Ny vurdering av arter på Rødlista

Hvordan havner en art på Rødlista? Hvorfor er ulven vurdert som kritisk truet i Norge? Hva innebærer det at rypa står på Rødlista, og er villaksen egentlig truet? Dette er sentrale spørsmål når de foreløpige resultatene fra Rødlista 2015 er tilgjengelige for innsyn.

rodlista_ulv_bredde.jpg

Tekst: prosjektmedarbeider Olga Hilmo & prosjektleder Snorre Henriksen for Rødlista

Norsk rødliste for arter er under revisjon, og i november offentliggjør Artsdatabanken Rødlista 2015. Dette er den tredje Rødlista for arter, basert på retningslinjer fra The International Union for Conservation of Nature (IUCN).

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert til å ha en risiko for å dø ut i Norge. Rødlista er et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet i Norge. Den er også vesentlig for å spre kunnskap om arter i samfunnet, samtidig som den er et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler, både om arters bestandsutvikling, habitatkrav og faktorer som påvirker artenes rødlistestatus.

Hvordan havner en art på Rødlista?

Frem til nå har 24 ekspertkomiteer jobbet i ett år med å vurdere over 21 000 arter basert på tilgjengelig kunnskap. Som tidligere følger rødlistevurderingen metodikken utviklet av IUCN. Hver enkelt art har blitt testet mot et sett med fem kvantitative kriterier. Kriteriene er basert på faktorer som har stor betydning for utdøingsrisiko, for eksempel små populasjoner, populasjonsreduksjon og fragmentering. Alle arter vurderes mot alle fem kriteriene, og det kriteriet som gir høyest risiko for utdøing, blir gjeldende. Det er et viktig prinsipp at vurderingene skal være objektive og etterprøvbare.

Basert på all tilgjengelig kunnskap blir arten vurdert og kategorisert som regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) eller nær truet (NT), se figur vist senere i artikkelen. Der datagrunnlaget er mangelfullt og arten kan være alt fra kritisk truet til levedyktig, plasseres arten i kategorien datamangel (DD). Arter som er vurdert til å tilhøre en av disse seks kategoriene, utgjør rødlisteartene. Det er kun arter vurdert til å falle inn under de tre kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU), som omtales som truede arter. Disse artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge.

I rødlistesammenheng er det viktig å understreke at vi ikke vurderer enkeltbestander av en art, men alle bestandene i Norge under ett. Dette prinsippet er tydelig i rødlistevurderingen av laks (Salmo salar). Laksens tilpasninger til ulike vassdrag har ført til genetisk ulike laksebestander. Selv om lokale tilpasninger kan være viktige, og de enkelte bestandene kan være under sterkt press, gjøres det ikke rødlistevurderinger av enkeltbestander. I arbeidet med Rødlista vurderes altså hele bestanden av en art under ett.

Alle stedegne arter vi har tilstrekkelig kunnskap om, kan bli rødlistevurdert. En art som er introdusert av, eller spredt ved hjelp av, mennesker til områder der den ikke hører naturlig hjemme, defineres som en fremmed art, og blir ikke rødlistevurdert.

Artsdatabanken
artsdatabanken_logo.jpg Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold, og har som oppgave å formidle kunnskap om arter og naturtyper. Vi er ansvarlig for å utarbeide Norsk rødliste for arter og vår rolle er knyttet til produksjonen av selve Rødlista og formidling av denne kunnskapen. Vår oppgave er ikke å fatte beslutninger eller å iverksette tiltak som berører arter. Det er en oppgave som tillegges forvaltningsmyndighetene på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå samt private rettighetshavere.

Er ulv i Norge en naturlig bestand?

