Evig eies kun det tapte?

Bilder fra den bevisste ødeleggelsen av helt unike kunst- og kulturskatter i Syria og Irak er urovekkende og ubehagelige å se på. Ethvert kulturminne er unikt. Blir det ødelagt, er det borte for alltid. Forsvinner kulturminnet, forsvinner samtidig viktige verdier for vår nåtid og fremtid samtidig som kilden til kunnskap, bruk og opplevelse for kommende generasjoner blir borte.

kantslatt_langstein_torseter_bredde.jpg

Tekst: politiadvokat Margrete Torseter, Salten pd & politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM   /  Foto: politiet/vfk

Kulturminner er også under press i Norge, noen ganger etter bevisste ødeleggelser, men altfor ofte på grunn av manglende kunnskap om beskyttelseslovgivningen eller svikt i rutiner og holdninger. Sakene om Langsteinen og gravingen ved Oseberghaugen er triste vitnes­byrd på dette.

Langsteinen

Nord-Norges største bautastein måtte gi tapt for en kantslåttemaskin, etter å ha stått på samme sted i minst 1500 år. Foretaket som stod for kantslåtten, ble bøtelagt med 200 000 kroner.

Langsteinen var med sine seks meter Nord-Norges største bautastein. Den hadde stått på samme plass siden jernalderen (fra 500 år f.Kr. til 500 år e.Kr.) da Steig Transport AS i juni 2014 fikk i oppdrag å drive kantslått langs fylkesveien på Engeløya i Steigen kommune, nord i Nordland. Foretaket hadde en fireårskontrakt med Mesta AS, som er ansvarlig for veivedlikeholdet av FV638. Langsteinen er godt merket og et velkjent kulturminne – ikke minst lokalt.

16. juni 2014 skulle en maskinfører fra Steig Transport kantslå langs FV638. Foretaket hadde da bare to dagers erfaring med slikt arbeid etter kontraktsinngåelsen, og maskinføreren brukte en hjullaster med et Slagkraft klippeaggregat påmontert armen på hjullasteren. Gresset ble slått i flere rader ut fra veien. På den tredje raden skulle det klippes forbi Langsteinen, og i forbindelse med det knakk den rett under bakkenivå, falt og delte seg i tre deler. Skadene anses for å være uopprettelige, og det er fortsatt ikke klart hva som skal skje med bautasteinen. Per våren 2015 ligger den sånn den veltet.

Forholdet ble anmeldt av Nordland fylkeskommune juli 2014. Allerede i oktober var Steigen lensmannskontor og Økoteamet i Bodø i samarbeid ferdig med å etterforske saken. Den ble oversendt Statsadvokatene i Nordland med innstilling i november samme år. Det var kun Mesta som var anmeldt, men både maskinfører og underentreprenør Steig Transport AS fikk etter hvert status som mistenkt. Arbeidende styreleder og hovedeier i Steig Transport uttalte i avhør at de var klar over at det kunne være vanskelig å operere maskinen med armen utstrakt til 4 meter eller mer. Langsteinen stod 4,5 meter fra veien.

Om bautasteinen knakk som følge av sammenstøt mellom klippeaggregatet og Langsteinen, eller om årsaken var vibrasjoner i bakken som følge av at aggregatet ble satt ned for nært Langsteinen, er ikke avklart. Andre årsaker kunne imidlertid utelukkes, og det var derfor ikke nødvendig å fastslå årsaken nærmere. Det som imidlertid er klart, er at Langsteinen har tålt mye i løpet av de minst 1500 årene den stod på samme sted frem til 16. juni 2014. Underveis i etterforskingen ble det blant annet foretatt en enkel undersøkelse for å sjekke eventuelle vibrasjoner slike maskiner kan lage i bakken. Et par klikk innom Steig Transport AS’ hjemmesider ga også nyttig informasjon om maskinpark mm.

I tråd med politiets innstilling besluttet Statsadvokatene i Nordland i februar 2015 å utstede et forelegg på 200 000 kroner mot Steig Transport AS for overtredelse av kulturminneloven § 27 første straffalternativ jf. § 3 første ledd. De ble også pålagt å betale erstatning til Nordland fylkeskommune på cirka 25 000 kroner for fylkeskommunens utgifter til arkeologiske undersøkelser osv. etter skaden.

