Ny Rødliste for Norge

Av Christian Steel og Roald Bengtson, SABIMA. Illustrasjonfoto av forsiden til Ny rødliste for Norge

Rødliste
Mange er «gamle kjente», men det er også en del nytt og overraskende, og det er opp til myndighetene å trekke forvaltningsmessige og juridiske konklusjoner.

I desember 2006 kom en ny rødliste over truete arter i Norge. Rødlisten er utarbeidet av Artsdatabanken, etter nye internasjonalt ankerkjente kriterier.

Den nye rødlisten ble utgitt hele åtte år etter den forrige, men planen er at den neste skal komme allerede i 2010 – og deretter hvert femte år. Dette er den første rødlisten i regi av Artsdatabanken, som er en nasjonal kunnskapsbase for biomangfold. Artsdatabankens viktigste oppgave er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om norske arter og naturtyper.

Rødlisten utgjør et sentralt kunnskapsgrunnlag og er et svært nyttig redskap for dem som forvalter norsk natur. Mye av informasjonen er også viktig og interessant for allmennheten og spesielle målgrupper som for eksempel skoleverket og naturinteresserte. På www.artsdatabanken.no finner man faktaark for et utvalg kritisk og sterkt truete arter, og man kan søke informasjon i en database som inneholder dokumentasjon og vurderinger for samtlige arter i rødlisten.

 

Hva er rødlisten?

En rødliste er først og fremst en prognose for arters risiko for å dø ut innen bestemte områder eller globalt. I tillegg er det tatt med utdødde arter, samt en del arter som er dokumentert å være utenfor faresonen. Videre kan en art være vesentlig sjeldnere enn tidligere, men likevel uten å bli rødlistet så lenge bestanden er stabil. Vurderingene er basert på kriteriene til Verdens naturvernunion (IUCN). Hvis man først er enige om metodene og grunnlagsmaterialet, så er dette en mer matematisk og objektiv metode som tøyler subjektive tilbøyeligheter hos de som utarbeider rødlisten, og ikke minst gir enhver mulighet for detaljert innblikk i vurderingsprosessen.

Arbeidet med rødlisten er blitt utført av 22 ekspertkomitéer som til sammen har vurdert tilstanden for rundt 18 500 arter. Totalt kjenner vi drøyt 40 000 arter i landet vårt og tilhørende områder. Mangelfull kunnskap om forekomst og skillet mellom nærstående arter er i hovedsak grunnen til at de resterende norske artene ikke er vurdert i denne omgang. I tillegg regner man med at kanskje 20 000 uoppdagete arter finnes hos oss.

Totalt for Norge med havområder og Svalbard er 3886 arter rødlistet, og 1988 av disse er vurdert å være truet. Grovt sett havner arter på rødlisten på grunn av negativ bestandsutvikling, reduksjon i aktuelle leveområders areal eller naturlig sjeldenhet. Dette er første gang det er gjort rødlistevurderinger for arter som lever i norske marine miljøer. Eksempler er alger, fisk, sjøstjerner og koraller. Det lave antallet rødlistearter i havet kan skyldes manglende kunnskap om mange av artene der.

 

Rødlistevurderingene

Kapittelet om rødlistevurdering er på drøyt 20 sider og gir viktige opplysninger om hvordan rødlisten er utarbeidet. Totalt er det anvendt fem kriteriesett med en rekke underkriterier, og en samlet vurdering av hvordan en art plasserer seg i forhold til ulike terskelverdier avgjør hvilken rødlistekategori arten henføres til. Kriteriesettene baserer seg på faktorer man vet har stor betydning for risiko for å dø ut, så som populasjonsreduksjon, liten populasjon, forekomst på lite areal, få bestander, fragmentering og populasjonsfluktuasjoner.

Av de totalt 3886 artene i rødlisten er 84 Utdødd (RE) fra norsk natur etter år 1800. Videre er 17 arter som er truet på globalt nivå vurdert til kategorien Livskraftig (LC) i de norske områdene. De resterende 3785 artene på rødlisten fordeles på fem kategorier: Kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet (NT) og Datamangel (DD). Sistnevnte kategori brukes for arter som etter all sannsynlighet tilhører en rødlistekategori, men der det ikke foreligger tilstrekkelig data til å angi hvilken. Arter som per definisjon er truet tilhører en av de tre kategoriene Kritisk truet, Sterkt truet eller Sårbar, mens Nær truet brukes for arter som kan bli truet om de negative trendene fortsetter.

