Høyesterett slår ned på juks med rapportering

Produksjonssjefen i et oppdrettsselskap ble dømt til 60 dagers fengsel, 30 av disse ubetinget, for feilinformasjon til Mattilsynet om lakselustellinger og om størrelsen på merdeposer.

lakeslus_laks_juks_rapportering_slettemoen.jpg

Tekst: statsadvokat Aud Ingvild Slettemoen, ØKOKRIM  /  Foto: illustrasjon fra Schram, 1993 og foto fra Shutterstock

I dom 19. januar 2015 (Rt. 2015 s. 44) fremhever Høyesterett at oppdrettsnæringen har en særlig forpliktelse til å etterleve regelverket for å beskytte naturinteressene som berøres av næringen:

Myndighetene har de siste tiår tillatt en sterk vekst i oppdrettsnæringen på tross av de miljøproblemer som følger med virksomheten. Som lagmannsretten påpeker innebærer dette at oppdretterne til egen vinning er gitt rett til bruk av allmennhetens naturmiljø og ressurser, og det følger utvilsomt av dette en særlig forpliktelse til å overholde forutsetninger og begrensninger som offentlig myndighet har satt for virksomheten.

Den betydelige vekst i oppdrettsnæringen er blitt tillatt med den uttalte forutsetning at utviklingen skal være bærekraftig, og at det gjennomføres tiltak som reduserer rømming av laks og spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg. Situasjonen i oppdrettsanleggene følges også fortløpende med sikte på å kunne pålegge ekstraordinære tiltak når dette anses påkrevd.

Etterlevelse av regelverket, også med hensyn til rapportering, har avgjørende betydning for de naturinteresser som berøres, og det er en grunnleggende forutsetning for norsk fiskeripolitikk på dette området at virksomheten skal være bærekraftig. Det følger blant annet av dette at lakselusproblemet må holdes under kontroll.

Videre sier Høyesterett i dommen:

Kontroll med lakselusproblemet er dermed også en forutsetning for at havbruksnæringen skal kunne videreføres i det omfang den har fått, og for at veksten i næringen skal kunne videreføres. I den vekststrategi som den nåværende regjering bygger på, er kontroll med lakselusproblemet også en grunnleggende forutsetning, og regjeringen legger opp til en kraftig skjerpelse av kravene på dette området. Manglende etterlevelse av offentlige pålegg i denne sammenheng kan dermed få store konsekvenser også for næringen selv.

Både hensynet til miljøet og til næringen tilsier dermed at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt på forsettlige overtredelser.

Med denne dommen har Høyesterett sendt et tydelig signal om at forsettlig feilrapportering av lakselus og andre forsettlige overtredelser av reglene for oppdrettsnæringen for å beskytte miljøhensyn, er å anse som alvorlig miljøkriminalitet.

Saken gjaldt tiltale mot produksjonssjefen i et oppdrettsselskap og omfattet tilsammen fem tilfeller av uriktig rapportering av lakselus i løpet av en seksmåneders periode i 2010–2011, samt flere tilfeller av uriktig rapportering om størrelsen på merdene.

Selskapet ble ilagt et forelegg på 2,3 millioner kroner 1. oktober 2013 for disse forholdene og for manglende internkontroll i den forbindelse. Forelegget ble vedtatt av selskapet 5. november 2013 og omfattet også to tilfeller av rømming som fant sted i 2010.

Samtidig med forelegget ble det tatt ut tiltale mot selskapets produksjonssjef, som var den ansvarlige for feilrapporteringen. Hovedforhandlingen i Alta tingrett var berammet til mars 2013, men produksjonssjefen valgte å komme med en uforbeholden tilståelse rett før saken startet. Alta tingrett avsa dom i tilståelsessaken 25. mars 2014, der tiltalte ble idømt betinget fengsel i 75 dager samt NOK 20 000 i bot. Etter anke fra ØKOKRIM over straffutmålingen skjerpet Hålogaland lagmannsrett straffen til 90 dagers fengsel, hvorav 30 dager betinget. Høyesterett reduserte altså straffen til 60 dagers fengsel, der 30 dager av straffen ble gjort betinget.

