– Ekte eller falsk?

Innen skriftgranskingsfaget er det historisk sus over saker som Dreyfus-saken, Lindbergh-saken og ikke minst Hitler-dagbøkene. Hamsun-dokumentene kan minne om nettopp forfalskningene av de sistnevnte. I begge tilfeller dreier det seg om historiske dokumenter, mye skrift og et svært omfattende sammenligningsmateriale. Den såkalte Hamsun-saken er en av de mest omfattende håndskriftsakene Dokument- og skriftseksjonen ved Kripos har arbeidet med de siste årene.

skriftprove_gransking

Tekst: håndgranskingsekspert Gunhild Isager, Kripos  /  Foto: Dokument- og skriftseksjonen ved Kripos

Generelt kan man si at det å forfalske håndskrevne, historiske dokumenter byr på mange utfordringer. Papir, skriveredskap, ortografi og selve utformingen av skriften må ligge tett opp til ekte dokumenter. Det er ikke umulig å lære seg en annens håndskrift, men det krever nitid øvelse og gode forbilder. Jo mer tekst som skal kopieres, desto vanskeligere er det å fullføre på en overbevisende måte. En signatur vil som regel være enklere å kopiere enn et brev. Nettopp det at Hamsun-dokumentene inneholdt store mengder håndskrevet tekst, gjorde saken spesiell.

Bakgrunnen for Hamsun-saken kan du lese om i artikkelen skrevet av Espen Østerud, men kort fortalt handler saken om en samling historiske dokumenter som ble solgt til håndskriftsamlingen ved Nasjonalbiblioteket. Disse dokumentene var angivelig skrevet av Knut Hamsun under og etter andre verdenskrig. Etter en stund ble det behov for å foreta en ny ekthetsvurdering av dokumentene. ØKOKRIM kontaktet da Dokument- og skriftseksjonen. I første rekke gjaldt anmodningen å sammenligne håndskriften med Knut Hamsuns egen håndskrift samt med skriftprøver fra en mistenkt.

De omstridte dokumentene bestod av i alt 18 ulike skriftstykker skrevet på papir av forskjellig kvalitet og størrelse. Blant annet fantes det flere papirlapper med sitater fra Hamsuns «På gjengrodde stier», et innmeldingsskjema til NS, en almanakk fra 1943 med diverse tekst samt et signert brev og kortere notater. Pap­iret gav inntrykk av å være gammelt, og kun to skriftstykker var skrevet med blekk, resten med blyant (se bilde 1).

I utgangspunktet ble materialet ansett som ekte, og det var følgelig av betydelig verdi. Det var derfor ikke aktuelt med en teknisk undersøkelse som ville ødelegge dokumentene, for eksempel analyse av papir eller blekk. Dette var undersøkelser som ble gjort i etterkant av skriftsammenligningen.

Sammenligningsmaterialet fra Knut Hamsun ble utlånt i original fra Nasjonalbiblioteket. Siden store deler av den omstridte skriften var kjent tekst fra Hamsun, viste det seg å være en enkel oppgave å finne gode skriftprøver. Det var mer tidkrevende å gå gjennom mer enn ett hundre sider med håndskrevet tekst, det være seg fra det håndskrevne manuskriptet eller de mange lappene med blyantnotater til «På gjengrodde stier», for å finne rett sitat.

Skriftprøvene fra mistenkte inneholdt diktat­prøver skrevet i forbindelse med saken samt et utvalg av notisbøker og notater. Problemet med disse prøvene var at de i all hovedsak viste mistenktes normalskrift, som langt fra minnet om Hamsuns normalskrift. Skrifttypene var med andre ord ikke sammenlignbare, og det var derfor ikke mulig å knytte mistenkte til det om­stridte materialet basert på skriftgransking. Notis­bøkene inneholdt likevel interessante notater sett i forhold til den videre utviklingen i saken.

skriftgransking_hamsunsaken_isager_1.jpg skriftgransking_hamsunsaken_isager_2.jpg
Bilde 1: Papiret brukt i saken gav inntrykk av å være gammelt, og kun to skriftstykker var skrevet med blekk, resten med blyant. Bilde 2: Sammenfattet endte skriftsammenligningen med at vi fant det sannsynlig at en annen person enn Knut Hamsun hadde skrevet de omstridte skriftstykkene. T.v. omstridt skrift. T.h. skriftprøver fra KH.

