Netthandel med truede arter til eBay og tilbake

Etterforskingen av en sak som gjaldt ulovlig import av utrydningstruede arter over internett, ga oss nyttig lærdom om eBay, PayPal, Post- og teletilsynet og mye annet.

netthandel.jpg

Tekst: førstestatsadvokat Tarjei Istad, ØKOKRIM, & politioverbetjent/miljøkoordinator i Asbjørn Vigane Sør-Vest politidistrikt /  Foto: e-bay

Tollvesenet stoppet høsten 2012 flere forsendelser fra utlandet til en mann i Rogaland fordi de mistenkte at gjenstandene i pakkene var av elfenben, noe som ble bekreftet av en sakkyndig fra Stavanger museum. Handel med elfenben er regulert i CITES-forskriften, som gjennomfører Washington-konvensjonen av 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna. Elfenben er underlagt den strengeste reguleringen (CITES-liste 1), og innførsel til Norge krever derfor importtillatelse fra Miljødirektoratet. Slik tillatelse forelå ikke i denne saken, og Tollvesenet politianmeldte derfor mannen. Han ble senere også anmeldt av Miljødirektoratet.

10 000 gjenstander

Rogaland politidistrikt siktet mannen for å ha mottatt flere pakker med blant annet elfenben i posten fra utlandet, uten at han hadde forelagt dette for tollmyndighetenes kontroll. Politidistriktet viste til at elfenben er ført opp på CITES-listen.

Innledende ransaking avdekket at mannen hadde samlet et stort antall pyntegjenstander over mange år. Ifølge mannen selv er samlingen på ca. 10 000 gjenstander. I retten forklarte han at han samlet på utstoppede fugler og sjømannssuvenirer. Først hadde han fått dem fra familie og på egenhånd da han var til sjøs, senere via nettstedene finn.no og qxl.no. Etter hvert hadde han begynt å handle på eBay.com. Høsten 2012 hadde han vunnet så mange auksjoner at han mistet oversikten over hvilke gjenstander som ble innført, og dermed også over hvilke gjenstander som ved innførsel krevde importtillatelse til Norge og/eller utførselslisens fra eksportstaten.

De 28 elfenbensgjenstandene som domfellelsen omfattet, hadde stort sett blitt annonsert som «oxbone» (oksebein), men mannen erkjente at han hadde vært uaktsom da han ikke undersøkte nærmere om de i virkeligheten var laget av elfenben og dermed krevde importtillatelse. Et raskt Google-søk på «what is oxbone» viser at elfenben solgt som «oxbone» på eBay er et kjent fenomen. Den første saken som kom opp da politiet gjorde dette søket, var «IVORY BEING SOLD AS 'OX BONE' – The eBay Community».

Post- og teletilsynet sa nei

Saken ble i februar 2014 tatt inn av ØKOKRIM, slik at de fikk påtaleansvaret, mens Rogaland politidistrikt fortsatt etterforsket saken. Ettersom gjenstandene var noe annet enn de hadde blitt annonsert som, ønsket politiet å se om det hadde vært noen kontakt mellom kjøperen og selgerne utover betalingen, som gikk gjennom PayPal. Post- og teletilsynet ble derfor anmodet om å frita siktedes bredbåndsleverandør fra taushetsplikten etter lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 2-9 første ledd, slik at leverandøren kunne utlevere e-poster fra siktedes e-postkonto som ga treff på søkeordene eBay, PayPal, oxbone eller ivory, til politiet.

Post- og teletilsynet ga ikke samtykke, blant annet under henvisning til at utleveringen kunne gi politiet store mengder overskuddsinformasjon, herunder av personlig karakter. Dalane tingrett tok ikke påtalemyndighetens begjæring om utleveringspålegg til følge. ØKOKRIM anket til Gulating lagmannsrett, som bemerket at søket var begrenset av søkeordene, og uttalte: «Det vises til at det må antas å dreie seg om en mindre mengde informasjon og dessuten til at politiet må forutsettes å behandle slik informasjon på vanlig måte, herunder ved overholdelse av taushetsplikten. Faren for spredning er også begrenset ved at det ikke er andre parter enn mistenkte selv.»

Lagmannsretten påla dermed bredbåndsleverandøren utlevering som begjært. Det viste seg imidlertid at søket ikke ga noen treff.

