Den moderne måten å drive tilsyn på

Akvakulturnæringen sørger sammen med olje- og gassindustrien for de største eksportinntektene til landet vårt, og i 2011 ble det eksportert over 1 million tonn laks og regnbueørret til en verdi av 31 milliarder kroner.

Tekst: seniorrådgiver Britt Leikvoll, tilsynsseksjonen ved kyst- og havbruksavdelingen, Fiskeridirektoratet, britt.leikvoll@fiskeridir.no  //  Foto: fiskeridirektoratet

Fiskeoppdrett er en næring i vekst og av svært stor betydning for Norge. Når oljen tar slutt, er det fisken vi skal leve av. Men det er også en næring som må håndtere flere miljøutfordringer. Den største utfordringen er rømming av fisk – i mange tilfeller er dette å betegne som miljøkriminalitet. Det er særlig rømming av laks og regnbueørret som kan skape ulike miljøproblem; den rømte fisken kan gå opp i elvene og formere seg med villfisken, noe som er svært lite ønskelig. I tillegg kan fisken gjøre annen skade, som spredning av sykdom og lakselus, og ødelegge villfiskens gytegroper. Det er kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet som har hovedansvaret for å håndtere miljøutfordringene i næringen. Rømming, øvrige miljøutfordringer og biomasseoverskridelser er prioriterte tilsynsområder. I tillegg skal direktoratet legge vekt på forebyggende arbeid gjennom å formidle regelverk og god driftspraksis til næringen

MerderDet skjedde lite før Riksadvokaten og ØKOKRIM ble interessert i fagfeltet vårt

I 2005/2006 nådde rømmingstallene nye høyder, og mediene var nådeløse i sin kritikk av både næringen og tilsynsmyndighetene. Kyst- og havbruksavdelingen opplevde at våre anmeldelser av næringen ikke ble tatt på alvor. Mange saker ble henlagt, og mange ble foreldet. Dersom de en sjelden gang resulterte i straffe­reaksjoner, var det små, ubetydelige forelegg som ikke virket preventivt.

Riksadvokaten nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe, som året etter leverte rapporten «Rømt oppdrettsfisk». I rapporten ble det satt kritisk søkelys på politiets arbeid og Fiskeridirektoratets anmeldelsespraksis. Rapporten viste at det var stort forbedringspotensial begge steder, og medførte blant annet at Riksadvokaten i ettertid har sendt ut flere rundskriv til landets statsadvokater og politidistrikt.

Forvaltningsreformen medførte skjer­pet tilsyn

I 2010 bevilget Stortinget 10 mil­­lioner kroner til økt tilsyn med akvakultur­næringen. Dette var «sparket» som medførte at vi fikk realisert en drøm vi hadde hatt i flere år; en egen tilsynsseksjon, som har som hoved­oppgave å føre tilsyn med næringen på en god måte. Tilsynsseksjonen startet som et «tilsynsteam» med fire sentrale personer fra avdelingen som allerede hadde hatt tilsyn som sin primæroppgave i flere år. Etter hvert er teamet blitt til den største seksjonen i kyst- og havbruksavdel­ingen og teller per i dag ti personer med en bred fagkompetanse: ingeniører, samfunnsvitere, politifolk, biologer, jurister og fiskerikandidater.

Politiet vektlegger ikke internkontrollen

Tilsynsseksjonen har lagt ned et betydelig arbeid i internkontroll, og her har direktoratet et tett samarbeid med Mattilsynet, med blant annet en felles forskrift (IK-akva) som er hjemlet i både matloven og akvakulturloven. De to etatene har etablert såkalte revisjonsteam som består av personer fra begge etatene, og som planlegger og gjennomfører internkontrollrevisjoner hos næringen. Dette har vært et fruktbart samarbeid for begge tilsynsmyndighetene, og tilbakemeldinger fra næringen tyder på at dette er en form for myndighetsbesøk som ofte oppleves som svært nyttig. Likevel ser man at næringen har en tendens til å ta litt lett på internkontrollarbeidet – særlig den delen som krever involvering fra de ansatte. Dette medfører at brudd på interkontrollforskriften ofte er med i en anmeldelse til politiet. Dessverre er det likevel en tendens til at politiet ikke har sett betydningen av mangelfull internkontroll, og derfor har utelatt dette punktet i en siktelse.

