Tingrett

Fengsel for ulovlig innførsel av fremmede arter og grovt bedrageri av rovilterstatningsordningen

TKISA-2013-137704 – Kristiansand tingrett

Kristiansand tingrett har dømt en sauebonde i Åseral til fengsel i ett år og tre måneder for grovt bedrageri av erstatningsordningen for rovviltskader på bufe og for grov miljøkriminalitet ved utsetting av fremmede svartelistede arter i norsk fauna, som blant annet mårhund og vaskebjørner.

Mårhunden er en særlig farlig smittebærer og -spreder av blant annet rabies og parasitter som også kan smitte til husdyr og mennesker. Mårhunden utgjør et stort problem i blant annet Finland, hvor det finnes cirka en million dyr i vill tilstand. Sauebonden holdt fire mårhunder, fire vaskebjørner, tre nesebjørner og to amerikanske ekorn (chip munks) på gården og lot dem yngle. Dersom dyrene hadde sluppet ut i norsk sørlandsnatur ville mårhundene og vaskebjørnene vært i stand til å spre seg raskt og yngle i stort antall i løpet av få år. Disse fremmede artene har evne til å fortrenge andre arter i stor grad og er altetende. Dersom de kommer opp i større antall utgjør de en stor trussel for alle våre fuglearter som legger reir på og nær bakken. Det gjelder flere av våre skogsfugler og sjøfuglene langs kysten. En vaskebjørn hadde påviselig rømt fra gården, om det gjaldt flere er fortsatt uvisst. Gårdbrukeren ble også dømt for flere tilfeller av inhuman jakt på rådyr.

Alle de fremmede artene som ble funnet på gården ble avlivet, og mårhundene og vaskebjørnene obdusert og sjekket for parasitter. Vaskebjørnene var infisert av en svært hardfør parasitt, Baylisascaris procyonis, som tidligere ikke er påvist i Norge. Denne parasitten kan smitte videre til andre dyr og mennesker hvilket har vekket bekymring hos veterinærmyndighetene. I verste fall kan spredning av parasitten (og andre som mårhunden er bærer av) gjøre at vi ikke kan bruke vår natur slik vi er vant til. Avføring og urin fra disse fremmede artene kan gjøre det utrygt å plukke bær og sopp eller å dyrke grønnsaker på friland. Sterke allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende i en slik sak, og retten var derfor «enig i at det må ilegges en streng straff for overtredelsene».

Straffereaksjonen mot bedrageriet på til sammen 680 937 kroner fra rovvilterstatningsordningen, er den første i sitt slag i Norge. Dommen er viktig vurdert mot at erstatningsordningen også gir direkte grunnlagstall for rovviltforvaltningen. Det var omfattende bevisførsel knyttet til bedragerispørsmålet og komplekse analyser av ulike driftsparametere ved tiltaltes sauedrift og fremsatte erstatningskrav.

Miljøkrimavdelingen ved ØKOKRIM bisto som medaktor i saken knyttet til innførselen av fremmede arter.

Dommen er rettskraftig.

Fengsel for ulovlig høsting av havørnegg

13-175645MED-DALA /13-175658MED-DALA – Dalane tingrett

To personer er dømt til henholdsvis 45 dager ubetinget og 21 dager betinget fengsel for å ha tatt et egg fra et havørnpar på Eigerøya i Eigersund. De tiltalte ble observert og tatt kort tid etter den ulovlige sankingen av politiet som var på oppsyn i området. Politiets raske reaksjon gjorde det mulig å legge egget tilbake i reiret.

Under ransaking på en av de tiltaltes bopel ble det funnet et havørnegg som var ulovlig sanket ved en tidligere anledning. På bakgrunn av DNA-analyser presentert under bevisførselen, la retten til grunn at havørnegget som ble funnet hjemme hos tiltalte stammer fra det samme havørnparet som det nye egget ble tatt fra.

Retten la videre til grunn at de to tiltalte var sammen om den straffbare handling. Begge hadde på selvstendig grunnlag gjort seg skyldig i «høsting eller annet uttak» av havørnegg uten tillatelse, blant annet annet gjennom å fire og heise hverandre ned skrenten til fjellhyllen hvor havørnreiret befant seg. Egget funnet på bopel ble gjenstand for inndragning.

En av de tiltalte har også kort tid forut for saken i Dalane tingrett blitt dømt for overtredelse av CITES-regelverket for ulovlig innførsel av 10 papegøyer.

Dommen er rettskraftig for én av de tiltalte.

Betinget fengsel for ulovlig innførsel av grå jaco papegøyer på CITES-II listen

13-156198MED-HALD – Halden tingrett

En av de tiltalte i Havørnegg-saken ble i desember 2013 av Halden tingrett dømt for ulovlig innførsel av i alt 12 grå jaco papegøyer (Psittacus erithacus), en art som står på CITES-II listen. Overtredelsen ble ansett som grov og foretatt under særlig skjerpende omstendigheter, hvilket ble et særskilt tema på grunn av at saken hadde blitt gammel og spørsmålet om foreldelse kom opp. Retten kom til at overtredelsen av både innførsle- og utførsleloven og tolloven var å anse som grov og foretatt under særlig skjerpende omstendigheter, blant annet som følge av at handlingen var overlagt og med vinnings hensikt. Ingen av overtredelsene i tiltalen var således foreldet.
Tiltalte kjente godt til CITES-regelverket og tok en kalkulert risiko. Med utgangspunkt i påstand om 30 dagers ubetinget fengsel ble straffen gjort betinget av hensyn til at saken var blitt gammel (november 2010). Saken er anket

Betinget fengsel for hensettelse av stort antall kjøretøy i naturen

TLARV-2013-144360 – TLARV-2013-144370 – Larvik tingrett

To tiltalte hadde hensatt en rekke lastebiler, busser, anleggsmaskiner og personbiler i naturen uten å foreta forsvarlig miljøsanering. Kjøretøyene ble ansett som «avfall», jf. forurensningsloven § 79 første ledd bokstav a, jf. § 28. Miljøfarlige stoffer kunne renne ut og føre til uopprettelige skader både på miljø og helse, og kan hope seg opp i levende organismer og gi langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Begge de tiltalte ble dømt til 45 dagers betinget fengsel og bot på henholdsvis 75 000 kroner og 50 000 kroner.

Det var også nedlagt påstand om inndragning i saken, dvs. av alle de hensatte kjøretøyene. Retten tok ikke påstanden om inndragning til følge med denne begrunnelse:

Retten har kommet til at kjøretøyene er å anse som «avfall». Av den grunn ser retten det som svært lite hensiktsmessig at søppel inndras til fordel for statskassen.

Når de tiltalte ikke har etterkommet pålegg om opprydning av avfall i henhold til forurensningsloven § 37, kan forurensningsmyndighetene administrativt sørge for iverksetting av opprydningstiltak med hjemmel i forurensningsloven § 74 første ledd. Kostandene til tiltakene kan etter dette kreves dekket av de tiltalte som eier avfallet, jf. forurensningsloven § 76 første ledd. Om kjøretøyene skulle inndras til det offentlige, og eiendomsretten går over, vil forurensningsmyndighetene ikke kunne kreve kostnadene til opprydningen dekket av de tiltalte.

Dette vitner om en pragmatisk tilnærming til problemstillingen fra rettens side og godt forankret i forurenseren-skal-betale prinsippet.


Sist oppdatert 10/04/2014




PDF av nyeste Miljøkrim: