Storebror ser deg på sjøen

AIS (Automatic Identification System) er et informasjonssystem som bidrar til at kyststaten Norge kan ivareta en god og effektiv overvåking og beredskap langs kysten. Systemet er et sentralt verktøy under livreddende aksjoner og i forebyggingen av skipsulykker og akutt forurensning.

Tekst: seniorrådgiver Tor-Inge Miljeteig, Senter for los og VTS, Kystverket Vest  //  tor.inge.miljeteig@kystverket.no  //  Foto av båt: Kystverket  //  grafikk: FFI, NASA, Norsk Romsenter, Nyhetsgrafikk.no

– AIS, som først ble etablert som et antikollisjonssystem for fartøy, har i dag fått et mye større bruksområde og allsidig nytteverdi for ulike offentlige aktører. Tidligere har myndigheter ofte måtte kontakte fartøyene direkte for å få skipsopplysninger. I dag kan man få mange av disse opplysningene via Kystverkets webbaserte tjeneste AIS Online, opplyser regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket Vest.

Informasjonen i AIS Online baseres på data fra den nasjonale AIS-kjeden og andre europeiske AIS-sentre. Dataene viser fartøyenes posisjon, kurs, fart, destinasjon, last og ankomsttid i sanntid, samt identitet, skipstype, dimensjoner og lenker til data fra andre maritime informasjonssystemer. Den nasjonale AIS-kjeden dekker, med enkelte unntak, norskekysten og området fra grunnlinja ut til 40–60 nautiske mil, samt Bjørnøya og deler av Svalbard

Ulike bruks- og nytteområder

AIS har en mangfoldig nytteverdi og et stort brukspotensiale. Det er et informasjonssystem som ikke bare benyttes av Kystverket, men også av andre offentlige aktører til å utføre sine myndighetsoppgaver.

KystverketHovedredningssentralene (HRS) er et eksempel på en av storbrukerne av AIS-informasjon som leveres av Kystverket. AIS gjør det mulig å koordinere sjøgående ressurser på en mer oversiktlig og effektiv måte, og er en integrert del av HRS’ systemer for å finne posisjonen til fartøy i nød og nærliggende fartøy som kan bistå under søk og redningsaksjoner.

I Kystverket benyttes AIS daglig i lostjenesten til å planlegge og utføre losoppdrag. For Kystverkets sjøtrafikksentral, som skal overvåke, regulere og assistere skipstrafikken i spesielt utsatte områder langs kysten, gir AIS, i kombinasjon med radar, et komplett og oppdatert bilde av trafikksituasjonen. Systemet brukes til å avverge uønskede hendelser og grunnstøtinger, og for å kartlegge hendelsesforløpet når uønskede hendelser har skjedd. Spesielt for Vardø trafikksentral, som overvåker fartøy med farlig eller forurensende last i Norsk økonomisk sone, territorialfarvannet og nordområdene, bidrar AIS til at sjøtrafikksentralen effektivt kan registrere og avdekke avvik, samt aksjonere og varsle dersom uønskede hendelser oppstår.

Dersom ulykken er ute, benytter også beredskapen mot akutt forurensning AIS til å få en rask oversikt over situasjonsbildet, slik at man hurtig kan iverksette skadebegrensende tiltak og koordinere ressurser til hendelsesstedet.

Bedre kontroll

Ved bruk av AIS kan man kontrollere legitimiteten til fartøy og deres bruk av kysten, eksempelvis ved kontroll av losplikten, hvorvidt farledsbevisreglene blir overholdt, og om fartøyer følger den nasjonale meldingsprosedyren.

Eksplosjonen ved Vest Tank-anlegget i Sløvåg i 2007 avdekket en svakhet i regimet for rapportering og kontroll av last. Som følge av denne hendelsen er det opprettet et samarbeid mellom Klif, TAD, DSB og Kystverket for å se nærmere på et effektivt og samordnet opplegg for kontroll av import og eksport av farlig avfall fra havner. AIS er et sentralt verktøy i dette arbeidet, opplyser Hagen.

Et viktig kildegrunnlag

AIS-data som registreres av det landbaserte systemet, lag­res over flere år. Historiske data er derfor blitt et viktig kildegrunnlag i kartleggingen av trafikkmengde og seilingsmønstre ved transportplanlegging og videreutvikling av maritim infrastruktur.

Nylig etablerte Kystverket også et system som estimerer seilingsomfang og driftsutslipp til sjø og luft automatisk. Systemet baserer seg på data om skipsseilingsmønster fra AIS-systemet, kombinert med skipsspesifikk informasjon fra skipsregisteret og databasen til Det Norske Veritas. Målsettingen er å etablere en tidsserie for seilingsomfanget fordelt på skipskategorier og driftsutslipp fra skip

I stadig utvikling

SatelittEn avgrenset rekkevidde på 40–60 nautiske mil, kupert terreng og ustabile værforhold fører til mangelfull AIS-dekning i enkelte områder.

Oppskyting av den norske satellitten AISSat-1 i 2010 var i så måte et kvantesprang i videreutviklingen av AIS-tjenesten. Satellittbasert AIS gir et langt større dekningsområde enn dagens landbaserte AIS-stasjoner, og gjør det derfor mulig å se skipsbevegelser globalt, sier Hagen. Samme år ble også informasjonssenteret North Atlantic IMC etablert i Haugesund. Senteret registrerer og utveksler informasjon om skipstrafikk i Nord-Atlanteren og Barentshavet med Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia, basert på data fra AISSat-1. Informasjonssenteret er etablert som en del av et europeisk konsept for regional koordinering og utveksling av maritim informasjon utviklet av EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA. Tilsvarende informasjonssentre er også etablert for områdene Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet.

Formidler data på anmodning

AIS-data brukes nå i større grad til å avdekke miljøkriminalitet i havområder, eksempelvis i tilknytning til fiskeri og forurensning. AIS-data blir satt sammen med radarbaserte satellittbilder for å se skipsbevegelser, avdekke forurensning og annen ulovlig virksomhet, samt identifisere kilder til forurensning til sjøs.

Vi forvalter systemet på vegne av norske myndigheter, og formidler stadig historiske AIS-data på anmodning fra ulike offentlige aktører, gjerne for å kartlegge uønskede situasjoner til sjøs, ulykker og hendelsesforløp, forteller regiondirektøren.

Se www.kystverket.no/AIS for mer informasjon.


Sist oppdatert 23/08/2012