Leder

leder_hth_rund_kvadratisk.jpgDyrevelferdskriminalitet i støpeskjeen

Straffeloven fra 1842 forbød dyreplageri, og Norge fikk sin første dyrevernlov i 1935. Siden den gang har loven blitt revidert flere ganger, og engasjementet for dyrs ve og vel har stadig økt. I januar 2010 ble dyrevernloven erstattet av dyrevelferdsloven. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. I løpet av disse årene er fokus endret fra å unngå dyreplageri og lidelse til aktivt å legge forholdene til rette for god dyrevelferd.

Det er viktig å være klar over at dyrevelferd også handler om f.eks. dyrevelferd for fisk i oppdrett og for viltlevende arter som blir påvirket av menneskelig adferd, blant annet i forbindelse med jakt. Velferd for dyr er også tema i naturmangfoldloven, matloven, viltloven og andre tilgrensende lover.
I løpet av de siste årene har media omtalt flere grelle eksempler på saker som dreier seg om kriminalitet mot dyr. Saker om dyrs velferd vekker stort engasjement. Lucas-saken fra Moss er et slikt eksempel. Der ble hunden, som ikke lenger var ønsket av eieren, bundet fast i et sementrør og deretter kastet i vannet fra ca. 6,5 meter, slik at den døde. Saken er nærmere omtalt i dette nummeret av Miljøkrim.

Det er opprettet et pilotprosjekt i Sør-Trøndelag, hvor siktemålet er å styrke samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet i saker om dyrevelferd. Det skal også opprettes et tilsvarende prosjekt i Rogaland. Videre fikk ØKOKRIM i brev av 14. mars 2014 fra Politidirektoratet et nasjonalt fagansvar for bekjempelsen av dyrevelferdskriminalitet. Siden da har enheten bl.a. publisert en rekke artikler i Miljøkrim, arrangert fagseminar sammen med Mattilsynet, bistått politidistriktene i dyrevelferdskriminalitetssaker samt etterforsket og iretteført flere saker på dette området. Her følger noen eksempler:

En mann i Østerdalen ble dømt til fengsel i sju måneder og mistet retten til å drive jakt og fangst i fem år for ulovlig jakt med hunder m.m. Han hadde blant annet sluppet jakthundene sine løs for at de skulle jage og drepe rev, samt medvirket til å jage og avlive en villkatt ved at han lånte ut hundene sine. Dette ble betegnet som en jaktkultur som strider mot grunnleggende prinsipper og lovbestemmelser om forsvarlig dyrevelferd. I en akvakultursak ble et foretak og dets daglige leder bl.a. dømt for overtredelse av dyrevelferdsloven da 16.000 laks døde som følge av surstoffmangel. I en annen sak har enheten tatt ut tiltale mot to reineiere for bl.a. overtredelse av dyrevelferdsloven da de angivelig skal ha imitert rovdyrskader på reinsdyr, før de så tok livet av dyrene i den hensikt å få utbetalt rovdyrerstatning. I desember 2015 ble flere personer pågrepet, og det ble tatt beslag i flere hunder. En mistenker at hundene er avlet og trent til bruk i ulovlig jakt, og at de bl.a. har bitt i hjel rev og grevling og påført bittskader på villsvin. I Lucas-saken bisto enheten det lokale politidistriktet, og ØKOKRIM aktorerte saken i Høyesterett.

I disse sakene er samarbeidet med Mattilsynet også viktig. Mattilsynet skriver gode, presise og utfyllende anmeldelser, som politiet og påtalemyndigheten må ta på alvor. De anmelder også kun de alvorligste sakene. Når anmeldelsen er kommet inn, bør politiet og påtalemyndigheten benytte seg av Mattilsynets ekspertise, for eksempel i form av sakkyndighet i etterforskningen og iretteføringen.