Nye miljøutfordringer i nord

Utvidede muligheter for nye skipsfartsleder, økt interesse for næringsaktivitet i Arktis og de store fiskerienei områdene rundt polbassenget kan gi Norge og de rettshåndhevende myndigheter i vårt land betydelige utfordringer i tiden som kommer.

ra_svalbard_utfordringer_nord.jpg

Tekst: Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Riksadvokatembetet   //  Fra artikkel i forbindelse med at regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs fratrer sitt embete ved oppnådd aldersgrense  / Foto: Shutterstock.com

Norge opplevde det varmeste været på over 100 år i 2014; 2,23 grader over normalen. Ekstra nedbørsmengder ble registrert flere steder med tilhørende flom, andre steder skog- og områdebranner hvor det var ekstremt tørt. I hovedstaden regnet det utrolige 44 millimeter på én time i juni, som sammen med den store brannen på Flatanger i Nord-Trøndelag i januar kan tjene som eksempler på det som her beskrives. Verdenshavene blir stadig varmere, og havnivået stiger raskere enn man tidligere har trodd. Den kaldeste dagen i hovedstaden må vi helt tilbake til 21. januar 1841, ÷29,6 grader kl. 7.00 ved Astronomisk Observatorium, for å finne. En rekke forskere verden over er overbevist om at temperaturendringene er menneskeskapt og at økningen i ekstremvær har sammenheng med disse endringene.

Februar 2014 på Svalbard var rekordvarm med hele 14,5 grader over normalen, og vi vet at is smelter i stort tempo og med et bekymringsfullt omfang. Utvidede muligheter for nye skipsfartsleder, økt interesse for næringsaktivitet i Arktis og de store fiskeriene i områdene rundt polbassenget kan gi Norge og de rettshåndhevende myndigheter i vårt land betydelige utfordringer i tiden som kommer, også i et strafferettslig perspektiv. Og vi har på ingen måte vært fri for utfordringer tidligere. Fiskevernsonens folkerettslige status, mulig foretaksstraff hvor passasjerskip ble truffet av kalvende isbre, russisk helikopterflyvning i strid med luftfartstillatelse, gruveulykke med dødsfølge og forbudet mot diskriminering på nasjonalt grunnlag etter Svalbardtraktaten er eksempler på problemstillinger reist i strafferettslig sammenheng og behandlet av norsk påtalemyndighet og våre domstoler. Hva skal gjøres med vraket av et russisk skip som gikk på Bjørnøya i 2009, oljelekkasje fra Isfjord radio vinteren 2011/2012 og den meget alvorlige flyulykken på Operafjellet er andre eksempler på betydelige utfordringer norske myndigheter har stått overfor i nord.

Det er ingen tvil om at Russland har ambisiøse planer om å videreutvikle og legge forholdene til rette for økt trafikk i det som betegnes som Den nordlige sjørute. Risikoen ved seilas her er vesentlig større enn i andre farvann; snø, is, kulde, dårlig kart og mangelfull merking, til dels grunne farvann og liten tilgang til lostjenester kan være stikkord i denne forbindelse. Storskala oljeutslipp i Arktis vil gjøre ubotelig skade. Forbud mot tungolje som drivstoff for skip synes å være et naturlig og adekvat virkemiddel selv om reiselivsnæringen protesterte av frykt for færre cruiseskipsanløp. Større båt til Sysselmannen med bedre oljeberedskap er et annet tiltak. Men farepotensialet er utvilsomt betydelig, og krevende, nye reguleringstiltak av internasjonal karakter synes å tvinge seg fram.

Petroleumsindustrien vil stadig lenger nord, energibehovet synes umettelig. Olje og gass har stor oppmerksomhet i Norge, andre land satser mer på gruveindustri eller andre naturressurser. Klimaendringene vil formentlig bidra til at nye ressurser kan utnyttes selv om barske forhold vil gi betydelige utfordringer, også av økonomisk karakter. Hjørnestensbedriften «Store Norske» sliter for tiden betydelig på Svalbard, hvilket illustrerer at prisen på kull nok er av større betydning enn norske myndigheters innsats. Uansett, ny næringsutvikling i Arktis vil medføre betydelige utfordringer.

