Miljøkriminalitet også et internasjonalt problem

Den første International Chiefs of Environmental Compliance and Enforcement (ICECE-)-konferanse ble siste uke før påske i år holdt i Lyon i Frankrike i regi av INTERPOL og United Nations Environment Programme (UNEP). Fra Norge deltok representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeri-og kystdepartementet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Norad og ØKOKRIM.

Tekst: assisterende ØKOKRIM-sjef Thomas Skjelbred, ØKOKRIM  /  thomas.skjelbred@politiet.no  //  Foto: ØKOKRIM (Den norske delegasjonen utenfor Interpols hovedkvarter)

På INTERPOLs 79. generalforsamling i 2010 sluttet politimestere fra 188 land seg til Environmental Enforcement Resolution. Resolusjonen erkjenner at:

«Ansvaret for håndhevelse av miljølovgivning ligger ikke alltid hos én nasjonal enhet, men er heller en multi-disiplin grunnet kriminalitetstypens kompleksitet og mangfold, som kan omfatte dyreliv, forurensning, fiskeri, skogbruk, naturressurser og klimaendringer, med utstrekning til andre kriminalitetsområder.»

Den første ICECE-konferansen gikk over tre dager siste uke før påske i år i Lyon. Et varsku om at det er påkrevd å gjøre noe med miljøet internasjonalt, fikk vi allerede ved ankomst til Lyon, som viste seg å være nær ti grader varmere enn normalen.

Konferansen brakte nasjonale ledere innen ulike deler av internasjonal miljøforvaltning og ulike nasjonale politi- og håndhevelsesmyndigheter sammen for å utvikle en global strategi for å takle internasjonale miljøutfordringer. Nær 230 deltagere fra nesten 70 land var samlet for å delta på ulike temamøter om miljøkriminalitet innen fiskeri, skogbruk, forurensning og fauna.

Den norske delegasjonen utenfor Interpols hovedkvarterJeg synes konferansen var et meget godt initiativ, fordi det lenge har vært et behov for å få til et enda bedre og bredere internasjonalt samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og politi- og påtalemyndighet. Miljøkriminalitet er etter sitt innhold internasjonalt, ettersom vi bor på samme klode. Det må dog erkjennes at når en samler så mange land som befinner seg på totalt forskjellige ferdighetsnivåer når det gjelder politisk vilje, lovgivning og ressurser, så blir møtene ofte veldig generelle og lite konkrete. Vi fra Norge må likevel gjøre vårt for å fremme godt internasjonalt miljøsamarbeid. Slike konferanser bidrar til å etablere felles forståelse for de mange miljøutfordringer vi står overfor internasjonalt. Og fremfor alt, konferansen gir grunnlag for å diskutere mange felles problemstillinger og utfordringer, og ikke minst får en knyttet kontakter.

Mange delegater uttrykte bekymring over det økende omfanget av miljøkriminalitet og den nære forbindelsen miljøkriminalitet har til organisert kriminalitet som for eksempel smugling, korrupsjon, bedrageri, skatteunndragelse, hvitvasking og menneskehandel. Blant annet ble det pekt på følgende:

  • Forbindelsen mellom miljøkriminalitet og andre typer av kriminell aktivitet krever samarbeid på alle nivåer av lovhåndhevelse for å kunne bekjempe og forebygge illegale aktiviteter.
  • Innenfor miljøkriminaliteten som begås i dag, ser en lignende tilnærminger, utførelsesmåter og alvorlighetsgrad som innenfor andre typer kriminalitet, men den forverres av de alvorlige implikasjonene den får for mange lands utviklingsmål.
  • Spesielt bekymringsfullt er omfanget av miljøkriminaliteten knyttet til ulovlig tømmerhogst og avskoging, illegalt fiskeri og smugling av giftig avfall, og de alvorlige implikasjonene dette har, ikke bare for miljøet, men også for menneskelig sikkerhet og økonomisk utvikling.

Konferansen viste også at det vokser frem nye former for miljøkriminalitet, for eksempel angående klima kvotehandel og brudd på regelverk som regulerer fordeling av vannressurser. Dette skaper en trussel mot biosikkerheten og bidrar også til klimaendringer.

Konferansen viste videre at enkelte land prioriterer bekjempelse av miljøkriminalitet høyt. På den annen side er det mange av de fattigste landene i den tredje verden som står overfor formidable utfordringer på dette området. I Tanzania er det for eksempel kun 70 personer som arbeider med miljøkriminalitet, til tross for at landet står overfor meget store miljøutfordringer. Store internasjonale selskaper etablerer seg i Tanzania og andre utviklingsland for å utnytte naturressursene i disse landene. Flere delegater uttrykte bekymring for manglende miljøengasjement fra disse selskapene.

