Miljøkrimstatistikk

I forbindelse med at nærpolitireformen trer i kraft i 2016, og at dagens 27 politidistrikter slås sammen til 12 nye politidistrikter, presenterer vi denne gangen statistikk som illustrerer hva slags saksomfang de nye distriktene kan forvente seg.

Tekst: spesialetterforsker og biolog Joachim Schjolden, ØKOKRIM

De nye politidistriktene. Grunnlagstallene er filtrert slik at lovkodene med strafferamme over 3 måneders fengsel og høy forekomst av miljøkrimsaker (i fet skrift i tekstboksen) danner grunnlaget for statistikken i denne artikkelen. Dette skiller seg fra statistikken i forrige nummer av Miljøkrim, der tallene kun var filtrert med hensyn til strafferamme over 3 måneders fengsel. 

fig1.jpg

I perioden 2009–2014 ble det i gjennomsnitt anmeldt 3568 saker per år på landsbasis. I løpet av denne seksårsperioden ble om lag syv av ti saker henlagt, mens utfallet i én av fire saker var et forelegg eller en rettskraftig dom. De resterende sakene endte enten med påtaleunnlatelse, eller de er ennå ikke avgjort (figur 2).

fig2.jpg

Disse landsomfattende tallene over utfallet i miljøkrimsaker er naturlig nok ikke beskrivende for alle politidistriktene. For eksempel varierer andelen henleggelser fra 47 % av 77 saker i Østfinnmark til 86 % av 244 saker i Troms politidistrikt. I 19 av 27 distrikter ligger imidlertid andelen henleggelser på mellom 65 % og 80 % av det totale antallet anmeldte saker.

Dersom vi summerer grunnlagstallene for dagens distrikter og gjør dataene gjeldende for de 12 nye distriktene som etableres i 2016, får vi en pekepinn på saksmengden de nye distriktene kan forvente seg, og på utfallet av disse sakene (figur 3).

fig3.jpg

Disse tallene tyder på at det er Vest, Agder og Sør-Øst som blir de tre største politidistriktene med tanke på miljøsaker. Videre ser vi at politidistrikt Innlandet peker seg ut som distriktet som bringer den største andelen av sakene sine frem til en rettskraftig dom, mens Finnmark er distriktet som hyppigst anvender forelegg. 

Antallet saker har ikke vært stabilt fra år til år, og trenden har vært at antallet miljøsaker som anmeldes, er synkende (figur 4 A–C). I perioden 2009–2014 var nedgangen i gjennomsnitt på 4,1 % i året på landsbasis. Regner vi om til de nye politidistriktene, viser statistikken en synkende trend for 9 av 12 distrikter. Den største nedgangen var i det som vil bli Troms politidistrikt, der antallet saker i gjennomsnitt sank med 14,7 % i året. Minst nedgang var det i Agder, med et gjennomsnitt på 1,9 % per år, mens det var en gjennomsnittlig økning på 4,8 %, 6,3 % og 7,0 % i henholdsvis Rogaland, Møre og Romsdal og Finnmark. Selv om trenden for hele perioden er nedadgående, viser statistikken at antall saker økte for 9 av 12 distrikter fra 2013 til 2014 (figur 4 A–C). Det gjenstår å se om denne økningen vil vedvare i årene som kommer.

fig4.jpg

Statistikken viser at det også var en nedgang i antallet henleggelser – i gjennomsnitt 5,7 % per år i perioden 2009–2014. Denne nedgangen er noe større enn nedgangen i antallet anmeldelser (4,1 %). Statistikken viser at denne forskjellen oppstod i 2013, som et resultat av at andelen saker avgjort med forelegg økte (figur 5).

fig5.jpg

Andelen henlagte miljøsaker var relativt stabil i hele perioden, men dersom vi ser på andelen henlagte saker for hvert av de fire lovområdene (ytre miljø, indre miljø, dyrevelferd og kunst og kultur), er bildet ganske annerledes (figur 6). Det var stor forskjell mellom lovområdene, og variasjonen fra år til år innenfor hvert lovområde var sterkere (figur 6) enn for alle lovområdene samlet (figur 5). Dyrevelferd skiller seg ut, siden andelen henleggelser øker her, mens trenden er synkende for de andre lovområdene når man ser perioden 2009–2014 under ett.

fig6.jpg

Om statistikken. Grunnlagstallene til denne artikkelen er hentet fra PAL for STRASAK for perioden 2009–2014. Tallene omfatter antall registrerte saker for alle statistikkgrupper (koder – se tekstboks) som kan inneholde overtredelser som faller inn under ØKOKRIMs definisjon av miljøkriminalitet. Videre er det hentet ut informasjon om utfallet av disse sakene (henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg, rettskraftig dom eller ennå ikke avgjort), hvilket politidistrikt sakene ble registrert i, henleggelseskoder, dato for registrering og dato da utfallet ble avgjort.

På denne måten kan den enkelte saken følges fra registrering til avgjørelse. Dette gir oss mulighet til å presentere statistikk fra flere ulike innfallsvinkler, men vi støter også på noen begrensninger og utfordringer. Tallmaterialet gir kvantitativ informasjon om saksomfanget basert på hvilken kode sakene er registrert under – for eksempel kode 5205 som er "Jakt på jaktbare arter utenfor jakttidsrammene". Dermed blir det en begrensning at vi ikke kan hente ut informasjon om antall saker der overtredelsen ikke har noen egen kode, for eksempel ulovlig jakt på gaupe.

De fleste statistikkgruppene vi anvender her, inneholder kun overtredelser karakterisert som miljøkriminalitet. Dette er en utfordring i de tilfellene hvor statistikkgruppene omfatter både miljøovertredelser og andre overtredelser – for eksempel kode 1302 som er "Forfalskning av dokumenter". Den kan inneholde saker som faller inn under lovområdet kunst og kultur, men de fleste sakene vil dreie seg om andre typer kriminalitet.

På bakgrunn av dette har vi vurdert forekomsten av miljøsaker i hver lovkode og definert denne som enten høy, middels høy eller lav for å kunne trekke ut relevante data til denne statistikken.

I tillegg har vi klassifisert de enkelte lovkodene etter kriteriene strafferamme (over eller under 3 måneders fengsel), hovedstatistikkgruppe (forurensingsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven etc.), lovområde (ytre miljø, indre miljø, dyrevelferd eller kunst og kultur), politidistrikt og tidspunkt for registreringen.

Dette gjør at hver sak kan knyttes til et sett av kriterier som danner grunnlaget for hvordan sakene summeres i Excel. Dette er illustrert i figur 1, som viser et redigert utsnitt av regnearket, som i virkeligheten inneholder om lag 150 000 celler med data. Det er enkelt å velge ut informasjon ved å knytte verdiene i regnearket til en pivotfunksjon, slik at man kan hente ut tabeller og figurer som viser den delen av statistikken man er interessert i

 

Sist oppdatert 17/11/2015