Miljøkrim gav tre års fengsel

Den 59 år gamle tidligere eieren av avfallshåndteringsbedriften Petro Oil i Kragerø, ble etter 8 ukers hovedforhandling i Agder lagmannsrett idømt en straff av fengsel i 3 år, rettighetstap i 5 år og inndragning av 4 millioner kroner. Bedriftseieren anket saken til Høyesterett, men trakk anken kun to dager før saken skulle behandles av Høyesterett i mars i år. I denne saken er det først og fremst miljøet som har tapt ved de overtredelser domfelte har begått.

Oljetonne

Av førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, Økokrim. Foto: Politietterforsker Knut Arnold Rørholt, Telemark politidistrikt

Han ble ved Agder lagmannsretts dom av 30. mars 2006 dømt for bedragerier blant annet i forbindelse med håndtering av refusjonsolje og salg av spillolje, økonomisk utroskap, en rekke brudd på forurensningsloven, falsk forklaring og brudd på regnskapsloven. Han anket dommen i sin helhet til Høyesterett, mens påtalemyndigheten motanket over straffutmålingen og et forhold vedrørende lovanvendelsen. Høyesteretts kjærmålsutvalg besluttet at anken over straffutmålingen, inndragningen og påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen skulle behandles. To dager før saken skulle behandles i Høyesterett, trakk domfelte sin anke og dermed falt påtalemyndighetens motanke bort. Ankesaken ble dermed hevet. Anken ble trukket til tross for at den tidligere bedriftsleder både i tingretten og lagmannsretten har nektet ethvert kjennskap til de alvorlige forholdene saken omfatter. Det er nærliggende å anta at han trakk anken fordi han innså at det var store muligheter for å få strengere straff i Høyesterett. At saken først skulle behandles av Høyesterett ett år etter lagmannsrettens dom skyldtes først og fremst at forsvarer brukte lang tid på sitt støtteskriv til anke og i tillegg fikk utsatt saken med 6 uker.

Oljebilder

Anonymt brev

Mannen var daglig leder, styreformann og majoritetseier i en avfallshåndteringsbedrift i Kragerø. Virksomheten hans hadde oppdrag bl.a. for oljeselskap og drev med kjøring, innsamling og håndtering av spesialavfall, hovedsakelig spillolje og oljeemulsjoner, men også bl.a. fotokjemikalier. Hele saken startet på bakgrunn av et anonymt brev som ble sendt Statens forurensningstilsyn (SFT). Kragerø politistasjon valgte å undersøke nærmere de alvorlige påstandene, som ble fremsatt i brevet. På bakgrunn av disse undersøkelser ble det besluttet å iverksette etterforskning. I starten bisto Økokrims miljøteam Telemark politidistrikt i etterforskningen. Etter ca 1 års etterforskning overtok Økokrim saken, og en etterforsker fra Telemark politidistrikt fortsatte å arbeide med saken sammen med Økokrim.

Bedrageri

Den daglige lederen ble dømt for grovt bedrageri (straffeloven § 270, jf. § 271) overfor SFT, idet han hadde misbrukt refusjonsordningen for spillolje. Han hadde sendt anmodninger om refusjon til Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (Norsas) på uriktig grunnlag. Dette førte til at SFT utbetalte til sammen ca. 19 millioner kroner og dermed ble påført tap eller fare for tap. Retten fant det bevist at handlingene var forsettlige og at formålet var å oppnå uberettiget vinning. Mannen ble òg dømt for grovt bedrageri mot flere kunder, idet han hadde levert spillolje som holdt en annen kvalitet enn det som var opplyst i uriktig vedlagt dokumentasjon. De forholdene der farlig avfall ble blandet med spilloljen, medførte også tap, eller fare for tap, for de bedriftene som kjøpte denne ”spilloljen”, som ikke er lett målbare i kroner og øre. Det gjelder produksjonsstans, lavere brennverdi, dårligere kvalitet på produktene, merkostnader til reparasjoner, fare for overskridelse av bedriftens egen tillatelse fra SFT og fare for tap av omdømme.

