Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2014 – politiet og statsadvokatene

Hvert år gir riksadvokaten ut et prioriteringsrundskriv. I årets rundskriv er miljøkriminalitet godt omtalt.

Det fremgår først og som tidligere år, at alvorlig miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet og arbeidsmarkedet) eller det ytre miljø (natur, forurensning, kunst og kulturminne) er en prioritert sakstype.

Videre står det i rundskrivet: «Arbeidet med å avdekke miljøkriminalitet skal videreføres.» Politiet har en sentral rolle for å redusere slik krim­inalitet gjennom rask etterforsking av brudd på miljølovgivningen. Rømming av oppdrettsfisk utgjør et alvorlig problem, og vil i enkelte tilfeller være alvorlig miljøkriminalitet. Manglende journalføring og uriktige rapporteringer til offentlig myndighet, blant annet om biomasse og omfanget av lakselus, utgjør i enkelte tilfeller også et alvorlig problem. Etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet har mange fellestrekk, og riksadvokaten tilrår at politimestrene vurderer å legge etterforskning av miljøkriminalitet til økoteamene slik at det blir rom for en viss spesialisering og kompetanseoppbygging. Det er en klar forutsetning at medarbeiderne i politiets økoteam i utgangspunktet skal skjermes mot andre oppgaver, og at teamene i hvert distrikt er samlokalisert.

Også handlinger rettet mot viktige marine bioressurser, herunder ulovlig, urapportert og uregulert fiske (uuu-fiske) kan i enkelte tilfeller karakteriseres som alvorlig miljøkriminalitet. Ulovlig avliving av ulv vil regelmessig måtte anses som alvorlig miljøkriminalitet, også om straffeloven § 152b ikke finnes anvendelig. Det samme vil kunne gjelde noen tilfeller av brudd på lovgivning som skal verne mot innførsel eller spredning av fremmede organismer. Lovbrudd ved avfallshåndtering vurderes å utgjøre den største trusselen innenfor forurensningskriminalitet, jf. ØKOKRIMs trusselvurdering for 2013–2014.

Samarbeid mellom politiet og miljøforvaltningen er viktig, for eksempel SNO, fylkesmennene og direktorat. Riksadvokaten understreker betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet. Alvorlige brudd og tilsidesettelser av sikkerhetsforskrifter og internkontrollrutiner skal møtes med strafferettslig forfølgning og reaksjon, selv om det ikke er inntrådt ulykke eller påvist skade. I rundskriv nr. 1/1996 har riksadvokaten understreket at alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet skal etterforskes grundig og med høyt tempo. Det må foreligge klare og praktikable arbeidsrutiner mellom politiet og andre offentlige myndigheter, som for eksempel Arbeidstilsynet.

Ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft kan – avhengig av omfanget – være alvorlig økonomisk kriminalitet som dekkes av riksadvokatens retningslinjer, jf. omtale foran av alvorlig organisert kriminalitet. Kampen mot sosial dumping er et viktig satsningsområde for myndighetene. Arbeidstilsynet har gjennom tilsyn og inspeksjoner avdekket uverdige forhold for utenlandske arbeidere i Norge. Tilsynet kan benytte egne sanksjoner mot brudd på allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Det er lagt opp til rask reaksjon ved bruk av slike sanksjoner. Det er bare de alvorligste tilfellene som nå politianmeldes. Politiet må effektivt følge opp de tilfeller som blir anmeldt, både gjennom rask behandling og adekvat reaksjon.


Sist oppdatert 10/04/2014




PDF av nyeste Miljøkrim: