Smånytt

 

Fradømmelse av jaktrett – rettighetstap

3. januar i år sendte riksadvokaten ut brev som omhandler innskjerping av rutiner for melding om rettighetstap etter straffeloven § 29 når endelig dom foreligger, jf påtaleinstruksen § 5-6. Enkelte jegere klarer i praksis å unngå fradømmelse fordi Jegerregisteret mottar melding fra politiet flere måneder/år for sent, eller at saker ikke oversendes overhodet. Jegerregisteret bør motta dommen umiddelbart når den er rettskraftig.

 

StrandsonenDom i straffesak på tilbakeføring av ulovlige tiltak i strandsonen

I en artikkel i Tidsskrift for strafferett nr. 1/2007 skrevet av politiadvokatene Henrik Horn og Thomas Skjelbred ved Økokrim mener at en i større utstrekning må få dom i straffesaken på at et ulovlig tiltak i strandsonen skal tilbakeføres. Etter deres mening er manglende tilbakeføring av de ulovlige tiltakene et stort problem. I artikkelen redegjør de nærmere for hvordan politiet og påtalemyndigheten ved bruk av straffeprosessloven § 3 kan bidra til tilbakeføring av ulovligheter i blant annet strandsonen.

 

Miljøsaker til behandling i Høyesterett

I løpet av høsten skal Høyesterett behandle flere miljøsaker. Det gjelder Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 6. februar 2007 som dreier seg om tolkning av forskrift om rapportering m.v. ved fiske i Svalbards territorialfarvann. Videre skal straffutmålingen mot et foretak i en forurensningssak behandles. Foretaket ble ved Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2007 dømt til en bot på 1,2 millioner kroner for å ha sluppet ut i ammoniakk i Sandvikselva i 2005. Dette førte til at 700 kilo laks og ørret døde. Også lovanvendelse i en arbeidsmiljøsak skal behandles. Det er Frostating lagmannsretts dom av 2. mai 2007. Saken gjelder straffansvar for foretak og ansatte etter dykkerulykke med dødsfølge. Spørsmålet er bl.a. om unntaket i arbeidsmiljøloven § 2 nr. 2 om sjøfart får anvendelse slik at det ikke kan straffes etter arbeidsmiljøloven § 85 og bl.a. dykkerforskriften gitt i medhold av loven. Også en snøscootersak, Agder lagmannsretts dom av 2. mars 2007, skal behandles. Det gjelder spørsmålet om uaktsomt drap ved bruk av snøscooter ved å overlate kjøring til beruset person. Miljøkrim kommer tilbake til sakene.

 

Dieselutslipp gav bot på 100 000 kroner

Torsdag 11. august 2005 i Sandnes, rant det ut flere hundre liter dieselolje fra en tank med kapasitet på 6 000 liter tilhørende et selskap. Dieseloljen rant ned i en overvannssluk, gjennom (en) overvannsledning(er), ut i en bekk og til slutt ut i sjøen. Utslippet førte til fiskedød og tilgrising i området. For forholdet ble selskapet ilagt en bot for overtredelse av forurensningsloven på 100.000 kroner. (Rogaland politidistrikts sak)

 

Bøtlagt for å ha gitt tillatelse til motorferdsel i utmark

På egen utmark i Sandnes tillot og leide grunneieren ut et større område til personer som drev med organisert motorferdsel med terrenggående kjøretøy til tross for at han var kjent med at dette var ulovlig. Grunneieren har vedtatt et forelegg på 10.000 kroner for overtredelse av motorferdselsloven § 13 jf. § 3. Inntjent leie på 20.000 kroner ble også inndratt. (Rogaland politidistrikts sak)

 