I den forbindelse viste Høyesterett blant annet til at det i straffutmålingen er tatt hensyn til at tiltalebeslutningen i saken kan innebære en skjerpet holdning til overtredelser av denne typen. Det innebærer, slik artikkelforfatteren leser dette, et signal om at fremtidige saker som omhandler straffeloven § 166, vil bedømmes noe strengere, ut fra prinsippet om en gradvis skjerping av straffenivået gjennom rettspraksis i slike tilfeller.

Den uriktige lakselusrapporteringen ble avdekket da Mattilsynet på inspeksjon på anlegget i april 2011 oppdaget to tilfeller av feilrapportering om lakselus fra januar 2011. ØKOKRIM valgte å etterforske saken for å avdekke om det dreide seg om et enkeltstående tilfelle, eller om en mer systematisk feilrapportering. Etterforskingen viste at tiltalte ved flere anledninger hadde rapportert resultatet av lakselustellinger til Mattilsynet, til tross for at det ikke forelå slike lakselustellinger. Formålet med feilrapporteringen var å skjule for Mattilsynet at selskapets rutiner for telling og rapportering av lakselus hadde sviktet.

Omstendighetene rundt feilrapporteringen er beskrevet av Høyesterett:

Domfelte hadde som produksjonssjef i X AS en sentral rolle i selskapets manglende etterlevelse av de rammer som var satt for virksomheten. Hun rapporterte over tid ved en rekke anledninger uriktige data til kontrollmyndigheten. Ved hennes rapportering unngikk selskapet kostnadene ved de pålegg som ville ha kommet om hun hadde rapportert i samsvar med de faktiske forhold. Selv om hun, på grunn av egne erfaringer og manglende omtale av lakselussituasjonen i veterinærrapporter, mente at det ikke var grunnlag for å tro at det var noe problem med lakselus, en formodning som det på grunn av senere tellinger må antas var riktig, må det legges til grunn at det objektivt sett var en risiko for at hennes antakelser ikke ville slå til. Dette følger allerede av forskriftens krav om at det skulle telles hver 14. dag.

For øvrig omfattet tiltalen også tiltale etter matloven § 28 for feilrapportering av størrelsen på merdene, nærmere bestemt fire tilfeller der vedkommende forsettlig hadde rapportert inn for høyt kubikkinnhold i merdeposene for å unngå pålegg fra Mattilsynet om at biomassen i merdene måtte reduseres ved flytting eller slakting. Bakgrunnen for dette var at den teoretiske beregningen av tettheten i merdene ellers ville gitt som resultat at grensen på 25 kilo per m3 var eller ville bli overskredet, noe som ville medført en plikt til tiltak. I denne forbindelse presiserte Høyesterett at det er den biomassen (antall kilo fisk i merda) som selskapet faktisk la til grunn, og rapporterte inn, som er av betydning her, og at det er uten betydning for vurderingen av forholdets straffverdighet «hvor stor biomassen kan antas å ha vært på grunnlag av senere konstatert faktisk slaktevekt».


skjemaaltinnlakselus.jpg Foto: Forekomst av lakselus skal ukentlig rapporteres til Mattilsynet. Rapporteringen skal være basert på faktiske og kontrollerbare tellinger av minst halvparten av merdene i et akvakulturanlegg, hvor antallet lus telles på enten 10 eller 20 fisk, avhengig av tidspunktet på året. Fra disse tellingene beregnes et snitt som legges til grunn for samtlige fisk i anlegget. Ved neste telling plikter oppdretter å telle den andre halvparten av anlegget slik at snittallene over flere tellinger blir representative for anlegget. Det er snitttallet for anlegget som rapporteres, og dette gjøres via eget skjema i Altinn.