Det ble gjort en innbyrdes sammenligning av skriften i de omstridte dokumentene og konkludert med at disse kunne være utført av samme skriver. Videre ble skriften gransket opp mot prøvene fra Knut Hamsun. I det ytre viste den omstridte skriften overensstemmelser med skriftprøvene fra Hamsun, men det ble funnet uoverensstemmelser av avgjørende betydning når det gjaldt detaljer og variasjonsbredde. Hamsun kunne utforme ordet «jeg» på minst fem ulike måter i en kort tekst. I det omstridte materialet var det kun én konstant utforming av ordet, til tross for flere sider med tekst. I tillegg viste prøvene fra Knut Hamsun redusert skriveferdighet, noe som er å forvente tatt i betraktning hans alder og sviktende helse. Knut Hamsun ble født i 1859 og var altså en gammel mann da han skrev «På gjengrodde stier» i 1948. Skjelving og ustøe skriftlinjer er generelt vanskelig å etterligne, så også her. Sammenfattet endte skriftsammenligningen med at vi fant det sannsynlig at en annen person enn Knut Hamsun hadde skrevet de omstridte skriftstykkene, altså at Hamsun-dokumentene var falske (se bilde 2).

Ved kjøp og salg av historiske dokumenter er det viktig å dokumentere proveniens eller såkalt eierskapshistorikk. Etter hvert som saken utviklet seg, ble det framskaffet flere signerte salgskontrakter. Alle stammet fra personer tilknyttet et NS-miljø, men ingen av dem var lenger i live. Etter skriftsammenligning ble det konkludert med at disse ikke var ekte, men igjen var det vanskelig å knytte dem til mistenkte. Den tidligere nevnte notatboken til mistenkte inneholdt imidlertid flere prøver på et av navne­trekkene. Disse prøvene viste så stor grad av overensstemmelse med den omstridte signaturen at vi kunne trekke en sterk positiv konklusjon (se bilde 3).

skriftgransking_hamsunsaken_isager.jpg
 
Bilde 3: Skriftsammenligning fra signaturer til peroner tilknyttet et NS-miljø, var de ekte? Øverste signatur er fra de omstridte kjøpskontraktene fra et NS-miljø mens den nederste fra den mistenktes notisbok.

Skriftgransking

Skriftgransking forutsetter at enhver skrivekyndig person utvikler en egenartet håndskrift med trekk som gjør det mulig å gjenkjenne den. En håndskriftundersøkelse går ut på å sammenligne omstridt skrift med skriftprøver fra én eller flere skrivere.

For å kunne trekke en konklusjon med sannsynlighetsovervekt i den ene eller andre retningen er det nødvendig å ha tilfredsstillende skriftprøver. Den omstridte skriften og prøvene må være sammenlignbare. Det vil si at de må være utført i samme skriftform, være skrevet med samme skriveredskap på tilsvarende papir og være fra samme tidsperiode. Håndskrift er ikke statisk, men utvikles over tid og påvirkes av blant annet skriverens alder og helse.

Faget skriftgransking er ingen eksakt vitenskap. Det krever kunnskap om skrift, men bygger også på skjønn og erfaring. For å kvalitetssikre resultatet i en håndskriftsak blir materialet nøye gjennomgått av to uavhengige granskere ved Dokument- og skriftseksjonen. Den endelige rapporten fra seksjonen baserer seg på resultatet disse to er blitt enige om.   

Dokument- og skriftseksjonen ved Kriminalteknisk avdeling hos Kripos bistår politiet med følgende:

  • håndskriftundersøkelser
  • dokumentundersøkelser
  • trykkrilleundersøkelser
  • ekthetsvurdering av penger
  • undersøkelser av skadde papirer og dokumenter

Den kan også videreformidle andre dokumenttekniske undersøkelser som aldersbestemmelse/analyse av blekk, papir og lignende.

Les også denne utgavens artikkel «En notorisk forfalsker blir sirklet inn» av Espen Østerud.


Sist oppdatert 13/05/2015