Økt sanksjonering ved brudd på fiskerilovgivningen

Fra 1. mars i år er Fiskeridirektoratet gitt kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på fiskerilovgivningen. – Vi har som mål at den nye sanksjonsformen skal fremme økt etterlevelse av regelverket i fiskerinæringen, sier Kathrine Kannelønning, rådgiver i Fiskeri­direktoratet.

Tekst: Fiskeridirektoratet  //  Foto: Synnøve Tangen Stub, Fiskeridirektoratet (dersom annet ikke er nevnt)

Formål

Ved iverksettelse av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressursloven) ble overtredelsesgebyr innført som nytt sanksjonsmiddel.

Lovgiver har valgt å innføre overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon fordi det ved en del typer lovbrudd er en mer effektiv reaksjon enn straff. Håndhevelsen av reglene blir ofte bedre, og det sparer tid og kostnader for staten samlet sett. I tillegg vil behandlingen av slike saker i forvaltningen ofte være enklere enn i rettsvesenet.

Her pumpes makrell fra notDet er også lovgivers intensjon at muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr skal øke reaksjonsfrekvensen, og dermed på lengre sikt øke oppslutningen om reglene i loven.

For fiskerimyndighetene og samfunnet generelt er det viktig at de vilkårene som fastsettes om høstingsmetoder, blir fulgt. Fiskeressursene er ikke den enkelte fiskers eiendom, men tilhører fellesskapet i Norge. Det er avgjørende at de som høster av disse ressursene, respekterer de reguleringene styresmaktene fastsetter, enten det gjelder kvotereguleringer, tekniske regler eller andre regler for å sikre at utnyttelsen av ressursene skjer på en bærekraftig måte. Det er ikke mulig å kontrollere alle næringsutøverne, og derfor er det viktig at sanksjonene bidrar til å forebygge brudd på reglene. Overtredelsesgebyret skal derfor ha et preventivt og pønalt formål.

Det er fortrinnsvis mindre alvorlige brudd på rapporterings- og opplysningsplikter, som reglene om fangstdagbok, elektronisk rapportering og føring av landings- og sluttseddel, som lovgiver vil skal vurderes for overtredelsesgebyr. Dette er saker av mindre omfang og med mindre avvik, der aktørene ikke tidligere har vært involvert i alvorlige, liknende saker. Fullstendig utelatt føring av fangstdagbok eller sluttseddel anses så alvorlig at det ikke egner seg for gebyr. Forvaltningen er for øvrig gitt en vid adgang til å vurdere om overtredelsesgebyr er et hensiktsmessig sanksjonsmiddel i den enkelte sak.

– Selv om ileggelse av overtredelsesgebyr i praksis innebærer en avkriminalisering av mindre alvorlige overtredelser, har vi tro på at etterlevelsen av regelverket i næringen vil øke, sier Kannelønning. Sammen med rådgiver Eva-Kristin Varheim har hun jobbet intensivt det siste året med å få plass både juridiske og praktiske sider ved ordningen.

For å sikre dette skal gebyret som utgangspunkt samsvare med straffenivået lagt til grunn i rettspraksis. – Vi har blant annet laget en oversikt over samtlige avgjørelser, med reaksjonsnivå fra lagmannsretten og Høyesterett frem til i dag. Vi har også hatt dialog med statsadvokatembetene i Rogaland og i Troms og Finnmark, som har hovedansvar for oppfølging av fiskerisaker. – Disse deltok sammen med representanter for økoteamet i Troms politidistrikt på en fagsamling i Tromsø i februar i år. Formålet med samlingen var å sikre en videreføring av politi- og påtalemyndighetens kompetanse og erfaring fra sanksjonering av slike typer saker.

Begynner i det små

Virkeområdet for havressursloven § 59 om overtredelsesgebyr, eller lovbrotsgebyr, som det heter i loven, favner vidt. Samtlige brudd på havressursloven gjort med forsett eller uaktsomhet kan i utgangspunktet sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

I forskrift 20. desember 2011 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven er imidlertid hjemmelen innskrenket til en nærmere opplistning av bestemmelser som kan medføre gebyr.

Bakgrunnen for denne presiseringen er å øke forutberegneligheten for når næringen kan forvente å bli møtt med overtredelsesgebyr i stedet for tradisjonell strafferettslig forfølgning. Utvalget av bestemmelser er gjort for å treffe lovens formål.

Fiskeridirektoratet har videre valgt å starte i det små og vil derfor kun håndheve et begrenset utvalg av bestemmelsene gitt i forskriftens § 4.

– Når vi nå går inn på et fagfelt der avgjørelsen tidligere har tilligget politiet, vil vi sikre at våre vedtak er av god kvalitet, og at bruk av overtredelsesgebyr vil treffe formålet med denne sanksjonsformen. – Vi har derfor gjort et utvalg av typer overtredelser som representerer en visst saksmengde, slik at vi kan opparbeide oss en forvaltningspraksis og få en effektiviseringsgevinst for oss og rettsapparatet. Videre har det vært avgjørende at disse sakene har et klart og oversiktlig faktum og kan avgjøres raskt. Sistnevnte gjelder for eksempel ikke for umerkede redskap i sports- og rekreasjonsfiske. I slike saker vil politiet fortsatt motta anmeldelser fra Fiskeridirektoratet.

