Ubetinget fengsel for brudd på plan- og bygningsloven

Halden tingrett avsa 11. september 2015 Norges første fengselsdom for brudd på plan- og bygningsloven av 2008. Tiltalte ble dømt til 60 dagers fengsel, hvorav 30 dager ble gjort betinget, for sprengning, riving og bygging i strandsonen i et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) ved Iddefjorden.

strandsone.jpg

Tekst: politiadvokat Elisabeth Rastad, Østfold politidistrikt  /  Foto: Politiet

Eieren av eiendommen hadde satt i gang tiltak uten søknad og godkjennelse fra Halden kommune, og de utgjorde dermed et brudd på plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav a, e og k jf. § 1-8.

Vesentlige overtredelser

I 2010 fikk mannen avslag fra plan- og bygningsmyndighetene på en søknad om å sette opp en garasje på 75 m2 på fritidseiendommen sin. Til tross for dette satte han i desember 2013 i gang med å sprenge 240 m3 fjell, rive et SEFRAK-registrert bryggerhus fra 1890 og bygge en garasje med en grunnflate på 117 m2. Ifølge kontrakten med tømrerfirmaet som utførte arbeidene, skulle han bære alt ansvar for dem, slik at tømrerfirmaet og sprengningsfirmaet ikke skulle bli trukket inn i saken.

Halden tingrett vurderte at både sprengningen, rivingen og byggingen isolert sett innebar vesentlige overtredelser av pbl. § 32-8 bokstav b. De ca. 240 m3 med fjellmasse som ble sprengt bort, utgjorde minst 35 lastebillass, og retten la her til grunn at hensynet bak reglene tilsa at dette måtte regnes som en vesentlig overtredelse. Når det gjaldt rivingen av bryggerhuset, viste tingretten til at dette var en bygning oppført rundt 1890. Den var blitt vurdert til å ha en middels til høy verneverdi isolert sett og høy verneverdi som del av et kulturmiljø. Retten anså derfor også rivingen som en vesentlig overtredelse. Når det gjaldt oppføringen av den nye garasjen, la retten vekt på at nybygget ville ha et 40 % større areal enn den gamle bygningen, og at det var usannsynlig at dette tiltaket ville ha fått tillatelse. Derfor utgjorde også dette en vesentlig overtredelse.

Subjektive forhold

Den domfelte nektet overfor både politiet og retten å opplyse om hvem som hadde utført de urettmessige tiltakene på eiendommen hans. Han la heller ikke frem noen tegninger eller beskrivelser av hva han ønsket å bygge. Dette sammenholdt med at han, sammen med arkitekten sin, hadde søkt om å få rehabilitere det eksisterende bryggerhuset – etter at det var revet – gjorde at retten fant at han hadde handlet bevisst og forsettlig tatt seg til rette. Retten la i dommen til grunn at den domfelte hadde utvist en høy skyldgrad og handletplanmessig med den hensikt å skaffe seg en fordel, i form av en for ham mer hensiktsmessig bebygget eiendom.

Etter en helhetsvurdering kom tingretten til at overtredelsene samlet sett var å anse som grove, jf. pbl. § 32-9 tredje ledd.

Straffutmålingen

Retten tok ved straffutmålingen utgangspunkt i to relativt nye dommer fra Høyesterett (Rt. 2011 s. 10 og Rt. 2011 s. 631).

Tingretten bemerket at når det gjaldt de faktiske forholdene, skilte denne saken seg betydelig fra de to høyesterettsdommene, som omhandlet større naturinngrep. Når det gjaldt de domfeltes subjektive forhold, fant imidlertid retten at de var sammenlignbare i alle de tre sakene.

Retten fant at domfeltes forklaring kun innfridde minimumskravet til hva som kan regnes som en skylderkjennelse, og fant ikke forklaringen troverdig. Han ble derfor ikke tilkjent tilståelsesrabatt.

Tingretten dømte enstemmig mannen til 60 dagers fengsel, hvorav 30 dager betinget og med en prøvetid på 2 år, som var påtalemyndighetens straffeforslag. Han ble videre idømt saksomkostninger på 10 000 kroner.

Domfelte har etter betenkningstid godtatt dommen.


Sist oppdatert 16/06/2016