Forurensningsloven

Dommen omfatter også falsk forklaring (straffeloven § 166) til SFT. Dessuten ble mannen dømt for brudd på forurensningsloven § 78 første og andre ledd fordi han hadde forurenset det lokale kloakknettet og Kilsfjorden med oljeholdig og kjemikalieholdig vann. Dette førte bl.a. til at en lokal barneskole ble stengt i noen dager på grunn av utvikling av farlig gass. Videre ble han i medhold av forurensningsloven dømt for ulovlig lagring av spesialavfall og for levering av farlig avfall som ble innblandet i den spilloljen han solgte til forbrenningsanlegg.

Brudd på regnskapslovgivningen

Han ble også dømt for brudd på regnskapslovgivningen, idet han oppgav uriktige opplysninger i selskapet sine årsmeldinger om at virksomheten ikke påvirket det ytre miljøet. Dette gjorde han for å skjule ulovelige handlinger. Det er første gang noen er dømt for denne typen brudd på regnskapsloven. Under hovedforhandlingen mente påtalemyndigheten dette straffutmålingsmessig måtte bedømmes tilsvarende som for annen uriktig informasjon i regnskapet og at det ikke isolert sett kun skulle medføre bøtestraff slik lagmannsretten mente. En argumenterte her bl.a. for at domfelte sørger ved slik mangelfull informasjon i styrets årsberetning for at det ikke oppdages. Han er på denne måten med å skjule forurensning og når omverden leser årsberetningen kan de unnlate å nærmere undersøke hvorvidt bedriften forurenser.

Straffutmålingen

Lagmannsretten hevet tingrettens straff på 2 års fengsel til 3 års fengsel, og la stor vekt på allmennpreventive hensyn. Retten viste til at saken gjelder langvarige, gjennomtenkte og systematiske lovbrudd.

Straffen synes allikevel å være for lav og saken synes dessverre å vise at forurensningskriminalitet er et område der domstolene fremdeles vegrer seg for å anvende fengselsstraff av noen varighet.

Domfelte drev en virksomhet innenfor avfallshåndtering, hvor de som leverer avfallet betaler relativt dyrt for det og gjør det i den tro at det blir håndtert på en forsvarlig måte. Dette er en sterkt økende bransje med mulighet for betydelig økonomisk vinning på bekostning av miljøet. Forbruksveksten har også gitt økt mengder avfall, herunder farlig avfall. Samtidig har vi fått økt kunnskap om stoffers farlighet, f.eks PCB. Dette er et område der regelverket stadig skjerpes både i Norge og utlandet. Skjerping av regelverket fører til at fristelsen til å velge lettvinte løsninger, f.eks å gjøre som domfelte ved å slippe det ut i kloakken, i fjorden, levere det på den lokale fyllingsplass eller blande det med annet avfall klart er til stede. Alle synes det er alvorlig når en ser død fisk renne nedover en elv eller at skogen dør rundt en bedrift. Slike åpenbare og synlige konsekvenser må imidlertid ikke bli eneste målestokk for hvor alvorlig en forurensningssak er. Utslipp av enkelte kjemikalier vil en først se virkningen av om mange år. En må således også vurdere straffutmålingen ut fra hvilke kjemikalier som er sluppet ut, fordi en del skadelige stoffer opphopes i levende organismer og kan deretter gi svært langvarige følger. Den strafferettslige håndhevelse må bidra til at vernet blir effektivt og tilstrekkelig. Dette er også et område der oppdagelsesrisikoen er lav og når enkelte aktører i avfallsbransjen tar ulovlige snarveier som i denne saken må det være straffeskjerpende at slik praksis virker konkurransevridende i forhold til andre aktører som driver innenfor loven. Det er derfor allmennpreventivt viktig at det reageres strengt ikke minst når et hovedmotiv for lovbruddene er økonomisk vinning.


Sist oppdatert 10/08/2007