Bot for eksport av brukte kjøleskap

Økokrim har ilagt en person bosatt i Oslo en bot for forsøk på eksport av brukte kjøleskap til Nigeria. Kjøleskapene inneholdt ozonnedbrytende KFK-gasser. I oktober 2005 gjennomførte tysk politi en grenseoverskridende avfallskontroll på havna i Hamburg. I en norskregistrert Mitsubishi varebil oppdaget de i bilens lasterom to brukte kjøleskap med kjølemediet R12 som blant annet inneholder ozonnedbrytende KFK-gasser. Statsadvokaten i Hamburg anmodet om at Norge overtok straffeforfølgningen og Riksadvokaten besluttet at Økokrim skulle etterforske og påtalebehandle saken. I henhold til produktforskriften er det ulovlig å eksportere produkter og utstyr som inneholder KFK-gasser. Det var en person bosatt i Oslo som ønsket å eksportere kjøleskapene og endelig destinasjon var Lagos i Nigeria. Han ble av Økokrim statsadvokatembete ilagt et forelegg på 7000 kroner for overtredelsen. Det ble ved botens størrelse lagt vekt på at vedkommende hadde lav inntekt. Forelegget ble vedtatt. Til nå foreligger det få avgjørelser hvor personer er blitt straffet for denne type overtredelse. At mindre, brukte varebiler og containere fylles med utrangerte hvitevarer, brukte bildekk og andre brukte/ ødelagte gjenstander og eksporteres til Afrika, Asia og Midt-Østen synes derimot å være et økende problem.

 

HanskerEn av tre ansatte får ikke opplæring i kjemikaliehåndtering

Arbeidstilsynet har anslått at det i Norge årlig dør rundt 800 personer som følge av kjemikaliepåvirkning. De ansatte har i ett av tre tilfeller ikke fått opplæring i hvordan de kan beskytte seg mot kjemikalier. Dette betyr at arbeidstakerne ikke vet hvilken risiko de utsetter seg for når de håndterer eller puster inn helsefarlige stoffer. Mange tar derfor ikke nødvendige forholdsregler. Arbeidstilsynet har over tre år gjennomført en kjemikaliekampanje med rundt 2100 tilsyn og funnet ut at så mange som 75 % av de aktuelle virksomhetene ikke har gjennomført risikovurdering og heller ikke laget noen handlingsplan basert på dette.

 

Mange små virksomheter bryter regelverket

Fylkesmannen og SFTs kontroll i fjor av 340 verksteder, renserier og virksomheter i plast- og gummiindustrien viser at mange virksomheter håndterer kjemikalier og farlig avfall for dårlig. Forurensingsmyndigheten er ikke fornøyd med resultatene og starter en ny landsomfattende kontrollaksjon i de samme bransjene. Mange industrivirksomheter følger ikke regelverket for håndtering av farlig avfall. Fjorårets aksjon viste at nesten halvparten av virksomhetene ikke lagret farlig avfall forsvarlig eller hadde rutiner for hvordan dette avfallet skulle håndteres. Hele 20 % hadde ikke oversikt over eget avfall eller kunnskap om hvordan dette skulle håndteres.

 

«Trafikklys» i verneområdene

Direktoratet for Naturforvaltning utvikler nå et system for å overvåke tilstanden i verneområdene. Ved hjelp av konkrete bevaringsmål skal det måles om tilstanden i verneområdene er slik vi ønsker at den skal være.

Bevaringsmålene skal angi hvilke kvaliteter naturtyper og arter må ha for at vi skal kunne si at de er godt nok bevart For en naturtype kan slike kvaliteter dreie seg om at området rett og slett må ha en viss størrelse. Viktige strukturer som høyde på vegetasjon, krondekke, og forekomst av død ved er andre eksempler på slike kvaliteter. En kan også måle om utvalgte arter som er typiske for naturtypen har en livskraftig bestand i området. Resultatene skal presenteres på en enkel måte. De skal fungere som ”trafikklys” for verneområdene: God tilstand markeres med grønt, der tilstanden går i en uheldig retning markeres med gult og der tilstanden er dårlig benyttes rødt.

 

Kunst

Ta kontakt på kunstkrim

Dersom politidistriktene får melding om, eller etterforsker, kunsteller kulturminnekriminalitet er det viktig å formidle informasjon om dette videre til Økokrim. Økokrim fikk for ett og halvt år siden formelt ansvaret for å være politiets kompetanseorgan på dette fagfeltet. I det ligger det også en oppgave med å koordinere opplysninger fra alle politidistriktene for om mulig å se om det er sammenfallende momenter som går igjen.