I forbindelse med ulvesaken som gikk for Sør-Østerdal tingrett i mars i år, har vi gjennom media kunnet lese at enkelte mener at ulvene i Norge er av finsk-russisk herkomst og derfor ikke er en naturlig bestand.
Ulv har levd i de skandinaviske skoger i tus­envis av år, og ulvestammen i Skandinavia har gjennom alle tider hatt en viss utveksling av individer med populasjonene i Finland og Russland. Innvandring fra våre naboland er ikke en ny situasjon. De første ulvene som kom til Skandinavia etter siste istid, kom også trolig fra øst. Innen ulven ble fredet i Sverige i 1966 og i Norge i 1971, var ulvestammen funksjonelt utryddet i begge land. Selv om dagens ulvestamme i Skandinavia, og dermed i Norge, er reetablert med utgangspunkt i den finsk-russiske bestanden, regnes ulven som art naturlig hjemme­hørende i Norge, både i rent biologisk forstand og sett i lys av retningslinjene for rødlistevurdering. Ifølge IUCN skal arter som reetableres innenfor sitt naturlige leveområde, regnes som naturlig hjemmehørende der. Dette gjelder uavhengig av om individene har innvandret selv, eller har blitt utsatt av mennesker, hvilket ikke kan utelukkes for den skandinaviske ulven.

Ulv fortsatt kritisk truet

De foreløpige resultatene fra Rødlista 2015 viser at det vinteren 2013–2014 ble registrert totalt cirka 30 ulv med tilhold kun i Norge, samt 50 ulv med tilhold både i Norge og Sverige. Bestanden har vokst i antall i både Norge og Sverige, og den samlede skandinaviske bestanden består nå av cirka 400 (316–520) individer.

I 2012–2013 ble det registrert tre familiegrupper med tilhold kun i Norge og fem familiegrupper med tilhold i begge land. Siden det er kun to potensielt reproduserende individer i hver stasjonær gruppe, er antallet reproduserende individer i Norge under 50. Ulven er dermed klassifisert som kritisk truet (CR).

Når ekspertkomiteen for pattedyr vurderer risikoen for at ulv skal forsvinne fra Norge, vurderes det også hvilken effekt innvandring fra naboland har på utdøingsrisiko i Norge. Hvis bestanden i naboland er stor og i vekst slik at vi får netto innvandring, kan man nedgradere kategorien. Vanligvis nedgraderer man ett trinn (for eksempel fra CR til EN). For ulvens vedkommende er bestanden i Sverige større enn i Norge, men den er fortsatt liten (mindre enn 250 reproduserende individer) og klassifiseres som sterkt truet (EN). Det er derfor ikke grunnlag for å nedgradere klassifiseringen av den norske bestanden på grunn av innvandring av individer fra den sterkt truede svenske bestanden. Kriteriene for nedgradering er beskrevet i de regionale og nasjonale retningslinjene for rødlistevurdering utarbeidet av IUCN.


rypejakt_snorre_henriksen.jpg

Bilde: Rypejakt er viktig for mange, og forslag om rødlisting av både lirype og fjellrype bekymrer mange jegere. Det er imidlertid ikke Artsdatabankens oppgave å fastsette evt. forvaltningstiltak. Foto: Snorre Henriksen (lisens CC SA 3.0), fjellrype (Lagopus muta).


Rødlisting er ikke ensbetydende med fredning

Innsyn i foreløpige resultater viser at både lirype og fjellrype for første gang er foreslått rødlistet i Norge. Begge artene er vurdert til å tilhøre kategorien nær truet (NT) som følge av en langvarig nedgang. Rypebestandene varierer naturlig fra år til år, men nå har nedgangen vært jevn over en lengre periode, og varsellampa er tent. Nedgangen estimeres til 15–30 % i løpet av den siste tiårsperioden når man tar høyde for naturlige svingninger.

Mange jegere har uttrykt bekymring for at dette skal få konsekvenser for rypejakta. Det er viktig å presisere at rødlisting ikke automatisk medfører fredning eller jaktrestriksjoner. Det er opp til norske forvaltningsmyndigheter og grunneiere å avgjøre om tiltak skal iverksettes. Det har i flere områder allerede vært innført begrensninger på rypejakt i form av dagkvoter eller et begrenset antall jegere.

