Leder

Tilsyn avdekker brudd på miljøregelverket

En artikkel i dette nummeret av Miljøkrim er om hvordan Klif og fylkesmannen kontrollerer at industri, importører, forhandlere og kommuner oppfyller miljøkravene. Her fremkommer det at disse tilsynene avdekker flere alvorlige brudd på regelverket. De alvorligste sakene blir anmeldt til politiet, og det er viktig at politiet og påtalemyndigheten følger opp disse anmeldelser på en rask og god måte.

Generelt er området preget av utbredt bruk av egenkontroll og selvdeklarering, og i mindre grad av aktiv kontroll og tilsyn. Egenkontroll og selvdeklarering er basert på tillit, aktørene må selv si fra at de har gjort noe galt. Ved pålegg om å ta prøver kan bedriftene selv gjøre analyser som de selv godkjenner. Etter min mening kan alle systemer omgås, forvaltningen må være klar over dette når den legger opp sitt tilsyn, og må kunne foreta etterkontroll gjennom egne prøver.

Av artikkelen fremkommer det at mange av kontrollene er uanmeldte. Det tror jeg er viktig. Oppsøkende virksomhet i form av uanmeldte tilsyn og kontroller bør ha en god effekt hos aktørene. ØKOKRIM har i noen av de forurensningssakene vi har etterforsket avdekket at bedrifter har klart å lure tilsynene, fordi de er blitt varslet om kontrollen. Siden de er blitt varslet har de fått ryddet opp i uregelmessigheter eller satt i verk spesielle tiltak forut for myndighetenes inspeksjon. Blant annet er rør kuttet under vann slik at det ulovlige utslippet ikke skulle bli oppdaget ved en kontroll og produksjonen er redusert før kontroll slik at utslipp til luft skulle bli minst mulig.

Alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket

I Arbeidslivsmeldingen (Meld. St. 29 (2010-2011)) er det varslet at Arbeidsdepartementet vil sette i gang en bred og helhetlig gjennomgang av håndhevningen av alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket. I den forbindelse har Arbeidsdepartementet invitert til en konferanse den 10. og 11. september i år mellom myndighetene og partene i arbeidslivet hvor det blant annet skal diskuteres om strafferammen i arbeidsmiljøregelverket bør utvides og om medvirkning til brudd på allmenngjøringsloven bør straffesanksjoneres.

At dette nå følges opp er viktig og dette var noe ØKOKRIM foreslo endret i brev av 23. februar 2011. Bakgrunnen for ØKOKRIMs brev var blant annet at ØKOKRIMs miljøkrimavdeling fra tid til annen mottar telefonhenvendelser fra de lokale politidistriktene med anmodning om råd og veiledning i saker om sosial dumping. Uformelle signaler vi har mottatt fra polititjenestemenn og påtalejurister rundt omkring 
i Norge i den forbindelse, kan tyde på at saker om sosial dumping gjerne henlegges der utenlandske arbeidsgivere har forsvunnet tilbake til sitt hjemland. Dette gjelder også der hjemlandet er innenfor EØS-området.

I samme brev ble det også pekt på at det synes som strafferammen i allmenngjøringsloven (kun bøtestraff) og arbeidsmiljøloven § 19-1 (tre måneders fengsel, to år ved særlig skjerpende omstendigheter) er blitt hengende etter de senere års utvikling når det gjelder strafferammene på miljøområdet. Strafferammen i naturmangfoldloven (i kraft 1. juli 2009) er til sammenlikning ett års fengsel (tre år ved særlig skjerpende omstendigheter). Samme strafferamme har også markaloven, som trådte i kraft 1. september 2009, og med virkning fra 1. juli 2010 ble strafferammen i plan- og bygningsloven hevet til ett år (to år ved grove overtredelser). Arbeidsmiljølovgivningen bør således etter mitt syn ikke ha noe lavere strafferammer enn annen miljølovgivning. Det er således gledelig at Arbeidsdepartementet nå har tatt tak i dette.

Viktig høyesterettsavgjørelse

Av Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2012 s. 770 fremgår det at foretaksstraff er særlig egnet ved arbeidsmiljøkrim­inalitet. Dommen inneholder mange gode og viktige uttalelser om bruk av foretaksstraff ved overtredelse av arbeidsmiljøloven. Saken kan også brukes ved fastsettelse av bøtenivå i disse sakene. Du kan lese mer om dommen på s. 10.

Underskrift Hth