Tabell 1-4 viser rødlistearter fordelt på artsgrupper, naturtyper og rødlistekategorier. Av alle vurderte arter er 21 % på fastlandet og i havområdene og 33 % på Svalbard vurdert å tilhøre en av rødlistekategoriene. Hver artsgruppe har fått en fyldig og interessant innledning med stoff om systematikk og økologi, vurderingsprosessen og påvirkningsfaktorer, samt noen tallmessige oppsummeringer.

Bakgrunnsinformasjonen for rødlistevurderingene er å finne i rødlistebasen. Det er ofte begrenset med håndfaste data, men spesielt svenskene har en del relevant informasjon av mer solid karakter for flere av artene som var aktuelle å rødliste også i Norge. Den svenske rødlisten fra 2005 og tilhørende bakgrunnsinformasjon har følgelig vært til stor hjelp under utarbeidelsen av den norske. Et vesentlig poeng er imidlertid at alle kan se og selv gjøre seg opp en mening om grunnlaget for rødlistevurderingen. Selv om det ofte er usikkerhet i grunnlagsmaterialet, behøver ikke det gi seg utslag i at plasseringen i rødlistekategori er beheftet med stor tvil. Kategoriene er nemlig ofte ganske romslige.

 

Påvirkningsfaktorer og miljøtilstand

Et eget kapittel er viet til «Påvirkningsfaktorer og miljøtilstand » for de ulike naturtypene. Detaljer om dette for hver art er også å finne i den søkbare rødlistebasen på nett.

Hele 85 % av rødlisteartene trues av ulike typer arealendringer/arealbruk (som skogbruk, jordbruk og utbygging). Forurensning og klimaforandringer representerer hver en negativ påvirkning for 6 % av rødlisteartene. Beskatning er negativt kun for 1 % av rødlisteartene, men til gjengjeld er det ofte arter som har betydelig interesse og utnyttes kommersielt (som noen fisk).

De arealendringene som påvirker flest rødlistearter, omfatter fysiske inngrep mot levesteder. Dette inkluderer ulike typer utbygging av arealer, men også annen omdisponering av arealer som grøfting, drenering, deponering og uttak av masse. Ulike arealbruksendringer i landbruket, så som ensretting, gjengroing, overbeiting og overgjødsling, har også betydelig innvirkning på artsmangfoldet. Rødlistede skogsarter er ofte avhengig av helt spesielle kombinasjoner av jordsmonn, skogklima, treslag, alder på treet, vekstform og hvilke kvaliteter av død ved dette produserer. Så selv om skogvolumet og dødved-mengden etter noen hundreår med massiv avvirkning igjen er økende, er det langt igjen til de rette kombinasjonene forekommer i tilstrekkelig mengde. Arealene med virkelig gammel skog er for begrenset og geografisk skjevfordelt.

Relativt få fjellarter er på Rødlista, men klimaendringer, langtransportert forurensning og beiteeffekter, som følge av for mye eller for lite beiting, antas å få økt betydning. I havet er det mye som tyder på at situasjonen er i endring, og bestandsreduksjoner av fisk, sjøfugler og sukkertare, samt effekter av introduserte arter, kan påvirke hele næringsnett. Mye kan sannsynligvis relateres til overfiske, klimaendringer, forurensning og arealpåvirkning.

Ferskvann påvirkes fortsatt av eutrofiering og forsuring selv om tilførselen av næringsstoffer og «sur nedbør» har avtatt. Arealtapet som følge av ulike påvirkninger langs elvebredder er omfattende og medfører at en rekke arter i sonen mellom vann og land er i tilbakegang. Våtmarker og myrer har over lang tid vært utsatt for drenering og utbygging. Selv om disse aktivitetene har avtatt, er de gjenværende arealene små. Sandområder er nøkkelhabitater for mange arter som er i tilbakegang på grunn av omfattende arealendringer og uheldig bruk av arealene.