Det er også utarbeidet en erfaringsdatabase for internkontroll som ligger på Fiskeridirektoratets nettsider, www.fiskeridir.no, hvor det er forklart og illustrert hvordan man skal forholde seg for å følge regelverket.

Nytek og DNA

Allerede i 2004, ved at den første Nytek-forskriften trådte i kraft, ble det innført krav til teknisk standard for flytende oppdrettsanlegg. 1. januar 2012 trådte en ny og forbedret utgave av Nytek-forskriften i kraft – her stilles det også krav til utstyrsleverandører.

Rømming av fisk er som tidligere nevnt den største utfordringen for næringen og har derfor hovedfokus hos tilsynsseksjonen. Det verste scenarioet er når det oppdages rømt fisk uten at noen har meldt fra om rømmingen, såkalt rømming fra ukjent kilde. Av en eller annen grunn blir ikke dette meldt til fiskerimyndighetene, til tross for at alle oppdrettere er pliktige til å melde fra ved rømming av fisk eller mistanke om rømming. Havforskningsinstituttet i Bergen har utviklet en metode kalt «Traces» for å spore rømt oppdrettsfisk tilbake til sitt opphav. Metoden innebærer at man samler inn et visst antall av den rømte fisken, og i tillegg drar fiskerimyndighetene ut til anlegg i nærområdet der den rømte fisken er fanget inn og tar prøver av oppdrettfisk av samme art og størrelse. Deretter sendes alt til Havforskningsinstituttet, som foretar DNA-analyse av både den rømte fisken og den fisken som er hentet fra anleggene i nærheten. Prøvene sammenlignes, og resultatene kan være et bra utgangspunkt for det videre arbeidet med å avsløre hvor fisken er rømt fra. Metoden er ikke egnet til eksakt å peke ut et enkelt anlegg eller lokalitet som «synderen», men den kan frikjenne et anlegg ved å slå fast hvor den rømte fisken ikke kan komme fra. På den måten fremstår de andre anleggene i området som mer interessante, noe som kan skape et enklere utgangspunkt for politiets arbeid.

Tilsynsdatabase – den moderne måten å drive tilsyn på

I tildelingsbrevet fra Fiskeri- og kystdepartementet for 2012 står det følgende:

«Fiskeridirektoratet skal prioritere ressursinnsatsen ut fra vurderinger om sannsynlighet for og alvorlighetsgrad av negative konsekvenser av eventuelle brudd på regelverket, herunder forebygge og bekjempe miljøkriminalitet i havbruksnæringa. Overtredelser skal følges opp på en effektiv og adekvat måte basert på lovens sanksjonshjemler.»

Sigbjørn UlvatnMed 990 konsesjoner og 1020 aktive lokaliteter sier det seg selv at det er en umulig oppgave å føre fysisk tilsyn med all akvakulturvirksomhet som foregår langs vår langstrakte kyst. For å bøte på dette er tilsynsarbeidet de senere årene blitt mer risikobasert. Målsettingen er at ressursene skal benyttes der risikoen for brudd på sentrale regler er størst.

Tidligere politimann, nå seniorrådgiver ved tilsynsseksjonen, Sigbjørn Ulvatn (se bildet), har gjennom ti år ved kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet opparbeidet seg erfaring med utvikling av beslutningsstøttesystemer til bruk i ressurskontrollen. Han leder arbeidet med å bygge et tilsvarende system for havbrukstilsyn.

I motsetning til havbrukstilsyn har ressurskontrollen per i dag et mye større datagrunnlag til bruk i utviklingen av beslutningsstøttesystemer. Mye av arbeidet til Sigbjørn Ulvatn består derfor av å tilrettelegge for en mer omfattende rapportering fra alle som er involverte i akvakulturnæringen – det vil si ikke bare de selskapene som driver selve fiskeoppdrettet, men også fra vare- og tjenesteleverandører.

Foto: Sigbjørn Ulvatn har opparbeidet seg erfaring på utvikling av beslutningsstøttesystemer til bruk i ressurskontrollen.


Sist oppdatert 21/08/2012