Ulvedom fra Sverige

I mai 2012 ble fem menn arrestert mistenkt for ulovlig organisert ulvejakt på grensen mellom Dalarna og Härjedalen i Sverige, i det såkalte Tandsjöreviret. Politiet mente de hadde sporet og forfulgt ulvene, ringet dem inn i reviret og drevet organisert jakt på dem.

ulvedom.jpg

Tekst: teamkonsulent Heidi Horn Talgø, ØKOKRIM  /  Foto: FreeImages

De tiltalte forklarte at de hadde vært ute og lett etter beverspor i nysnøen fordi de skulle på beverjakt med danske jaktkamerater uken etter. Mennene ble i november 2014 frikjent i Mora tingsrätt, og dommen ble anket av påtalemyndigheten. I oktober 2015 ble alle de fem tiltalte igjen frikjent på alle punkter i ankesaken i Svea hovrätt.

Aktor i saken, Åse Schoultz, hadde lagt ned påstand om at de tiltalte skulle dømmes for grovt brudd på jaktloven. Ifølge hennes gjerningsbeskrivelse hadde tre av de tiltalte den 6. mai 2012 forsettlig, sammen og med formål om å drepe eller skade, søkt etter og forfulgt ulv i traktene omkring Rövarberget og Sexdalsvallen i Dalarna og Härjedalen. Den ene tiltalte skal, utrustet med GPS og hundehalsbånd, ha forfulgt ulv og ringet dem inn ved hjelp av en snøskuter. Samtidig skal de resterende tiltalte ha plassert seg slik at de kunne ha hatt mulighet til å skyte ulv.

Aktor mente i sin prosedyre at bruddet på jaktloven var særlig grovt, da mennene delvis hadde forfulgt ulvene på snøskuter. For at det skulle være snakk om forfølgelse, krevde imidlertid hovrätten at det måtte ha vært noen form for kontakt med ulven, enten på nært hold eller så nært at ulven ville ha blitt påvirket av forfølgeren. Retten mente altså at bare det å observere og følge ferske ulvespor ikke utgjør forfølgelse i jaktlovens mening. Retten la også vekt på at den ene tiltalte jobbet som guide, og at det kunne forklare hans bevegelser i skogen på snøskuter. Den eneste støtten for aktors påstand om forfølgelse av ulv lå i vitnemålet til en skogvokter. Han mente at ulven hadde gått over i galopp eller sprang noen kilometer langs veien der snøskuteren hadde kjørt, og at sporene fortsatte slik etter at ulven hadde krysset en elv. Han sa også at den tiltaltes skuterspor flere ganger støtte på ulvesporene. Retten fant imidlertid ikke at man kunne trekke den slutning at formålet var å skade eller drepe ulv.

Hovrätten fant heller ikke støtte for at de tiltalte hadde ringet inn dyr, og mente at heller ikke der var skyldspørsmålet styrket i forhold til i tingrettssaken.

Svea hovrätt fant aktors beskrivelse av handlingsforløpet sammenhengende og logisk og mente at det var flere omstendigheter som tydet på at det hadde foregått eller i hvert fall vært planlagt ulovlig jakt i området. Den mente imidlertid at disse omstendighetene ikke i tilstrekkelig grad kunne knyttes til noen av de tiltalte. 

Forsvarerne var svært kritiske til at naturoppsynsmenn hadde blitt brukt til blant annet åstedsundersøkelser, og hevdet at de, på grunn av sine holdninger til ulv, måtte ha opptrådt partisk. Dette støttet retten. 

Hovrätten mente også at den ved bedømmelse måtte ta hensyn til at det ifølge tingrettens dom hadde vært andre personer i det aktuelle området, og at naturoppsynsmennene hadde hatt en viss kontakt med dem. Dette fremkom ikke av naturoppsynsmennenes vitnemål i tingretten, men hovrätten tok utgangspunkt i at opplysningene i tingrettens dom var korrekte, og kunne dermed ikke utelukke at andre kunne ha befunnet seg i området rundt tidspunktet for ugjerningen.


Sist oppdatert 16/06/2016