Grunnlaget i forelegget er beskrevet slik: «Mandag 16. juni 2014, på Engeløya i Steigen kommune, og i forbindelse med kantslått langs FV638, benyttet foretakets ansatte en maskin for kantslått/gressklipping rundt bautasteinen Langsteinen, som var egnet til å skade og/eller ødelegge Langsteinen. Steinen er et automatisk fredet kulturminne og del av et gravfelt fra jernalderen (ID 37742 i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden). Under bruk av den aktuelle kantslåttmaskinen på aktuelle dato oppstod det sammenstøt mellom bautasteinen og maskinen som gjorde at bautasteinen knakk rett under bakkenivå, falt og ble delt i tre, og/eller maskinen ble satt ned så nært Langsteinen at vibrasjoner i grunnen fikk de samme følgene.»

Saken mot oppdragsgiver Mesta og maskinføreren ble i tråd med politiets innstilling henlagt etter bevisets stilling. Steig Transport har i skrivende stund ikke tatt stilling til om forelegget vedtas, eller om det blir en rettsrunde.

evig_eies_oseberghaugen_bredde.jpg

Oseberghaugen

Tønsberg kommune iverksatte gravearbeider et par hundre meter fra Norges mest kjente gravhaug og kulturminne, som kommuen hadde søkt verdensarvstatus for. Kommunen ble bøtelagt med 1,5 millioner kroner.

Gravhaugen og historien om Oseberghaugen og Osebergskipene er kanskje en av de viktigste og betydningsfulle vi har fra vikingtiden, både nasjonalt og internasjonalt. Vikinghistorien er en del av vår historiske identitet. Oseberghaugen og kulturmiljøet er en bærer av denne identiteten og derved med på å skape tilhørighet.

I en transnasjonal søknad om å få Oseberghaugen og dets kulturmiljø inn på UNESOCOs verdensarvliste, står Tønsberg kommune oppført som en av søkerkommunene. Det er ingen grunn til å tvile på kommunens oppriktige intensjon om å bidra til dette og til å beskytte kulturminnet. Likevel klarte kommunen å igangsette omfattende gravearbeider i det samme området uten å involvere Fylkeskommunen og den fagkyndigheten de besitter. Det ble heller ikke innhentet samtykke som kommunen plikter å gjøre, før igangsetting av denne type tiltak i et kulturhistorisk unikt område som dette.

Det var også representanter fra Fyllkeskommunen som oppdaget den ulovlige gravingen og anmeldte forholdet. Da først etter å ha gitt en advarsel, men uten at dette gjorde at kommunens folk endret sin tilnærming til gravearbeidet. En kullgrop fra vikingtiden ble derved påviselig ødelagt. Andre skader har sannsynligvis også blitt påført på grunn av den store omveltingen av den øverste delen av jordsmonnet i gravetraseene. Kulturmiljøet rundt Oseberghaugen og i Slagendalen er i ferd med å bli geoskannet, og fremtiden vil vise hva mer som har blitt ødelagt eller ikke. I så måte er det viktig å minne om at kulturminneloven oppstiller straffansvar for «tiltak som er egnet til å skade, ødelegge [...] eller fremkalle fare for at dette kan skje»,
jf. § 3 jf. § 27. Offentlige organer har i tilegg en meldeplikt etter § 25 foruten den helt sentrale undersøkelsesplikten som følger av § 9.

ØKOKRIM ila kommunen en bot stor kroner 1,5 millioner etter at saken ble overatt fra Vestfold politidistrikt. Grunnlaget i forelegget er beskrevet slik:

«I tidsrommet onsdag 2. januar til torsdag 23. mai 2013 i Slagendalen i Tønsberg, iverksatte Tønsberg kommune omfattende gravearbeider, både langs Bøgata, langs avkjørselvei fra Romsveien til eiendommen ‹Oseberg Lille› og over innmark til denne eiendommen og naboeiendommen ‹Oseberg Store› (gnr/bnr: 105/1, 106/1 og 106/7). Gravearbeidene ble utført i område med automatisk fredede kulturminner beliggende i kort avstand fra Oseberghaugen uten tillatelse fra Fylkeskommunen og uten forutgående oppfyllelse av plikt til undersøkelse av om tiltaket ville virke inn på automatisk frededekulturminner.

Særdeles skjerpende omstendigheter foreligger særlig fordi tiltaket er gjennomført innenfor det nærmeste kulturmiljøet til Osberghaugen, et unikt kulturminne og kulturmiljø av både nasjonal og internasjonal betydning, samt at kommunen til tross for pålegg om stans fra Fylkeskommunen, gjennomførte de ulovlige gravearbeidene og at tiltaket har medført uopprettelig skade.»


Sist oppdatert 13/05/2015