Uforklarlig eller uforsvarlig?

Det finnes en rekke konkrete regler om lovlig oppbevaring og bruk av jaktvåpen og ammunisjon. Det finnes også klare regler for hvilke arter som kan skytes til hvilke tider. Grensen mellom hva som er lovlig human jakt, og hva som ikke er det, er derimot uklar. Hvor sannsynlig skal et dødelig utfall være for at et skudd mot hjortevilt kan defineres som humant og lovlig?

kjeveskutt_andestad_bredde.jpg

Tekst/foto: Prosjektleder Tore Andestad, «Bedre jakt»-undersøkelsene

Norges jeger- og fiskerforbund har de siste ti årene samlet inn data om mer enn 13 000 skudd mot hjortevilt. Dataene er brukt til å undersøke hvilke forhold som øker eller minsker sjansene for bom- eller skadeskudd. Materialet er brukt i opplæring av nybegynnere og erfarne hjorteviltjegere. Kan dette materialet komme til nytte når politiet vurderer lovligheten av et skudd mot hjortevilt?

Et dødt dyr beviser ikke at jakten ble humant utført. Det er trolig også straffbart å avfyre skudd som med høy sannsynlighet vil skade dyret. Alle jaktskudd løses på en skala mellom «idiotsikkert» og «kjempeflaks om dyret detter». Jegere liker å felle dyr, og en gjennomsnittlig hjorteviltjeger feller i overkant av ett hjortevilt i året. De fleste av oss opplever bare skudd­situasjoner noen få ganger i løpet av en jaktsesong. Vi strekker oss normalt mot grensen av hva vi mestrer for å få en felling. Når strekker vi oss så langt at det går ut over dyrevelferd og lovgivning?

Spørsmålet er vanskelig å svare på av juridiske og jaktfaglige grunner

Den juridiske grensen mellom et humant lovlig eller ulovlig skudd går ved en «u». Både viltlovens § 19 og naturmangfoldlovens § 15 fastslår at dyr ikke skal utsettes for unødig skade og lidelse. Grensen mellom nødvendig og unødvendig lidelse virker svært skjønnsmessig. Heller ikke dyrevelferdslovens § 20 og § 6 er helt klargjørende når de krever at jakt og fangst skal skje på en «dyrevelferdsmessig forsvarlig måte», og at en skal ha «nødvendig kompetanse» til den aktiviteten en utøver. Et sentralt spørsmål blir: Hvor kompetent må en jeger være for i en krevende skuddsituasjon å kunne avlive viltet på en forsvarlig måte? Hva skal politiet legge til grunn når de vurderer jegernes kompetanse i saker om human jakt?

En komplisert vurdering

Forhold ved jeger

«Bedre jakt»-undersøkelsene viser at det er store forskjeller mellom jegere. Jegere med mye erfaring i felling av storvilt og med mye skytetrening skyter vesentlig flere dødelige førsteskudd mot hjortevilt. Førstegangs­jegeren med tretti obligatoriske øvelsesskudd må normalt la være å skyte i krevende skuddsituasjoner. Undersøkelsen ser på betydningen av erfaring og antallet øvelsesskudd. En hjortejeger med mellom 200 og 250 øvelsesskudd i jaktåret har 3 % sjanse for bom- og skadeskudd, mens en hjortejeger med under 50 øvelsesskudd har omkring 10 % sjanse for et ikke-dødelig skudd. Jegere som feller én hjort i året, har dobbelt så stor sjanse for bom- eller skadeskyting som en jeger med fem hjortefellinger i året.

Trolig vil også helsetilstanden til jegeren som løsnet skuddet, ha betydning for hvor godt det treffer. Når vi passerer førti år, er nattsynet svekket med nær femti prosent. For eldre mennesker kan måneskinnsjakt på barmark være en risikosport. Andre syns- og hørselssvekkelser kan også gjøre at dyrene kommer for brått på. Jegeren handler da under tidspress, noe som kan føre til dårlig skuddplassering eller en kule som forandrer retning i kvist og skader dyret.

Forhold ved jaktsituasjonen

Undersøkelsene viser at jaktformen påvirker antall bom- og skadeskudd. Drivjakt på dagtid med store jaktlag har høyere bom- og skadeskytingstall enn annen jakt. Dyrene er på vakt når de kommer på post. De kaster på seg idet jegeren løfter geværet eller sikringen gir fra seg et klikk. Under drivjakt skytes en større andel av dyr­ene i fart, og det har jegere flest lite trening i. Enslige jegere på post- og snikjakt gir lave bom- og skadeskytingstall. De oppdager dyrene før dyrene oppdager dem. Dyrene er normalt i ro, og jegeren har bedre tid til å velge en god skuddsituasjon. Til sammenligning har drivjakt etter hjort tre ganger så høye bom- og skadeskytingstall som måneskinnsjakt på innmark.

«Bedre jakt» har beregnet risikoen for skadeskyting i en del risikosituasjoner. På elger i ro er sannsynligheten for et bom- eller skadeskudd 7 %. Dersom elgen løper, er sannsynligheten 17 %. Dette virker sammen med andre forhold som skuddavstanden. Elg i ro på under 50 meters avstand har 3 % sjanse for å bli bom- eller skadeskutt. Elger som løper over 150 meter unna, har 26 % sannsynlighet for et ikke-dødelig skudd.

Et rådyr med breisiden til hundre meter unna er fire ganger så vanskelig å treffe i lungeområdet som en tilsvarende elg. Sikter jegeren på hode eller nakke, er det dødelige området svært lite. Nakkesøylen til en hjort eller villrein er cirka seks centimeter lang på tvers. Huden er dekket av hår, og mange jegere er usikre på hvor nakkesøylen går innenfor hårene. Seks centimeter tilsvarer tieren på en hundremeterskive. Hvor stor sannsynlighet har en jeger for et skudd i tieren? I tillegg til siktepunkt på dyret vil dyrets vinkel og valget av skytestilling har stor innvirkning på sannsynligheten for et dødelig skudd.

En konklusjon så langt

For å avgjøre om skuddet var forsvarlig, bør en vurdere forhold som jegerens helse, dokumenterte skyteferdighet fra bane og erfaring med felling av hjortevilt. I tillegg må en ha gode kunnskaper om den konkrete skuddsituasjonen. Med dette utgangspunktet er det lettere å vurdere om jegeren hadde tilstrekkelig kompetanse til å skyte i den gitte situasjonen, eller om han tok en råsjanse på dyrets bekostning.

jakt_andestad_figur.jpg

En mulig vei videre

Utfordringen er å få ned antallet risikoskudd. Det er best for oss alle om jegerne og grunneierne over tid ordner opp i de utfordringene som er. Der det ikke skjer, vil trolig det offentlige gripe inn gjennom lovgivning og rettsavgjørelser. Samtidig vil det bli krevende både for det offentlige og den enkelte jeger dersom grensen mellom human lovlig og ulovlig jakt skal defineres gjennom en stor mengde rettssaker.

Jegerne har hovedansvaret og førsteretten

Jegere får lov til å ha våpen hjemme og avlive dyr. Dette er ingen selvfølge i en tid med terror­trusler og økt fokus på dyrevelferd. Jakt slik vi kjenner det krever aksept i en større del av befolkningen. Det er derfor Norges jeger- og fiskerforbund har lagt et stort arbeid i undersøkelser om hjorteviltjakt, og i opplæring av nybegynnere og erfarne storviltjegere. Slik jeg ser det, bør jegere ha både hovedansvaret og førsteretten til å kvalitetsutvikle storviltjakten. Den viktigste strategien vil være å bevisstgjøre enkeltjegere og jaktlag/jaktvald på egne begrensninger.

