Satser på felles nordisk front

Internettovervåking, felles toll- og politiaksjoner i Norden og mer forskning var noen av forslagene til hva Norden kan samarbeide om for å strupe pengestrømmen som følger av ulovlig salg av kulturminner smuglet ut av Irak og Syria.

nordiskfront.jpg

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM  /  Foto: Kenneth Didriksen

Konferanse om ulovlig handel med kulturgjenstander

I begynnelsen av desember var over 100 representanter for tollvesenet, politiet og kulturminnefaglige institusjoner samlet til en nordisk konferanse i Oslo. Tanken bak konferansen var at små land som de nordiske kan ha større muligheter for å lykkes med tiltak og gjennomføring av konvensjonsforpliktelser hvis aktører på ulike nivåer og i ulike etater samarbeider nærmere på tvers av landegrensene.
Det norske Kulturdepartementet arrangerte konferansen, som ble åpnet av kulturminister Thorhild Widvey. Foruten representanter fra de nordiske landene var det også deltakere fra Interpol og UNESCO.

Felles utfordringer – nordisk løsning

På konferansens første dag ble situasjonen  i de fem nordiske landene beskrevet. Hensikten var å avdekke svakheter og behov samt vurdere potensialet for samarbeid ut fra det.
Konferansens andre dag var satt av til nærmere drøfting av mulige konkrete samarbeidstiltak og områder hvor det kan finnes samarbeidsfordeler, hvordan disse best kan utløses og utnyttes, hvordan det praktiske samarbeidet kan foregå, og hva som eventuelt bør være neste skritt. De fem nordiske landene har en rekke fellestrekk som gjør at forholdene bør ligge til rette for et effektivt samarbeid om å bekjempe ulovlig handel med kunst og kulturgjenstander:

•    Alle fem land har ratifisert UNESCOs 1970-konvensjon om bekjempelse av ulovlig utførsel og innførsel av kulturgjenstander og ulovlig overdragelse av eiendomsrett til slike gjenstander.
•    Alle fem land har ratifisert UNIDROIT-konvensjonen av 1995 om tilbakelevering av ulovlig innførte gjenstander.
•    Alle fem land har tiltrådt EUs tidligere direktiv fra 1993 om tilbakeføring av kulturgjenstander og er i ferd med å gjennomføre også det nye direktivet om tilbakelevering som ble vedtatt i fjor.

Sikkerhetspolitikk og terrorfinansiering

Den siste tidens utvikling i Midtøsten har gjort at ulovlig handel med kulturgjenstander ikke lenger bare er aktuelt når det gjelder kulturminnevern. Slik handel har nå også fått en sikkerhetspolitisk betydning – som en kilde til finansiering av terrororganisasjoners virksomhet og grusomme handlinger.
Dette har gjort at FNs sikkerhetsråd i februar 2015 vedtok en resolusjon som påla medlemsstatene å gjennomføre tiltak mot ulovlig handel og rapportere om gjennomføringen til den såkalte al-Qaida-komiteen innen fire måneder. Dette var et ekstraordinært tiltak som kom i tillegg til landenes ordinære oppfølging innenfor rammen av UNESCOs 1970-konvensjon. Den nordiske konferansen i desember var derfor både et svar på forpliktelsene som følger av sikkerhetsrådets resolusjon og 1970-konvensjonen, og en erkjennelse fra det nordiske ministerkollegiet om at det er rom for å effektivisere arbeidet og innsatsen på dette området.
Problemene er komplekse og krevende, og det er viktig å bruke de virkemidlene vi har i Norden, for å bidra til å strupe den ulovlige pengestrømmen til terrorgrupper som driver mennesker på flukt. Det er også avgjørende for offentlige myndigheter å samarbeide med andre relevante aktører, som Norsk institutt for kulturminneforskning, nettauksjonsselskaper og andre som befatter seg med kulturminner.

Aftenposten presenterte 22. november i fjor en oversikt over IS' viktigste inntektskilder. Salg av antikviteter og plyndrede kulturgjenstander innbringer angivelig så mye som 100 millioner dollar i året, og er dermed terrororganisasjonens nest viktigste finansieringskilde, etter olje.
En annen side ved dette nordiske initiativet er at UNESCO nå ser de nordiske landene som foregangsland når det gjelder konkret og praktisk oppfølging av 1970-konvensjonen. Dersom de nordiske landene lykkes med å gjennomføre konkrete fellestiltak, vil dette kunne ha positive ringvirkninger i andre regioner og være en modell til etterfølgelse for andre små land.
Konkrete oppfølgingstiltak fra konferansen vil etter planen bli forelagt Nordisk ministerråd. De vil så forsøke å enes om noen felles målsetninger som kan legge føringer for videre nordisk innsats for å hindre at nordiske penger finner veien til IS og al-Qaida gjennom ulovlig omsetning av kulturgjenstander.

Noen av punktene som ble notert i den lukkede arbeidsgruppen for nordisk toll og politi:

•    Det er behov for tverrsektorielt samarbeid mellom kulturminnemyndigheter og toll- og politimyndigheter.
•    Det skal arrangeres årlige møter mellom nordiske toll- og politimyndigheter. Svensk politi tar initiativ til dette.
•    Det er behov for å kartlegge kulturminnekriminaliteten i Norden.
•    Politiet og tollvesenet har behov for rask tilgang til kulturminnefaglig ekspertise.
•    Det skal sendes en henvendelse til Interpol om hvorvidt det er mulig å gjøre deres database mer tilgjengelig også for publikum.
•    Det må satses sterkere på felles internettovervåking.

Konferansens nettside


Sist oppdatert 16/06/2016