Kjøpslister og bankutskrifter

Ut fra størrelsen på samlingen og mannens forklaring om omfanget av netthandelen var det naturlig for politiet å innhente mannens kjøpshistorikk fra eBay. Oversendelsen fra eBay tok tid, og det var også et omfattende arbeid å gjennomgå materialet for å finne ut hvilke handler som gjaldt gjenstander av arter oppført på CITES-liste 1 eller 2. Arbeidet resulterte imidlertid i en betydelig utvidet siktelse i januar 2015, for innførsel av:

•    254 gjenstander av elfenben
•    9 gjenstander av alligator
•    1 hodeskalle av flaggermusarten Pteropus vampirud
•    2 utstoppede eksemplarer av fruktflaggermus (Cynopterus brachyotis)
•    2 forsendelser av gjenstander av krokodille
•    3 tenner fra flodhest
•    3 hodeskaller, 1 sett av klør og pels fra gaupe
•    1 hodeskalle fra ulv
•    1 sett av klør fra løve
•    6 slangeskinn / utstoppede slanger, herunder 4 kobraer
•    2 skilpaddeskall
•    2 horn fra narhval
•    3 skinn fra båndvaran (Varanus salvator)
•    1 sett av hvalrosstenner
•    1 utstoppet vepsevåk
•    1 utstoppet myrhauk
•    4 utstoppede ugler
•    2 utstoppede vandrefalker
•    1 lerkefalk
•    1 tann fra hvithai

Politiet gjennomgikk også bankutskrifter og valutaregisteret. Der ble det avdekket at 80 prosent av kjøpesummen hadde blitt betalt direkte fra kjøper til selger, altså utenom eBay-/PayPal-systemet.
Videre ble det avdekket navn og adresser for flere selgere fra Belgia. En av disse hadde vokst opp i daværende Belgisk Kongo. Dette ble formidlet via ØKOKRIM til politiet i Belgia.

Spørsmålet om foreldelse

Lovgrunnlaget i siktelsen var viltloven § 56 første ledd første straffalternativ jf. § 26 nr. 9 jf. forskrift av 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon av 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) § 18 jf. § 5 første ledd.
Kort tid etter siktelsen ble det klart at en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2014-93257) ble stående. I denne dommen hadde lagmannsretten lagt til grunn at CITES-forskriften er hjemlet i innførsel- og utførselreguleringsloven og ikke i viltloven. Siden strafferammen i innførsel- og utførselreguleringsloven er seks måneders fengsel, er foreldelsesfristen to år. Etter viltloven er den fem år.

Konsekvensen av omsubsumeringen til innførsel- og utførselreguleringsloven var at innførsler i siktelsen fra 2015 som ikke var omfattet av den innledende siktelsen fra 2012, var foreldet i 2015. Disse innførslene ble dermed ikke etterforsket videre.

Etter dette ble etterforskingen avsluttet med sluttavhør av siktede. Han erkjente da uaktsom innførsel av 28 elfenbensgjenstander i november 2012 uten importtillatelse til Norge og/eller utførselslisens fra eksportstaten. Han samtykket i tilståelsesdom, og saken ble sendt til Dalane tingrett for slik pådømmelse for innførsel av de 28 elfenbensgjenstandene.

«Det er grunn til å reagere forholdsvis strengt mot ulovlig handel med produkter som er forbudt etter CITES-forskriften»I dommen av 28. oktober 2015 uttaler retten følgende om slik netthandel:
«Retten legger videre til grunn at handel med slike produkter foregår i betydelig utstrekning på de nettsteder som siktede har benyttet. Slik virksomhet vil også være svært vanskelig å avdekke. Allmennpreventive hensyn gjør seg følgelig gjeldende i skjerpende retning.»
I straffutmålingen tok retten for øvrig utgangspunkt i Høyesteretts skjerpede holdning til miljøkriminalitet de senere årene, og uttalte:
«Det er ingen grunn til å ha en annen holdning overfor miljøkriminalitet av den art som saken her gjelder. Det er således rettens oppfatning at det er grunn til å reagere forholdsvis strengt mot ulovlig handel med produkter som er forbudt etter CITES-forskriften.»

Påtalemyndigheten hadde i sin påtegning vist til Rt. 2003 s. 634, som omhandler den eneste CITES-saken som har vært i Høyesterett. Tingretten viste ikke til denne avgjørelsen, men sitatene ovenfor må sies å være i tråd med det som kan utledes av Rt. 2003 s. 634 om straffutmåling i slike saker. Høyesterettssaken gjaldt for øvrig import i et langt større omfang (271 pyntegjenstander) og i næringsøyemed.

Straffen i vår sak ble satt til fengsel i 14 dager. Den ble gjort betinget med en prøvetid på to år, blant annet fordi forholdene lå tre år tilbake i tid. Særlig innhenting av kjøpslister fra eBay hadde tatt tid. Videre ble mannen dømt til 15 000 kroner i bot og inndragning av de 28 gjenstandene. Miljødirektoratet har  på anmodning overtatt de inndratte gjenstandene.


Sist oppdatert 16/06/2016