Tilsvarende vil klimaendringer kunne gi nye problemstillinger knyttet til fiskerier. Fisk trenger beiteområder og gyteplasser. Varmere temperatur i vannet fører til endringer. Lodde og torsk vandrer nordover, blåskjell og makrell skal være lokalisert ved Svalbard. Polhavet er dekket av is store deler av året. Her er intet fiske i dag. En stor del, 2,8 millioner km², er internasjonalt farvann, utenfor de vanlige 200-milssonene, og med store dyp. Vil temperaturendringer kunne føre til at fiskebestanden, som kan beskattes i et næringsperspektiv, beveger seg inn i nye områder med tilhørende problemstillinger, regulerings- og håndhevelsesmessig? Svaret er formentlig ja, og de fem kyststatene rundt Polhavet har begynt sine drøftelser av ulike spørsmål som her kan oppstå. Det kan nevnes at havrettskonvensjonen av 1982 og FN-avtalen om fiske fra 1995 gir statene pålegg om forvaltningssamarbeid av fiskeressurser utenfor 200 mil. Øker forventningene om, og mulighetene for, økonomisk utbytte, vil en rekke problemstillinger utløses.

Økt aktivitet i de tre næringer som her er nevnt, skipsfart, petroleum og andre naturressurser og fiskerier, vil kunne være et direkte og sannsynlig resultat av klimaendringene. Og dette er langt fra teoretiske problemstillinger, i disse dager hører vi at Danmark og Canada gjør krav på Nordpolen, og i Norge flytter leteaktiviteten for petroleum seg nordover i takt med iskanten.

Miljøet har en tid hatt plass i vår Grunnlov. Slik § 112 nå lyder, har enhver rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold besvares. Rettighetsperspektivet er med, borgerne har rett til kunnskap blant annet om naturmiljøets tilstand og statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører prinsippene i § 112. En slags korresponderende straffebestemmelse, straffeloven § 152 b, har vi hatt siden 1993 uten at denne har vært benyttet i særlig grad. Et betimelig spørsmål er om påtalemyndigheten har sviktet sin oppgave. I en tid hvor få med tyngde kan reise saklige innvendinger mot at klimaendringene er menneskeskapt, har etterforskingen og iretteføringen for domstolene vært konsentrert om mer prosaiske saker av tradisjonell karakter. Rett nok fikk to førstestatsadvokater ved ØKOKRIM en internasjonal pris, «IAP Prosecutor of the Year Award 2014», for sitt arbeid med «Vest Tank-saken» (eksplosjon 24. mai 2007), utvilsomt en stor og krevende sak med internasjonalt tilsnitt. Men like fullt en straffesak med gjenkjennbare utfordringer.

Etter mitt syn kan ovennevnte spørsmål ikke besvares med ja. Klimaendringene er et politisk ansvar, rammene og betingelsene for ulike næringer, under iakttagelse av for eksempel vår Grunnlov § 112, må trekkes opp og fastlegges av politiske myndigheter. Påtalemyndigheten kan ikke ettergå, ei heller overprøve, denne type problemstillinger med mindre det foreligger klare strafferettslige brudd. Dette innebærer også at det er et politisk ansvar gjennom ulike tiltak, og ikke minst ved et forpliktende internasjonalt samarbeid, å løse en av vår tids største utfordringer. Progresjonen – så langt – med tanke på varige løsninger kan gjøre en mollstemt. Det er ingen tvil om at klimaendringene vil stille norske myndigheter, også politi- og påtalemyndighet, overfor en rekke nye utfordringer, særlig i nord. Dedikerte medarbeidere med erfaring, kunnskap og kompetanse er avgjørende forutsetninger for å lykkes. Ulike problemstillinger av stor vanskelighetsgrad vil utvilsomt komme opp i en strafferettslig kontekst; erfaringene forteller oss det. Ansvaret er vi beredt til å ta.

svalbard_ra_isbjorn_utfordringer.jpg


Sist oppdatert 13/05/2015