«Supermat» basert på CITES-beskyttede arter – er ikke alltid super

Det er en trend i dag med helsekostprodukter som inneholder planter og dyr med angivelig helt spesielle helsemessige effekter, ofte markedsført som «supermat». Mange slike planter og dyr er omfattet av CITES-reglene. I noen tilfelle reises tvil om et produkt faktisk innholder slike planter eller dyr som markedsføringen hevder. Dersom produktet ble innført i tro om at det inneholdt CITES-arter er innførselen likevel straffbar som utjenlig forsøk.

Tekst: politiadvokat Aud Ingvild Slettemoen, ØKOKRIM  /  aud.ingvild.slettemoen@politiet.no  //  Foto: Kenneth Didriksen

Pil og bueEt eksempel på dette er en ØKOKRIM-sak hvor et norsk helsekostfirma i 2009 importerte 172 glass med slankepiller. Hvert glass var på 90 gram og pillene var basert på en kaktusart, uten at det ved innførselen forelå slik utførselstillatelse som CITES krever. Produktet var markedsført som inneholdende viltvoksende («wildcrafted») Nopal (Opuntia streptacantha).

Alle kaktusarter er i utgangspunktet omfattet av CITES, men det gjelder unntak for kaktusplanter som er naturalisert, det vil si som vokser utenfor artens naturlige habitat, eller som er «kunstig formert». I henhold til dokumenter fra CITES-sekretariatet innebærer «kunstig formert» i utgangspunktet at plantene er dyrket i «non-natural environment that is intensively manipulated by human intervention for the purpose of producing selected species or hybrids».

Den norske importøren hadde vært helt ukjent med CITES-reglene ved innførselen, men hevdet under etterforskningen at produktet var basert på «kunstig formert» kaktus, og derfor var unntatt fra CITES. Argumentasjonen om dette, blant annet basert på dokumentasjon importøren skaffet fra Mexico, var imidlertid lite overbevisende. På den aktuelle kaktus­produsentens internettsider fremgikk det også at kaktusen der er viltvoksende. ØKOKRIM ga derfor i september 2011 importøren et forelegg på 230 000 kroner for fullbyrdet overtredelse. Ved fastsettelsen av boten ble det lagt vekt på at saken var to år gammel. Forelegget, som også omfattet inndragning av 36 645 kroner samt 67 glass av produktet, ble etter en lengre utsettelse til slutt ikke vedtatt.

ØKOKRIM kontaktet deretter de mexicanske CITES-myndighetene, men uten å lykkes i å få svar derfra. Vi kontaktet også produsenten som opplyste at farmen, i tillegg til store arealer viltvoksende kaktus, også har et lite felt med mer kultiverte planter, men vi lykkes ikke i å få ytterligere informasjon om plantene i dette feltet. På denne bakgrunn kunne det ikke utelukkes at produktet var basert på «kunstig formert» kaktus. I juni 2012 ga ØKOKRIM derfor importøren et endret forelegg med 50 000 kroner i bot for utjenlig forsøk på ulovlig innførsel av CITES-beskyttet kaktus samt det samme inndragningskravet som i det første forelegget. Reduksjonen av boten ble gjort på bakgrunn av at det dreide seg om utjenlig forsøk, samt at saken i juni 2012 var blitt nesten tre år gammel.

Det er allment kjent at flere arter i dag er truet, og at internasjonal handel for mange arter derfor er regulert. Det bør derfor kreves av personer som selv innfører plante- og dyreprodukter fra utlandet at de sjekker ut om innførselen er lovlig. Informasjon om CITES er lett tilgjengelig gjennom internettsidene til Direktoratet for Naturforvaltning (www.dirnat.no). For næringsdrivende i helsekostbransjen er det åpenbart at de må gjøre seg kjent med CITES-reglene. Det må i tillegg forventes at også forbrukere som selv innfører plante- og dyrebaserte helsekostprodukter sjekker ut lovligheten av dette. Uvitenhet om CITES bør derfor etter mitt syn neppe anses som en unnskyldelig rettsvillfarelse.

CITES og tolloven

Det var tollmyndighetene som anmeldte saken i denne artikkelen. Ulovlig innførsel av CITES-arter oppdages gjerne ved tollmyndighetenes kontroll, og den ulovlige innførselen av CITES skjer gjerne i kombinasjon med brudd på tollovens krav. Relevante bestemmelser er særlig tolloven § 16-5 første ledd jf. § 3-1 første og fjerde ledd, jf. tollforskriften § 4-20-1 annet ledd om at det ved ervervsmessig innførsel skal opplyses om eventuelle tillatelser som kreves fra andre myndigheter ved innførsel. Dette omfatter CITES-forskiftens krav til den dokumentasjonen som skal foreligge ved innførsel. Forelegget i saken i artikkelen her, omfattet også et slikt brudd på tolloven.

CITES-regelverket i norsk rett er under revisjon

Innførsel av CITES-arter er i dag regulert av CITES-forskriften av 15. november 2002 nr. 1276. Overtredelse når det gjelder planteprodukter straffes i dag etter § 4 i innførsle- og utførslelova av 6. juni 1997, mens overtredelse når det gjelder dyreprodukter straffes etter viltloven § 56, med en strafferamme på to år. I Rt. 2003 s. 634 ble en mann som i næringsøyemed hadde innført bl.a. piler og buer som var utsmykket med fjær fra CITES-beskyttede fugler, dømt til 45 dagers fengsel. Straffen ble gjort betinget fordi saken var gammel. Med den straffeskjerpelsen som er skjedd på miljøområdet siden 2003, ville straffen i dag antakelig vært enda strengere. CITES-forskriften er for tiden under revisjon. Ny forskrift vil være hjemlet i naturmang­foldloven, og det betyr at strafferammen økes til tre år (etter nmfl. § 75).

Hoodia er ikke kaktus

Enkelte tror at arten Hoodia også er en kaktus, men det er ikke tilfellet. De spesielle unntakene fra CITES for naturaliserte eller kunstig formerte kaktuser gjelder derfor ikke tilsvarende for Hoodia.


Sist oppdatert 21/08/2012