Kunst- og kulturminnekriminalitet som innbefatter løsøregjenstander strekker seg ofte over flere geografiske grenser, både lokalt og nasjonalt. En samordning, om enn også med utenlandske samarbeidspartnere, kan i mange tilfeller være nødvendig for å komme til bunns i slike saker. Vi er ikke bare interessert i de store sakene, alle småsakene fra lokalmiljøet er like interessant for å få et totalbilde av kriminaliteten.

Ring Økokrim eller send melding på kunsttips.okokrim@politiet.no

 

Bøter for import av leker med helseskadelige stoffer

Økokrim har ilagt to selskaper fra Drammen og Ytre Enebakk bøter på henholdsvis 200 000 og 75 000 kroner for overtredelse av produktkontrolloven. Det ene selskapet hadde i 2006 importert 1380 badeleker fra Kina, og det andre hadde importert 576 baderinger, til tross for at gjenstandene innholdt for store mengder med ftalat og at de måtte forvente at badelekene kunne anvendes som leketøy for barn under 36 måneder.

Ftalater har uheldige helse- og miljøskadelige effekter og kan være bioakkumulerende og har uheldige egenskaper som det ikke er ønskelig å eksponere småbarn for. En rekke av disse badelekene ble deretter videresolgt til privatpersoner via butikker. Grunnen var at ansatte i de to selskapene ikke undersøkte godt nok om badelekene var omfattet av forbudet om å importere og omsette leketøy/ deler av leketøy tilsatt ftalater.

Statens forurensningstilsyn anmeldte sakene til Økokrim den 14. februar 2007. Det har fra myndighetenes side vært fokusert på å fjerne slike produkter fra markedet.

 

ArbeidsmiljølovenBryr seg lite om arbeidsmiljøloven

Bedriftsledere i norske små og mellomstore bedrifter bekymrer seg lite for om virksomheten deres følger arbeidsmiljøloven. 46 prosent av de spurte i en ny undersøkelse svarte at de ikke i det hele tatt var bekymret for om bedriften følger lover og regler i arbeidsmiljøloven. 24 prosent svarte at de i mindre grad er bekymret for dette, ifølge en undersøkelse fra analyseinstituttet Norsk Respons på oppdrag fra forsikringsselskapet TryggVesta.

 

Friluftsloven fyller 50 år

Direktoratet for naturforvaltning utfordret til «juridisk bursdagsfest». Det er ikke hver dag at «bursdagen» til en norsk lov blir feiret, men i juni bød muligheten seg da friluftsloven fylte 50 år. Direktoratet for naturforvaltning mente friluftsloven fortjente en feiring, og utfordret alle kommuner, bedrifter og offentlige etater til å markere jubileet den 28. juni.

I tusenvis av år har nordmenn kunnet ferdes mer eller mindre fritt i norsk natur. Den såkalte allemannsretten har sikret folk flest rett til å bruke naturen, så lenge de opptrer hensynsfullt. Men i Norge er allemannsretten mer enn en rotfestet del av den norske kulturen. Gjennom friluftsloven, som kom 28. juni 1957, har Norge gått lengre enn de fleste land, og lovfestet denne retten i en egen lov. England, til sammenligning, fikk ikke en lignende lov før etter 2000.

Likevel er allemannsretten under stadig press, blant annet i strandsonen. Når friluftsloven feirer 50 år, er det en anledning både til å feire denne unike loven og til å sette fokus på utfordringer fremover.

 

Miljøstatus i ditt nærmiljø

Nettsiden «Miljøstatus i Norge» gir også muligheten til å finne oppdatert fakta kart og figurer og beskrivelser av sentrale miljøteama for ditt nærmiljø. Miljøstatus i fylkene finner du ved å gå inn på på siden og velge «Miljøstatus i fylkene» og deretter hvilket fylke du ønsker informasjon om. Miljøstatus i Norge gir deg den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Tjenesten er bygd opp rundt flere hovedtema som igjen er delt inn i undertema. På de fleste temasidene finner du også lenker til gjeldende lover og avtaler samt lenker til de viktigste relevante nettstedene til temaet du er inne på.

 


Sist oppdatert 10/08/2007