Dette er den første saken om feilrapportering i oppdrettsnæringen. Det er også første gang straffeloven § 166 anvendes på uriktig informasjon i denne typen innrapportering til tilsynsmyndighetene. Bakgrunnen for at ØKOKRIM valgte å tiltale den uriktige lakselusrapporteringen etter straffeloven § 166 og ikke etter matloven § 28 var først og fremst at det følger av matloven § 28 første ledd første punktum at den kommer til anvendelse bare «såfremt forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse». ØKOKRIM ønsket videre å fremheve alvorligheten ved forholdene, gjennom en tiltale om falsk forklaring.

Etter ØKOKRIMs syn var sakens kjerne at tilsynsmyndigheten gjennom en slik feilrapportering hindres i å utøve den type kontroll av næringen som er deres oppgave, og som er bestemt for å ivareta viktige miljøhensyn, og særlig hensynet til villaksen.

Det alminnelige utgangspunktet for straffutmålingen etter tidligere rettspraksis om straffeloven § 166 er at overtredelser skal føre til ubetinget fengsel med mindre det foreligger særlige formildende omstendigheter. I denne saken for Høyesterett argumenterte forsvareren med at anvendelsen av straffeloven § 166 ikke skulle føre til noen strengere straff enn om matloven § 28 var blitt anvendt, men Høyesterett uttaler i dommen at de ikke er enig i det, men at anvendelsen av straffeloven § 166 i denne saken innebærer en skjerpet holdning.

Forsvareren har med styrke gjort gjeldende at anvendelsen av straffeloven § 166 ikke kan føre til strengere straff enn om straffebestemmelsen i spesiallovgivningen var blitt anvendt, og har i den forbindelse særlig vist til praksis i tilknytning til feilrapportering etter havressursloven. Jeg er ikke enig i dette.

Opplysningene for Høyesterett om den påberopte praksis er ufullstendig, og en rekke av de påberopte saker synes å gjelde feilrapportering som er ansett som uaktsom. Den manglende dokumentasjon på anvendelse av ubetinget fengsel ved forsettlig feilrapportering både på det aktuelle og tilgrensende områder, gjør imidlertid at jeg ikke finner å kunne se bort fra at tiltalebeslutningen i saken kan innebære en skjerpet holdning til overtredelser som dem den domfelte har gjort seg skyldig i. Det må etter mitt syn tas et visst hensyn til dette ved straffutmålingen.

Etter denne dommen er det også klart at forsettlig feilrapportering av fiskeriaktiviteter etter havressursloven også kan subsumeres etter straffeloven § 166, og at det vil medføre en skjerping av straffen sammenliknet med bruk av spesiallovgivningen. Når det gjelder straffutmålingen i denne saken, er det også viktig å merke seg at det var en tilståelsessak, og at det i formildende retning ble vektlagt at saken skrev seg noe tilbake i tid.


kontroll_lakselus.jpg Foto: Som del av veksten og profesjonaliseringen av oppdrettsnæringen, har det blitt utviklet avanserte dataverktøy til å styre og overvåke hele oppdrettsprosessen fra smolt til slakteferdig fisk. Fishtalk er et slikt profesjonelt verktøy, som også kan benyttes i forbindelse med telling og rapportering av lakselus. I etterforsking av oppdrettsaker er det derfor nødvendig å skaffe seg en viss oversikt over de dataverktøy som benyttes av aktørene. Databeslag fra slike verktøy kan gi viktig informasjon og bevis.

Lakselus
Lakselus (Lepeoptheirus salmonis) er ikke bio­logisk sett en lus (som er et insekt), men derimot et krepsdyr som lever av å beite på laksens hud. Fisk med mye lakselus får sår, som igjen kan bli innfallsport for bakterier og virus. Fisken får også problemer med å opprettholde vann- og saltbalansen ved at vann lekker ut og salter inn gjennom sårene. Kilde: laksefakta.no

Sist oppdatert 13/05/2015