Konferansen tydeliggjorde at miljøkriminalitet ikke begrenses av nasjonale grenser. Kriminaliteten er mobil, beveger seg over kontinenter, og det etableres kriminelle nettverk for å begå miljøkriminalitet. Denne kriminaliteten er drevet av lav oppdagelsesrisiko og stort inntjeningspotensial. Som et apropos til dette var det med interesse jeg lyttet til P2 Nyhetsmorgen forleden, som hadde et nyhetsinnslag om ulovlig felling av neshorn i Sør-Afrika. Der var en sørafrikansk statsadvokat intervjuet om samarbeidet med vietnamesisk politi i forbindelse med avdekking av ulovlig omsetting av elfenben og andre bestanddeler fra utrydningstruede arter. Hornene fra neshorn har visstnok større verdi enn gull. Asia utgjør det største markedet for dette. Statsadvokaten som var intervjuet, var til stede i Lyon. Mon tro om han allerede høstet fruktene av konferansen?

Avslutningsvis vil jeg også trekke frem nytten av å treffe hyggelige og dyktige representanter fra norske forvaltningsmyndigheter som Fiskeri- og kystdepartementet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Norad. Bekjempelsen av miljøkriminalitet begynner nemlig først nasjonalt.

Betraktninger fra andre deltakere på seminaret

  1. Hvilke forventninger hadde du til konferansen?
  2. Svarte konferansen til forventningen(e)?
  3. Er det noe spesielt bra fra konferansen som du vil peke på?

Prosjektleder Gunnar A. Stølsvik, Fiskeri- og kystdepartementet

  1. Jeg forventet at konferansen ville bli en viktig brikke for å oppnå en global erkjennelse av at fiskerikriminalitet ofte er av grenseoverskridende og organisert karakter, og at INTERPOLs tjenester kan brukes i forbindelse med etterforskning og kontroll av slike lovbrudd i framtiden.
  2. Jeg syns det. Når man samler sammen så mange land som befinner seg på totalt forskjellige nivå når det gjelder politisk vilje, regelverk og kapasitet, så blir det ofte veldig generelt. Fordelen med konferansen er at man har en felles plattform for å diskutere disse problemstillingene og å knytte kontakter. Slik jeg ser det, så har dette ikke eksistert tidligere.
  3. Vi klarte å oppnå engasjement rundt «min» problemstilling, som er fiskerikriminalitet. Det var en svært engasjert og positiv fiskekrimgjeng som lover godt for det fremtidige arbeidet i gruppen.

Seniorrådgiver Helene Harsvik, Direktoratet for naturforvaltning

  1. Deltakerlisten for konferansen var imponerende, og jeg så frem til å lære mer om andre lands utfordringer, måter å løse oppgavene på – samt bli bedre kjent med mine kolleger nasjonalt og internasjonalt.
  2. Konferansen var en studie av verden i miniatyr i løpet av tre dager, og veldig lærerik. Den synliggjorde at til tross for ulike politiske styresett, nasjonal økonomi etc., er de grunnleggende utfordringene veldig like: Hvordan skape forståelse for og aksept for vern om miljøverdier, når dette går på bekostning av andre goder/interesser, og hvordan skape aksept for miljøkriminalitet som kriminalitet, med utfordringer i forhold til både etterforskning og rettergang. Videre synliggjorde konferansen betydningen av samarbeid, både internasjonalt, men også nasjonalt, for å kunne gjøre jobben vår bedre og mer effektivt. Flere land kunne vise til gode resultater med tett samarbeid mellom forvaltningsorganer, toll, politi etc., som vi trolig kan ta lærdom av i Norge.
  3. Avholdelsen av konferansen som møtested i seg selv, med mulighet til å knytte kontakter med kolleger over hele verden. De miljøproblemer vi står overfor, er grenseoverskridende, og vi er i så måte alle samarbeidspartnere. Kunnskap om hverandre, hverandres utfordringer og hvordan disse søkes løst, er svært nyttig. Inngåelse av internasjonalt forpliktende avtaler er svært krevende, noe som også kom til utrykk på konferansen: Selv det å skulle formulere uforpliktende «agreements» førte til lange diskusjoner knyttet til formuleringer. Bygging av relasjoner og bedre samarbeid kan forhåpentligvis på sikt være positivt også for det forpliktende arbeidet.

interpollogo_kvadratisk.jpg

Her er Interpols hjemmeside.


Sist oppdatert 23/08/2012