Kort oppsummert vil vi fra starten av håndheve følgende bestemmelser med overtredelsesgebyr:

  • forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy §§ 8 og 12
  • forskrift 26. juli 1993 nr. 772 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy §§ 3 og 5
  • forskrift 22. desember 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk, §§ 4, 5 og 6

Vi ønsker å presisere følgende: Når det gjelder forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 12 og oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy §§ 3 og 5, er det kun tilfeller med avvik mellom fangst i elektronisk rapport/fangstdagbok og fangst i rom / fangst på seddel som vil vurderes for overtredelsesgebyr i denne omgang. Her har vi god erfaring fra kontrollgjennomføring og er trygge på våre metoder for å avdekke regelbrudd. Øvrige feil knyttet til rapporteringsplikten vil fortsatt møtes med advarsel eller anmeldelse.

Øvrige skranker for bruk av overtredelsesgebyr

Fiskeridirektoratet er innforstått med at også andre brudd på havressurslovens bestemmelser vil egne seg for overtredelsesgebyr, men har valgt å begynne i det små med forhold som vi har god erfaring med å avdekke og anmelde fra tidligere. – Vi vil også høste erfaringer med bruk av overtredelsesgebyret på havressurslovens område før vi starter for fullt.

Brudd på andre bestemmelser angitt i forskriftens § 4 vil fortsatt bli meldt til politiet for videre etterforskning og påtale. Av anmeldelsene fra Fiskeridirektoratet vil det fremgå at overtredelsesgebyr har vært vurdert og ikke funnet hensiktsmessig.

Øvrige skranker for ileggelse av overtredelsesgebyret er beløpsgrensen på 100 000 kroner per gebyr, jf. forskriftens § 5. Dette gjelder per rettsubjekt, selv om ileggelsen av gebyr gjelder samme forhold. Dersom ett av gebyrene overstiger denne beløpsgrensen, vil saken samlet oversendes politiet. – Dette anses som mest ressursbesparende, og gir et ryddig forhold mellom politiet og forvaltningen, sier Kannelønning.

Vi vil fortsatt fatte vedtak om administrativ inndragning av fangst høstet eller levert i strid med havressursloven eller deltakerlovens regler, se havressursloven § 54. Denne bestemmelsen gir oss vide fullmakter til å inndra verdien av den ulovlige fangsten. Slik inndragning anses ikke som straff etter norsk rett eller EMK og skal derfor foretas uavhengig av om vilkårene for overtredelsesgebyr er oppfylt.

Forvaltningen vil også ilegge advarsler som tidligere. – Det er altså kun det nedre sjiktet av lovbrudd som hittil har vært anmeldt, som nå skal vurderes for overtredelsesgebyr, presiserer Kannelønning.

Forskriften gjelder i utgangspunktet også for utenlandske rettssubjekt. Det gjenstår imidlertid ubesvarte spørsmål, både av juridisk og praktisk karakter, som gjør at vi foreløpig ikke ser oss i stand til å ilegge utlendinger overtredelsesgebyr. Vi jobber imidlertid sammen med Fiskeri- og kystdepartementet med å finne en løsning på dette. Vi må også ha en dialog med påtalemyndigheten på dette området.

– Andre absolutte grenser for ileggelse av overtredelsesgebyr er ikke fastsatt, og det er lagt opp til at forvaltningen skal ha vide fullmakter til å utøve sitt skjønn ved valg av sanksjon som best sikrer etterlevelse av regelverket, avslutter Kannelønning.

Kvalitetssikringstiltak

– Vi har som nevnt iverksatt tiltak for å sikre at arbeidet vårt, helt fra kontrollen gjennomføres til vedtak blir fattet, er av best mulig kvalitet, sier Varheim. I tillegg til fagseminar har vi utarbeidet en veiledning for ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr. Herunder har vi gjort et stykke arbeid for å oppdatere våre folk, særlig på hvilken rettslig standard som rettspraksis har lagt til grunn ved vurdering av saker aktuelle for gebyr.

Kannelønning og VarheimDet viktigste tiltaket for å sikre likebehandling er likevel sentraliseringen av vedtakskompetansen i førsteinstans. Denne kompetansen er tillagt to av våre syv regionkontor, nærmere bestemt Fiskeridirektoratet region Sør og region Nordland. Samme struktur gjelder også for ileggelse av overtredelsesgebyr etter akvakulturloven. Disse to vedtaksregionene vil ha ansvaret for å følge opp den formelle saksbehandlingen av anbefalinger om gebyr som kommer inn fra de øvrige regionkontorene og Kystvakten. De vil fungere som et team i slike saker. – På denne måten sikrer vi oss godt kompetente ansatte, og at vi har den totale oversikten over saksomfang og gebyrnivå til en hver tid, forteller Varheim. Ansvaret for klagebehandlingen tilligger Fiskeridirektoratet i Bergen.

Vi håper også politiet vil sette seg inn i regelverket og forarbeidene til overtredelses­gebyret. Politiet vil fortsatt ha en viktig rolle, blant annet i å sikre likebehandling. – Alle i politi- og påtale­myndigheten som har ansvar og interesse tilknyttet vårt fagfelt, oppfordres til å ta kontakt med oss om dere har spørsmål angående dette, avslutter Varheim.

Kontaktpersoner for generelle spørsmål om ordningen: Kathrine Kannelønning (venstre) (tlf. 480 75 441) eller Eva-Kristin Varheim (høyre) (tlf. 926 09 367).

Har du spørsmål knyttet til avgjørelser i konkrete saker, rettes disse til Fiskeridirektoratet region Sør eller region Nordland på telefon 03945.

Foto: Fiskeridirektoratet


Sist oppdatert 21/08/2012