Forvaltningskonsekvenser Artsdatabanken skal være en nøytral kunnskapsleverandør, og er opptatt av å ikke komme med noen forvaltningsråd. Rødlisten er likevel et meget godt grunnlag for å utlede prioriteringer for norsk arts- og arealforvaltning.

Det er imidlertid noe mer komplisert enn å fokusere mest på de hardest truede artene. Blant annet må vi ta hensyn til hvilket ansvar Norge har for de ulike artene; altså hvor vanlige de er ellers i Norden, Europa og verden for øvrig. For en del sørlige og østlige arter er Norge marginale randområder. Vi må også skjele til hvilken rolle artene spiller i økosystemet (i den grad det lar seg utlede) og økonomiske forhold. Samtidig må ikke tilnærmingen bli så pragmatisk at man unnviker konflikter, og tillater at arter går tapt uten kamp. Det kan være vanskelig å vite hvilke arter som er viktige, og dessuten har alle arter en egenverdi uavhengig av hva vi mennesker måtte mene om dem! Sågar arter som ikke står på rødlisten kan ha behov for spesiell oppmerksomhet fra forvaltningen.

Mer åpenbart er det å fokusere på de påvirkningsfaktorene som truer flest arter. Eksempelvis må arealendringer gis desidert størst fokus. Forvaltningssystemene i Norge må fungere på en helt annen måte enn i dag for å stanse bit-for-bitutbygging og andre skadelige arealendringer. Vi trenger både bedre kommunal kartlegging og bedre artskunnskap, men fremfor alt må miljøkompetansen og engasjement for biomangfold i kommuner og viktige forvaltningsorganer bygges opp, og statlig tilsyn må styrkes. Det er videre et åpenbart behov for sterkere lovhjemler i den nye Naturmangfoldloven. Det er vanskelig å overvurdere betydningen av store arealer av mest mulig intakt natur for at storparten av artene skal kunne overleve på sikt. Hvis ikke den såkalte metapopulasjonsdynamikken (altså utvekslingen av individer mellom ulike bestander av en art) fungerer, så vil en art til slutt dø ut i hele det aktuelle utbredelsesområdet. Spesielt for mindre mobile arter med tynne bestander settes denne dynamikken lettere ut av spill ved fragmentering av leveområder, som kommer i tillegg til den generelle utarmingen/forringingen naturen kontinuerlig utsettes for.

 

Politiets rolle

Også lovens håndhevere kan spille en viktig rolle i å stanse tapet av biomangfold. Men det er viktig at hvilke faktorer som faktisk truer arter og naturtyper studeres nøye, slik at innsatsen settes inn der den trengs mest. Eksempelvis er ulovlig etterstrebelse en trussel kun mot et fåtall norske arter, så politi og naturoppsyn må også fokusere på ulovlige arealendringer – både hos private aktører og næringsliv, inklusive primærnæringen.

Eksempelvis kan man merke seg at Artsdatabanken fremhever påvirkninger langs elvebredder, som egentlig har solid beskyttelse gjennom Vannressursloven, men der rettighetshavere og andre likevel ofte på ulovlig vis gjør stor skade. Dette kan være både hogst, utbygginger, masseuttak eller masseutslipp. Tilsvarende gjelder i strandsonen, og flere andre naturtyper. Se også teksten til figur 2 over eksempler på skadelige aktiviteter, som i en del situasjoner kan være ulovlige.

Politi og påtalemyndighet bør for øvrig ikke automatisk «senke guarden» i forhold til arter som ikke lenger regnes som truet, som for eksempel havørn, kongeørn og jaktfalk. Det er en rekke hensyn å ta ved prioritering av innsats og straffutmåling.

Den nye rødlista er totalt sett et godt utgangspunkt for forvaltning og videre innsamling av kunnskap. Men ikke minst er denne imponerende innsatsen et viktig ledd i folkeopplysningen i en tid der biomangfoldet står særdeles i fokus, samt at den bør kunne stimulere til konstruktiv debatt og videre utvikling av vårt syn på naturen.


Sist oppdatert 10/08/2007