En hospitants betraktninger: Teamarbeid er nødvendig

I 2006 var jeg så privilegert at jeg etter søknad ble innvilget studiepermisjon i tre måneder fra tjenesten som statsadvokat i Agder. Mitt faglige opplegg var todelt; fordypning i emnet kulturminnekriminalitet med mer/ hospitering på Miljøteamet ved Økokrim og særreaksjoner/rettspsykiatri.

Av førstestatsadvokat Erik Erland Holmen, Agder Statsadvokatembete

Erik Erland Holmen

I 2006 var jeg så privilegert at jeg etter søknad ble innvilget studiepermisjon i tre måneder fra tjenesten som statsadvokat i Agder. Mitt faglige opplegg var todelt; fordypning i emnet kulturminnekriminalitet med mer/ hospitering på Miljøteamet ved Økokrim og særreaksjoner/rettspsykiatri.

Jeg har gjennom mange år vært en ivrig leser av «Miljøkrim». Bladet vekker leserens interesse for fagfeltet, gir god faglig oppdatering på fagområdet og synliggjør Økokrims kompetanse. Slik jeg ser det fører synliggjøring av kompetanse til at andres terskel for å søke råd blir lavere.

Statsadvokatene i Agder har gode erfaringer med samarbeidet med Økokrim i miljøsaker. Jeg tror også at fagbladet er et viktig bidrag til at politidistriktene prioriterer miljøsakene.

I uke 42 og 43 i 2006 hospiterte jeg på Miljøteamet. Teamet ved teamleder, førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, hadde utarbeidet program for begge ukene. Teamet hadde lagt frem aktuelle saker og dommer i saker knyttet til de saksfelt jeg ønsket å fordype meg i, herunder kulturminnekriminalitet. En vesentlig del av oppholdet brukte jeg til gjennomgang av disse sakene og dommene. Teamet hadde utarbeidet permer med kopi av dommer og en gjennomlesning av disse ga mye kunnskap om de juridiske og bevismessige problemstillinger som oppstår i disse sakene. Gjennomgangen ga også verdifull kunnskap om domstolenes progressivt strengere straff i flere typer miljøkriminalitet. Innenfor flere fagfelt har utviklingen i løpet av relativt få år gått fra bøter til fengselsstraff. Gjennomlesing av konkrete saker innen teamets fagfelt ga god innsikt i hvordan teamet arbeider.

Et hovedintrykk etter gjennomlesing av en rekke dommer og sakskompleks er at grundig etterforskning og stor kompetanse innen fagfeltene er viktige forutsetninger for domfellelse og adekvat reaksjon. Mange av de anmeldte i denne typen saker er relativt ressurssterke personer som ikke har noe kriminelt «rulleblad». Saksforholdet som blir beskrevet i mange av anmeldelsene ser ofte enkelt og oversiktlig ut, men det kreves ofte store ressurser og kompetanse hos etterforskere og aktorat for å oppnå fellende dom. Sakene bærer ofte preg av «aktivt forsvar». Det reises ofte vanskelige juridiske problemstillinger. Det ligger derfor i kortene at tilgang på tilstrekkelige ressurser er nødvendige forutsetninger for domfellelser og adekvate reaksjoner i mange av disse sakene. I motsetning til øvrige statsadvokatembeter har Økokrim som kjent i høy grad kontroll over saksinntaket. Økokrim bestemmer hvilke saker som tas inn. Ved andre politidistrikter og statsadvokatembeter er realiteten gjennomgående at man må ta det man får. Det er mengden innkomne saker som styrer arbeidsdagenes prioriteringer. Slike rammeforutsetninger gjør det meget vanskelig for distriktene å planlegge. Sett utenfra fremstår derfor Økokrim-modellen som et stort gode; ledelsen får bedre mulighet til planlegging og kontroll og sakene som tas inn gis tilstrekkelige etterforskningsressurser. Teammodellen gir juristene god styring av- og kontroll med etterforskningen. Modellen gir også mulighet for at man setter av tid til at teammedlemmene kan videreutvikle seg og oppdatere seg faglig. Teamarbeid mellom etterforskere og jurister og kontroll med saksinntak fremstår etter mitt skjønn som nødvendig i denne type saker. Dette står enda klarere for meg etter oppholdet på Økokrim. Arbeid med saker av slik vanskelighetsgrad gir høy kompetanse og Økokrim et godt fundament for å bistå og gi råd til distriktene.

Både Økokrim og de øvrige distriktene bør likevel under samarbeidet ha i mente at de arbeider under ulike rammevilkår. En problemstilling som ble nevnt av leder av et annet team på Økokrim var at politijurister i distriktene i konkret sak kunne love ressurser som ikke ble fulgt opp. Slik jeg ser det kan rammevilkårene for distriktene være en av forklaringene på dette. Distriktene kan være tvunget til å omprioritere etterforskningsressursene i tråd med den til enhver tid pågående kriminalitet. Jo lengre etterforskningen trekker ut i tid, dess større risiko for omprioriteringer i distriktene.

I løpet av oppholdet fikk jeg omvisning på Økokrim og hadde også samtaler med andre «team» enn Miljøteamet, bla. Enheten for finansiell etterretning (EFE), Økokrims Bistandsteam og Konkursteamet. Jeg fikk delta på interne juristmøter og teammøter. Videre fikk jeg delta i møte med Statens forurensningstilsyn om mulig inntak av forurensningssak, overhørte foredrag på «kjemikaliedagene», deltok i møte med Direktoratet for arbeidstilsynet om utarbeidelse av reaksjonspraksis og jubileumsseminar for Statens naturoppsyn (SNO).

Det ble også naturlig for meg å sette meg inn i andre saker ved Miljøteamet som ikke direkte gjaldt emnene i studieplanen, blant annet faunakriminalitet og forurensningskriminalitet. Miljøteamet har både biolog og kjemiker med høy faglig kompetanse. Disse arbeider blant annet med analyser av vevsprøver i faunasaker og prøver i forurensningssaker. Spørsmål i slike saker kan være: Viser prøven at det dreier seg om fredet vilt? Viser prøven at det er den aktuelle bedriften som har forurenset? Nevnte kjemiker/ biolog har en aktiv rolle under etterforskningen. Med sin kompetanse kan de gi råd om hvor og hvordan prøver skal tas. De har også en viktig rolle under iretteføringen. Motparten vil gjerne ved fremføring av sakkyndige så tvil om det er fredet vilt eller om aktuell bedrift har forurenset. Nevnte kjemiker/biolog er derfor bisitter under straffesaken. De kan med sin kompetanse «kontrollere» andre sakkyndiges uttalelser og medvirke til at alle relevante spørsmål for saken blir besvart av de sakkyndige.

To av dagene fulgte jeg hovedforhandling i Drammen tingrett der politiadvokat Henrik Horn aktorerte en arbeidsmiljøsak som gjaldt kranulykke der to arbeidstakere omkom. Jeg fikk anledning til å sette meg inn i saken før hovedforhandlingen. Det var en sak som bød på store faglige utfordringer for aktor. Saken endte med domfellelse.

Oppholdet på Miljøteamet var spennende, meget lærerikt, og ikke minst meget hyggelig. Jeg nøler derfor ikke med å anbefale andre om hospitering der hvis de gis anledning.


Sist oppdatert 10/08/2007