dette fungerer når arbeidet er støttet av en standardisert, nasjonal etterretningsmodell, som tillater at politiet og andre relevante myndigheter, både nasjonalt og internasjonalt, kan dele informasjon. Hensikten er å senke barrierene for å fremme effektivitet og muliggjøre utarbeidelse av standardiserte prosedyrer og etablering av et godt samarbeidsmiljø.

For at den internasjonale miljøkriminalitetsbekjempelsen skal fungere, må man delta i det internasjonale samarbeidet. Godt internasjonalt samarbeid forutsetter igjen et tilsvarende godt nasjonalt samarbeid. Det er viktig at man samarbeider både internt i politiet og med andre relevante kontrollmyndigheter. Det må innarbeides gode rutiner for å involvere tilsynsmyndighetene i saker som omhandler miljøkriminalitet og vice versa. For norsk politi er dette blant annet omhandlet i politiloven, påtaleinstruksen, Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for 2013, Politidirektoratets miljørundskriv fra 2008, Riksadvokatens rundskriv om forurensning fra 1989 og arbeidsmiljøkriminalitet fra 1996.

En stor del av den alvorlige internasjonale miljøkriminaliteten er ifølge INTERPOL organisert. Det er derfor viktig at man også behandler miljøkriminalitet på linje med annen organisert kriminalitet. I Melding til Stortinget 2010–2011 (Meld. St. 7) Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats, er også samarbeid trukket frem som et av hovedområdene den tidligere – og nåværende – regjering og stortinget ved Justiskomiteen mener politiet bør ha hovedfokus mot i kampen mot organisert kriminalitet:

«Det kreves en mer helhetlig tenkning i og mellom politidistriktene. Konkret betyr det å styrke og effektivisere politienhetenes evne til å samhandle bedre, informere og utveksle informasjon/data bedre og anvende og analysere kriminalitets"data" bedre. Mer helhetlig tenkning innebærer også bedre samhandling over etatsgrenser, mellom særorgan og Politidirektoratet, og mellom politietaten og og kontrolletatene, for eksempel tollmyndighetene.»

Det er nødvendig med samarbeidsfora der man skaper en felles forståelse av hvordan man best skal bekjempe miljøkriminaliteten. Et eksempel på et slikt tverretatlig samarbeidsforum er Sentralt miljøforum. Det er Politidirektoratet som har ansvaret for gjennomføring av møter i dette forumet. I disse møtene kan politiet og andre relevante myndigheter på miljøområdet møtes og diskutere prioriteringer og målsetninger samt etablere samarbeidsordninger. Det siste sentrale miljøforumet ble holdt i 2012.

Tilsynsmyndighetene sitter med god kunnskap om regelverket innenfor de ulike saksområdene og vil kunne bidra med viktig informasjon om relevante personer eller selskaper. Det er viktig at politiet tar denne samarbeidsplikten på alvor, slik at sakene blir best mulig belyst og at tilsynene erfarer at det nytter å anmelde saker som kan omfatte miljøkriminalitet.

Det er også viktig at miljøkriminalitetsstatistikken blir så presis som mulig. I dag er en stor del av miljøkrimsakene å regne som forseelser (se egen artikkel, s. 30, red.anm.). Når man ser hvilket internasjonalt fokus miljøkriminalitet har og virkningen det har på vår livskvalitet, sikkerhet og bærekraftige utvikling, fremstår dette som et etterslep fra en annen tid. Miljøsakene må vies større oppmerksomhet i kriminalstatistikken.

Tid for handling

Det var mange ulike myndigheter som var representert på møtet i Nairobi, men deler av møtet var også åpent for NGO-er (non-governmental organizations, red.anm.), akademikere og privat sektor. Det ble blant annet på faunaområdet holdt mange interessante og viktige foredrag om hvordan kriminaliteten utøves, hvordan den blir forsøkt bekjempet og flere arters bekymringsverdige status. Det ble fremmet mange forslag fra flere av de ulike representantene i løpet av møtet. Noen deltagere etterlyste handling, og det ble sagt at vi «nå må slutte å snakke og begynne å handle» og «the plan needs to leave the paper». Flere av de artene vi forsøker å beskytte, er kritisk truet og hvis vi ikke handler nå, står de i fare for å bli utryddet. Den kritiske situasjonen til neshornene og elefantene var et gjennomgående tema under møtet, og det ble debattert hvordan man skulle angripe dette.

Debatten belyste hvor omfattende og kompleks denne kriminaliteten er. Kriminaliteten omfatter alt fra krypskyttere, mellommenn, transportører, bakmenn og markedets etterspørsel. Det er stor fortjeneste å hente fra produktene av mange av de truede artene. Vaktene risikerer livet for lav lønn, og bakmennene benytter seg av mer og mer sofistikerte og brutale måter å ta ut dyrene på, og smugle disse eller produkter av disse, over grensene. Ulovlig jakt skjer også ofte under dekke av å være lovlig, og det er et stort illegalt, globalt marked, med mange villige kjøpere av sluttproduktet, også i Europa (se artikkel «Hva foregår i vår bakgård?», av Pauline Verheij, Miljøkrim nr. 3, desember 2013). Bekjempelsen av denne typen kriminalitet krever derfor at landene samarbeider på bred front, og at alle medlemslandene bidrar i samarbeidet.

Også i Norge har vi mange arter som er sårbare og utrydningstruet, og som er underlagt handelsrestriksjoner gjennom den internasjonale CITES-regelverket. Det er viktig å være bevisst at også Norge har mange sårbare arter som kan være utsatt for ulovlig uttak.

Sluttdokument med viktige agendapunkter

Konferansen resulterte i et sluttdokument med tolv punkter, som var ment å skulle utrykke de synspunkter som kom frem under møtet. Dokumentet var ment å presentere «en refleksjon av de brede perspektivene og tankene til deltagerne». Dokumentet skisserte i hovedtrekk opp at det er viktig å etterleve internasjonale miljøavtaler og håndheve disse, at miljølovgivningen er essensiell for sikkerheten og en bærekraftig utvikling, at samarbeid internasjonalt og nasjonalt er viktig og nødvendig, og at man må utvikle forebyggende strategier og styrke miljøkriminalitetsarbeidet.

En grytidlig morgen dro Per Knut og jeg på safari i Nairobi nasjonalpark, som ligger rett ved bygrensen. Der vi fikk se både neshorn, giraffer, impalaer, gnuer, gribber og mange andre dyr, der de hører hjemme; på den afrikanske savannen. Hvis vi i fremtiden også skal få denne muligheten, er det viktig at vi flytter temaet miljøkriminalitet opp på agendaen og gir det den plassen som er nødvendig.


Sist oppdatert 10/04/2014




PDF av nyeste Miljøkrim: