Historisk fagseminar: Samarbeid og dyrepoliti

Et godt og effektivt samarbeid mellom politiet og Mattilsynet er nødvendig i bekjempelsen av dyrevelferds­kriminalitet. Med dette målet for øyet arrangerte Politidirektoratet, Mattilsynet og ØKOKRIM fagseminar om dyrevelferd i januar 2015.

dyreseminar_schjolden_hund_dyrevelferd.jpg

Tekst: spesialetterforsker og biolog Joachim Schjolden, ØKOKRIM

Fagseminaret ble avholdt på Scandic Oslo Airport Hotell på Gardermoen, og de omlag 100 representantene fra Mattilsynet, politidistriktene, politihøgskolen, statsadvokatembetene og ØKOKRIM ble ønsket velkommen av leder for miljøkrimavdelingen i ØKOKRIM, Hans Tore Høviskeland.

Seminaret besto av en åpen og en lukket del. Fram til lunsj på onsdag var media til stede og hørte innlegg fra ledelsen i landbruks- og matdepartementet, Justisdepartementet, Politidirektoratet og Mattilsynet samt dyrevelferdsorganisasjonene NOAH og Dyrevernalliansen. Resten av seminaret ble avholdt kun for politiet og Mattilsynet, og viet til en faglig gjennomgang av praktisk tilsyn, kommunikasjon i dyrevelferdssaker, lovverk, rettspraksis, etterforsking og dyrevelferd for husdyr, viltlevende arter og fisk i akvakultur.

Innledningsvis i den åpne delen ble deltakerne orientert om de politiske målsetningene fra Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister, og Hans J. Røsjorde, statssekretær i Justisdepartementet. Listhaug påpekte at regjeringen så alvorlig på overtredelser av dyrevelferds­loven og varslet en økt prioritering gjennom økt tilsyn overfor næringsvirksomheter knyttet til hold av dyr. Samtidig oppfordret Listhaug også Mattilsynet til å ta i bruk sine virkemidler i en tidlig fase, herunder overtredelsesgebyr ved lovbrudd. Røsjorde fokuserte i sitt innlegg på hvordan den nye politireformen vil gi mulighet til å opprette grupper med høyere kompetanse innen spesialområder, som for eksempel brudd på dyrevelferdsloven, og derigjennom bli bedre og mer effektive i håndteringen av slike saker.

Leder for Seksjon for Kriminalitetsbekjempelse i Politidirektoratet, Astrid B. Borge, viste til det store potensialet for suksess som kan nås gjennom et godt og effektivt samarbeid mellom Mattilsynet og politiet. Videre understreket Borge at det i denne sammenhengen vil være avgjørende at det utvikles nettverk som avstedkommer kompetanseheving i begge etatene. Borge informerte også om pilotprosjektet i Sør-Trøndelag som tar sikte på å finne en modell for best mulig håndtering av brudd på dyrevelferdsloven. Prosjektet har fått navnet «Dyrekrim», og vil legge vekt på samarbeidsformer, kompetanseheving, bevissikring, gode rutiner for saksflyt, samt rolleforståelse i samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet.

Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, gjorde rede for det stadig økende engasjementet rundt velferd for dyr i Norge, og at publikum har store forventninger til at Mattilsynet viser handlekraft, og er raske i håndteringen av dyrevelferdssaker. I dette ligger noe av utfordringen til Mattilsynet som også må ta hensyn til forvaltningsregelverk og dyreeieres rettigheter, samtidig som de kontinuerlig arbeider mot å bli mer effektive. Fjetland påpekte at det ikke er behov for noen nye etat som håndterer dyrevelferd, men understreket samtidig viktigheten av at dette seminaret leder til et styrket samarbeid mellom politiet og Mattilsynet så vel sentralt som ute i distriktene (se også intervju med Fjetland
i Miljøkrim 03/14).

Siri Martinsen, som er leder i NOAH (for dyrs rettigheter), fokuserte i sitt foredrag på viktigheten av å se dyr som individer i stedet for eiendeler – også i rettslig sammenheng, og mente dette kunne forklare hvorfor mange saker om dyrevelferd blir henlagt. NOAH anmeldte 86 saker i 2014 hvorav 34 er henlagt, 6 har endt med dom eller avventer dom, mens 46 saker fremdeles er under etterforsking. Martinsen presenterte dessuten eksempler på forskningsresultater som viser at de som utøver vold mot mennesker ofte har utøvet vold mot dyr tidligere, og understreket på denne måten viktigheten av å ta dyremishandling på alvor. Avslutningsvis etterlyste NOAH en kompetanseheving hos poli­tiet vedrørende dyrevelferd slik at man oppnår bedre etterforsking og iretteføring av saker, samt at det opprettes et dyrepoliti for å ivareta en varig prioritering.

Til slutt i den åpne delen av seminaret ble ordet gitt til jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, som også tok til orde for å styrke dyrs stilling i lovverket, men pekte samtidig på flere momenter som har kommet på plass de siste årene, som for eksempel lovfesting av dyrs egenverdi, et utvidet og mer helhetlig voldsbegrep og oppheving av taushetsplikten slik at helsepersonell nå kan varsle Mattilsynet eller politiet dersom det oppdages forhold som gjør at dyr lider. Dyrevernalliansen stiller ikke et absolutt krav til opprettelse av et «dyrepoliti», men det er under forutsetning av at det kommende samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet fungerer godt. Kleveland fremhevet viktigheten av at det nye samarbeidet vil lede til at det etableres rettspraksis gjennom prinsipielle saker slik at man oppnår en avklaring i forhold til sentrale begreper; hva definerer velferd for dyr, og hva er lovens nedre grense for akseptabel dyrevelferd. Kleveland var også opptatt av at samarbeidet skal lede til at flere dyrevelferdssaker prioriteres høyere hele veien frem til en eventuell domfellelse, og at straffenivået for alvorlig kriminalitet etter dyrevernloven skjerpes.

Etter lunsj startet den lukkede delen av seminaret, og først ut var Hilde Bremnes, påtroppende direktør i avdeling for planter og dyr i Mattilsynet, som viste tilhørerne hva som ofte møter ansatte når de er ute på tilsyn i regi av Mattilsynet. Dette er en krevende jobb, ikke bare på grunn av de mange dyretragediene de møter, men også fordi vanskjøtsel av dyr ofte har bakenforliggende årsaker hos mennesker som på en eller annen måte har det vanskelig i sin hverdag. De som er på tilsyn må derfor kunne ikle seg flere roller enn det det vil si og kun være tilsynsmyndighet, samt kunne vurdere hvilke situasjoner som utløser et behov for bistand fra politiet. Mattilsynet har vide fullmakter, og flere virkemidler de kan ta i bruk avhengig av hvor alvorlige overtredelsene er – fra å gi informasjon om hvilke plikter en dyreeier har, til å legge ned forbud mot dyrehold. I tillegg har Mattilsynet anledning til å ilegge overtredelsesgebyr. Det er kun ved grove brudd på regelverket at Mattilsynet skal velge å anmelde saker til politiet. Men selv om politiet overtar en sak kan det fortsatt være behov for en forvaltningsmessig oppfølging, og i disse tilfellene er det viktig at det er et godt og nært samarbeid mellom politiet og Mattilsynet. Bremnes påpekte at et slikt samarbeid bør ha som mål at Mattilsynet skriver flere og bedre anmeldelser, samtidig som påtalemyndighetens etterforsking og irette­føring av saker blir mer effektiv.

Morten Lundén, politiadvokat i Østfold Politidistrikt, presenterte arbeidet knyttet til saken om det såkalte hundedrapet i Moss. Bakgrunnen for saken var at hunden Lukas ble avlivet natt til 17. juli 2014 ved at halsbåndet til hunden ble bundet fast til et betongrør som deretter ble kastet i vannet fra Krapfossbrua i Vålervegen i Moss kommune. Hunden ble oppdaget av forbipasserende den 20. juli som meldte fra til politiet. Under etterforskingen ble hunden identifisert ved at den hadde en ID-kontrollbrikke, samt gjennom en salgsannonse på nettet. Obduksjonsrapporten kunne konkludere med drukning som dødsårsak, samt at hunden hadde andre fysiske skader som følge av avlivningen. Videre ble det lagt til grunn en sakkyndig uttalelse fra Veterinærinstituttet om de fysiske og psykiske lidelser en slik avlivningsmetode har for dyr. Mistenkt i saken, som hadde meldt seg selv og erkjent forholdet, ble tiltalt etter Dyrevelferdslovens §37, annet ledd, jf. § 12, første og annet ledd for å ha avlivet og håndtert dyr i forbindelse med avliving på en ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og etter Dyrevelferdsloven § 37 første ledd jf § 14 første ledd bokstav a, for å ha utøvd vold mot dyr. Begge overtredelsene ble dessuten ansett som grove fordi det ble lagt vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. I Moss tingrett ble den tiltalte mannen dømt til 6 måneders fengsel, og fradømt retten til dyrehold i 10 år.

Dyrevelferd er naturligvis også viktig på andre områder som husdyrhold og under jaktsituasjoner. Spesialetterforsker i ØKOKRIM, Joachim Schjolden, presenterte gjeldende kunnskap omhandlende fisks kognitive kapasitet, og gjennom dette finnes vitenskapelig belegg for at fisk må håndteres som etiske subjekter i kommersielt oppdrett. I løpet av de siste tiårene er det publisert vitenskapelige arbeider som viser at fisk ikke bare har de fysiologiske forutsetningene til å registrere smerte og ubehag, men at fisk har en subjektiv opplevelse av smerte. Videre kan det se ut til at fisk har kapasitet til å integrere informasjon på en slik måte at de bevisst kan koble utfallet av endret adferd til de forutforliggende hendelsene som utløste endringen i adferd. Dette forteller oss at det ikke er urimelig at fisk omfattes av det samme lovverket som regulerer håndtering av andre husdyr.

Som avslutning av første dag av fagseminaret, gav seniorrådgiver Anne-Grethe Danielsen i Mattilsynet, oss et innblikk i hvordan media kan fremstille saker som omhandler dyrevelferd. Det ingen tvil om at dette representerer en økt utfordring for de som arbeider i dette feltet. Dette synliggjøres blant annet av at antallet saker i media, som omhandler dyrevelferd i tilknytning til Mattilsynet, har økt med en faktor på drøyt 10 i løpet av 10 år. Verken Mattilsynet eller politiet skal forsøke å kontrollere media, men Danielsen påpeker at et godt samarbeid med media er viktig for å oppnå et korrekt og balansert bilde. Ved å være tilgjengelig og ryddig overfor media kan man bli en foretrukket kilde til informasjon, og derigjennom unngå spekulasjoner og at meningsmotstandere får dominere. Dette er kanskje spesielt viktig overfor publikum med tanke på å bygge tillit til tilsyns- og påtalemyndigheten i dyrevelferdssaker.

Politiadvokat i ØKOKRIM, Inge Svae-Grotli, innledet den andre dagen av seminaret. I sitt innlegg redegjorde Svae-Grotli for det regeleverk som regulerer dyrevelferden til viltlevende arter og i forbindelse med jakt og fangst. Naturmangfoldloven, viltloven og dyrevelferdsloven har formål og bestemmelser som dels er sammenfallende og dels utfyller hverandre. Straffesaker som er knyttet til utøvelse av jakt og fangst kan ofte være utfordrende å etterforske, ikke bare på grunn av behovet for fagkunnskap om naturen, men også fordi man kan møte til dels lukkede miljøer – kanskje særlig i forbindelse med ulovlig jakt på rovdyr. I slike straffesaker er det viktig å nedlegge påstand om rettighetstap for jakt og fangst og inndragning av våpen og utstyr, samt forbud mot aktiviteter etter dyrevelferdsloven § 33 annet ledd (for eksempel om hundehold), da dette er et område hvor enkeltsaker kan få stor allmennpreventiv virkning gjennom at overtredere opplever slike forhold som det største ondet.

Marius Stub, advokat hos Regjeringsadvokaten, redegjorde for rettslige dilemmaene som kan oppstå i kjølvannet av tilsynsforvaltningens samarbeid med politi og påtalemyndighet. Bakgrunnen for dette er at håndhevingen av reguleringslovgivningen kan skje enten sivil- eller strafferettslig. Spørsmålet blir hvilke muligheter eller begrensninger som oppstår ved et slikt samarbeid – og hva med taushetsplikten? Denne problemstillingen ble grundig gjennomgått av Stub. Det er i realiteten ikke mange begrensninger i et tett samarbeid mellom etatene, så lenge man er bevisst hvilken rolle Mattilsynet og politiet har på hver sine områder. Mattilsynets alminnelige taushetsplikt gjelder for eksempel ikke overfor politiet i forbindelse med aktuelle straffesaker. Opplysninger politet mottar fra Mattilsynet må politiet håndtere innen for sine rammer av straffeprosessen. Det bør ligge til rette for at Mattilsynet og politiet i fremtiden kan gjøre en enda bedre jobb med å ivareta dyrevelferden i Norge.

Forsker og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell, som også har vært med å skrive kommentarutgaven til dyrevelferdsloven, avsluttet den dyrefaglige delen av seminaret med sitt innlegg om velferd i norsk husdyrhold. Mejdell la vekt på at velferd må vurderes på individnivå, og at det krever omfattende kunnskap om hva som er god velferd for den enkelte art. Man kan likevel trekke frem noen generelle prinsipper om god velferd for alle dyr, nemlig at de har intakte biologiske funksjoner som gjenspeiles i god helse, normal adferd og utvikling. At de i størst mulig grad gis muligheten til å leve et naturlig liv gjennom artstypisk adferdsutfoldelse, og at de dermed har en subjektiv opplevelse av at de mestrer sitt miljø. Ut i fra disse prinsippene er dyrevelferden ofte bedre i Norge sammenliknet med andre land, men det finnes unntak – både med tanke på individuelle dyreholdere, og de produksjonsmetodene for enkelte arter som ikke gir rom for naturlig adferd, eller går på bekostning av biologisk funksjon. Mejdell påpekte også muligheten for større utfordringer knyttet til dyrevelferd i fremtiden; i et samfunn hvor kunnskapen om, og kravet til, god dyrevelferd øker side om side med kravet til økt produksjonseffektivitet.

Hans Tore Høviskeland, leder for Miljøkrimavdelingen i ØKOKRIM, avsluttet seminaret med et innlegg om straffeutmåling i dyrevelferdssaker. Høviskeland viste til at det ikke er omfattende rettspraksis på området grunnet at loven først trådte i kraft 1. januar 2010, men at det likevel har vært et tydelig klimaskifte etter 2010. Der det før ble reagert med betingede straffer og bøtelegging, er det nå flere eksempler på ubetingede fengselsdommer og til dels langvarige aktivitetsforbud. Samtidig med et skarpere fokus på dyrevelferd fra allmenheten, som krever strengere reaksjoner mot brudd på dyrevelferdsloven, har Riksadvokaten påpekt viktigheten av at alvorlige saker etterforskes selv om de ikke faller inn under de spesielt prioriterte sakstypene. Videre slår Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) pkt. 2.4.8.4 fast at straffverdigheten i grov dyremishandling tilsier at strenge straffer bør idømmes.


dyrevelferd_sitat_bredde_seminar.jpg

Fagseminaret har vært en viktig møteplass og starten på et større og bedre samarbeid mellom Mattilsynet og politiet og en plattform for Regjeringens lansering av Norges første dyrepolitiprosjekt. ØKOKRIM bidrar også inn i prosjektet. Miljøkrim 3/2014 ble også viet til temaet dyrevelferd og kriminalitet mot dyr.


Sist oppdatert 13/05/2015