Et betydelig kunnskapsløft

For å kunne gjøre en rødlistevurdering kreves kunnskap om artene. Siden forrige rødliste i 2010 har det skjedd et betydelig løft i kunnskapsgrunnlaget, noe som i første rekke skyldes en økt og målrettet kartleggingsaktivitet. Her har Artsprosjektet, administrert av Artsdatabanken på vegne av Klima- og miljødepartementet, hatt en sentral rolle.

Ny kunnskap gjennom Artsprosjektet

Prosjektet har siden oppstarten i 2009 bidratt til økt kompetanse om mange dårlig kjente arter, og i løpet av de første fire årene av prosjektet er det funnet 1165 nye arter for Norge. Formålet med Artsprosjektet er å sikre en langsiktig oppbygging av kunnskapen om arter i Norge, med spesiell vekt på de artene vi vet lite om i dag.

Økt kartleggingsaktivitet har også ført til at arter man trodde var utdødd i Norge, har blitt gjenfunnet. Et eksempel er sandjegerveps (Methocha articulata), en art som er knyttet til varme sandområder der den parasitterer larver av biller i slekten sandjegere (Cicindelinae). I 2010 ble arten regnet som utdødd i Norge fordi den ikke var funnet på 150 år. Nå er det gjort to nye funn, på Sessvollmoen og i Kongsberg, og arten er vurdert som sterkt truet (EN). Det er to grunner til at en art «gjenoppstår». Den vanligste forklaringen er at arten har vært her hele tiden, men ikke blitt funnet på mange år til tross for omfattende undersøkelser. Det hender også at arter forsvinner fra Norge, men reetablerer seg ved at de innvandrer fra våre naboland.

Hovedfokuset i rødlistearbeidet er å revidere de drøyt 21 000 artene som ble vurdert i 2010. Stor kartleggingsaktivitet har imidlertid ført til at noen flere arter er vurdert denne gang. Ett eksempel er edderkoppartene: I Rødlista 2010 ble 556 edderkopparter rødlistevurdert, men nå er tallet steget til 597. Dette skyldes et stort engasjement gjennom Norsk Araknologisk Nettverk og Edderkoppkrokens forum. De har også bidratt til betydelig større kunnskap om både utbredelse og levesett.

«Norges største kunnskapsdugnad»

Et stort og betydningsfullt engasjement fra både profesjonelle og amatører gjenspeiler seg blant annet i innrapportering av funn på nettsiden www.artsobservasjoner.no. Artsobservasjoner er en rapporteringstjeneste for funn av arter. I denne tjenesten kan du legge inn egne observasjoner og dermed bidra til å øke kunnskapen om artenes utbredelse. Her gjør blant annet de frivillige organisasjonene en enorm innsats for å øke kunnskapsgrunnlaget. Det registreres i snitt 5000 nye funn i Artsobservasjoner hver dag, og tjenesten inneholder til sammen over 12 millioner poster. Tjenesten drives av Artsdatabanken i samarbeid med SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). SABIMA har ansvaret for kvalitetssikring av funn som legges inn i tjenesten. Informasjonen i Artsobservasjoner kan brukes fritt av alle.

Rødlistevurderingens kategorier
rodlista_figur.jpg
Figuren viser en oversikt over kategorier brukt ved rødlistevurderingen av artene. Arter med livskraftige bestander plasseres i kategorien livskraftig (LC), mens arter som ikke er rødliste­vurdert, plasseres i kategoriene ikke egnet (NA) eller ikke vurdert (NE). Originalfiguren finner du her.

Rødlista – et viktig hjelpemiddel for forvaltningen

Naturmangfoldloven, eller Lov om forvaltning av naturens mangfold fra 2009, er et viktig virkemiddel for å hindre tap av biologisk mangfold. I § 5 (forvaltningsmål for arter) heter det blant annet at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Videre sier naturmangfoldloven at «offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om artenes bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekt av påvirkning». Rødlista for arter er en vitenskapelig utredning og et viktig kunnskapsgrunnlag for å nå målet om å bevare det biologiske mangfoldet. Den er et viktig hjelpemiddel for forvaltningen og et kritisk første steg for prioritering av forvaltningstiltak for arter. Rødlista har bidratt til at mange arter har blitt ivaretatt på ulike måter, for eksempel gjennom opprettelse av reservater, endring i byggeplaner eller habitatforbedrende tiltak.