Resultatene fra skytebanen må være avgjørende for hvilke skuddsituasjoner jegeren prøver i felt. Det en jeger ikke klarer på banen, blir bare vanskeligere under praktisk jakt. Det sentrale lungeområdet på en voksen hjort med breisiden til (cirka en sirkel på 20 cm i diameter) utgjør 7,5 på en hundremeterskive. For et tilsvarende rådyr er dødelig treffområde innenfor 8,5. Treffer for eksempel 5 % av øvelsesskuddene utenfor disse områdene, er hundre meter kanskje for lang skuddavstand på dyret. I forlengelsen av «Bedre jakt»-undersøkelsene har vi laget et registreringsskjema for øvelsesskudd. På baksiden av skjemaet er det en dyrefigur med markert dødelig område. Her oppfordres jegere til å prikke inn alle treff fra øvelsesskytinga. Før jaktstart kan de selv telle opp og beregne hvilke skuddavstander de klarer på hjortevilt under ulike forhold.

Grunneierne kan kreve endring

Resultatene fra praktisk jakt viser jaktlag og jaktvald hva som er deres hovedutfordring. Vi har utviklet et enkelt registreringsskjema for førsteskuddet mot hjorte­vilt. Her skal kulens inngangs- og utgangshull på slaktet registreres. På baksiden krysses det av for skuddresultat, skuddavstand, dyrets vinkel, fart, jegerens treningsmengde og andre forhold ved skuddsituasjonen. Resultatene fra registreringsskjemaet legges inn i et ferdig utarbeidet excel-regneark. Av regnearket vil det framgå hva som er jaktlagets risikosituasjoner, og om enkeltpersoner på laget over flere år har stått for hovedtyngden av skadeskytingen. Utprøvingen av registreringsskjemaet viser at det gir klar beskjed om hvor det svikter og hva jegerne på laget kan endre (se bilde øverst på siden).

Dersom jegerne ikke benytter seg av førsteretten til kvalitetsutvikling, kan utfordringen gå videre til grunneierne. All storviltjakt forutsetter grunneiers tillatelse. Grunneiere kan stille privatrettslige krav til jegerne som skal jakte på deres område. Grunneiere kan kreve at jegerne bruker registreringsskjema for første skudd dersom de er utrygge på jaktutøvelsen. Jeg anbefaler forhandlinger mellom grunneiere (valdstyret) og jaktlagene før de gir et slikt pålegg. Dersom registreringen viser svakheter i jaktutøvelsen, kan grunneierne om nødvendig kreve at jegerne må ha dokumentert flere øvelsesskudd enn de 30 forskriften krever. Grunneiere kan også kreve at for eksempel skudd mot dyr som løper, skudd mot nakke og så videre ikke er tillatt.


jakt_skudd_flaa.jpg skyteresultat_drivjakt.jpg

Hvor kompetent må en jeger være for i en krevende skuddsituasjon å kunne avlive viltet på en forsvarlig måte? Bildet til høyre viser et registreringsskjema for skuddplassering som kan gi klar beskjed om hvor det svikter og hva jegere kan bli bedre på.


Statens ansvar

Jaktlovgivningen balanserer jegernes, viltets og øvrighetens rettigheter. Staten kan gripe inn gjennom lovgivning og rettsvesen. Ett grep er å legge press på jegerorganisasjonen. I Danmark ble det dokumentert at et stort antall småvilt (for eksempel kortnebb­gås, ærfugl og rev) bar på hagl etter tidligere skadeskyting. Danmarks Jægerforbund fikk utfordringen: Dersom dere ikke klarer å få ned skadeskytingen, blir det lovendringer. Jægerforbundet drev intensiv opplæring av egne jegere. Over flere år har overvåkning vist en klar nedgang av antall småvilt med hagl i kroppen.

I Norge har seljakten og pelsdyrnæringen i peri­oder mistet tilliten i befolkningen. Da blir det raskt krav om politisk opprydding.

Rettssaker vil være nødvendig i en del tilfeller. Rettsavgjørelser kan gi signaler til jegerne om hvilke skuddsituasjoner som er inhumane og straffbare. Det er viktig at rettsavgjørelsene bygger på den kunnskapen som foreligger om risikable skuddsituasjoner. Da skjønner og støtter jegere flest avgjørelsen, og sjansen er størst for at rettsavgjørelsen påvirker jaktutøvelsen.


Sist oppdatert 13/05/2015