Noen eksempler fra praktisk forvaltning

Spissnutefrosk (Rana arvalis) ble vurdert til å være nær truet (NT) i Rødlista 2010. Under utbyggingen av riksvei 22 fra Lillestrøm til Hovinhøgda i Fet ble det bygd seks mindre underganger for amfibier for å redde bestanden. Et annet eksempel er finnstjerneblom (Stellaria fennica). Arten er kjent fra tre voksesteder i Finnmark. I arbeidet med nyskolen i Vadsø ble planten funnet på byggeplassen. Funnet forsinket fremdriften av byggeprosessen, og løsningen ble å flytte planten til en ny og egnet lokalitet. I de foreløpige resultatene fra Rødlista 2015 er arten oppgradert fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN).

Det finnes også eksempler der arter har forsvunnet fra norsk natur på tross av fredning. Polarmyrsildre (Saxifraga hirculus ssp. compacta) ble funnet i august 2013, for første gang i Norge og Fastlands-Europa vest for Kvitsjøen. Planten ble funnet ved en tilfeldighet i forbindelse med bygging av ny E6-trasé gjennom Alta. Arten myrsildre er fredet etter forskrift om fredning av truede arter, og i tillegg ført opp på Bernkonvensjonens lister. Da Statens vegvesen ble kjent med forekomsten, søkte de Miljødirektoratet om dispensasjon fra forskrift om fredning. Statens vegvesen fikk innvilget dispensasjon, siden valg av en annen trasé ville ha fått vesentlige tekniske og økonomiske konsekvenser. Planten ble utryddet av veianlegget våren 2014.

Hvordan finner du kunnskap om rød­listearter?

I Artsdatabanken kan du søke etter informasjon om enkeltarter eller hele artsgrupper. Det er også mulig å få presentert for eksempel alle rødlistearte i et avgrenset område – som et bestemt fylke – eller å få listet opp kun arter som er kritisk truet.

Informasjon om rødlisteartene er også tilgjengelig via tjenesten Artskart. Denne tjenesten brukes mye i areal- og ressursforvaltningen, men også av forskere og allmennheten. Her kan man se på utbredelsen av enkeltarter på landsbasis eller for eksempel få oversikt over alle rødlistearter som er funnet innenfor et avgrenset geografisk område. Kartløsningen er et viktig datagrunnlag i rødlistevurderingen. Tjenesten formidler data fra 32 norske institusjoner, organisasjoner og konsulentfirmaer. Til sammen 108 databaser, med informasjon om 28 500 arter fordelt på mer enn 19,5 millioner poster, fôrer kontinuerlig Artskart med informasjon, deriblant Artsobservasjoner. Tjenesten Artskart er utviklet av Artsdatabanken og GBIF Norge.

Behandler innspill på rødlistevurderingene

Artsdatabanken åpnet 2. mars for innsyn i foreløpige resultater fra Rødlista for arter. Formålet med innsynet er at alle, både ivrige amatørbiologer og profesjonelle fagmiljøer, skal få bidra med utfyllende og relevant kunnskap om artene. Dette vil øke kunnskapsgrunnlaget og dermed sikkerheten i vurderingene. Alle innspill blir behandlet av lederen av den aktuelle ekspertkomiteen i dialog med Artsdatabanken. Det blir deretter tatt stilling til om det var grunnlag for en revisjon av den foreløpige vurderingen. Foto: Rock Ptarmigan (Lagopus Muta) Jan Frode Haugseth (lisens CC SA 3.0).

ryper_fugl_bredde.jpg
Foto: Rock Ptarmigan (Lagopus Muta) Jan Frode Haugseth (lisens CC SA 3.0).

Sist oppdatert 13/05/2015