Tingrett

Bot på 2 millioner for lakserømming

Fosen tingrett 18. juli 2012

(Skrevet av Bjørn K. Soknes, førstestatsadvokat v/Trøndelag statsadvokatembeter)

I midten av februar 2011 gjennomførte Salmar Farming – ett av Norges største oppdretts-firmaer – avlusing på ett av sine anlegg i Hitra kommune. Laks i fire merder skulle i løpet av 1–2 døgn pumpes over i en brønnbåt hvor selve avlusingen skulle skje, for deretter å bli sluppet tilbake i merden.

I en av merdene var et innfestingstau blitt festet feil slik at nota revnet samtidig eller kort tid etter at ca. 176 000 laks med en gjennomsnittsvekt på 1,95 kg ble overført fra brønnbåten.Dette ble ikke oppdaget før ca. 4 dager senere, og kun fordi fiskere i nærområdet varslet firmaet om de hadde begynt å få svært mye oppdrettslaks. Merden ble umiddelbart kontrollert, og det ble konstatert en stor flenge i nota og at omlag 175 000 laks hadde rømt.

Firmaet og en driftsleder ble i november 2011 ilagt bøter på hhv. 4 000 000 og 30 000 kroner. Bøtene gjaldt både manglende kontroll knyttet til selve avlusingsarbeidet, manglende daglig tilsyn og unnlatelse fra å fjerne dødfisk fra produksjonsenheten.

Driftslederen vedtok forelegget, mens foretaket nektet vedtagelse med den hovedbegrunnelse at det var driftslederen som hadde handlet i strid med interne instrukser og prosedyrer, og således handlet grovt illojalt mot foretaket. Han hadde med andre ord brutt instrukser på en måte som firmaet ikke kunne forutse.

Det var et faktum at firmaet gjennom flere år hadde utviklet et bredt spekter av instrukser for hvordan de enkelte arbeidsoppgaver og arbeidsprosedyrer skulle gjennomføres. Det ble lagt til grunn at flere av disse prosedyrene/instruksene var blitt brutt, særlig i forbindelse med avlusingen.

Retten la til grunn at tidspress og hensynet til effektivitet preget hele prosessen. Økonomiske hensyn og slagordet «billigst på laks» var sentrale tema i saken, både fra Salmar sentralt og fra de ansatte. Blant annet var det uklart hvem som hadde ansvaret for avlusingen i driftslederens fravær, noe som ifølge vitne-forklaringer skyldes at ledelsen ikke var villig til å kompensere økonomisk for dette.

Rømmingen skjedde på vinteren, og, som retten uttaler: «Det er vinter i Norge hvert år». Det var derfor firmaets ansvar å skape en forsvarlig ramme rundt virksomheten også vinterstid.
Retten finner det positivt at firmaet hadde jobbet seriøst med kvalitetssikring, men uttaler samtidig at det ikke holder med gode prosedyrer såfremt rammebetingelsene for god og forsvarlig drift ikke er til stede. Det var de ikke i februar 2011.

Rettens «svar» på firmaets påstand om en illojal driftsleder er følgende: «Driftsleder NN har etter rettens vurdering ikke opptrådt illojalt, men lojalt forsøkt å følge opp de krav til effektivitet som var satt fra ledelsens side.»

Boten var i forelegget fastsatt til 4 000 000, tatt i betraktning omfanget av rømmingen samt firmaets økonomiske situasjon – årsregnskapet for 2010 viste et overskudd på ca. ½ milliard kroner. Retten reduserte boten til 2 000 000 med henvisning til blant annet dom for lignede forhold avsagt av Gulating lagmannsrett 29. audust 2008.

Uavhengig av om en korrekt bot skulle ha vært 2 eller 4 millioner kroner viser denne saken etter min mening hvor liten økonomisk betydning – og sannsynligvis også hvor liten allmennpreventiv betydning – en foretaksstraff antakeligvis har i disse sakene. Boten utgjør mindre enn 0,5 prosent av selskapets overskudd og knapt 1 promille av årsomsetningen.

Kostnadene ved gjenfiske er minimale. Et påstått omdømmetap er vanskelig å dokumentere. Det eneste virkelige tapet er tapet av fisken, og som retten uttaler: «Bedriften har egeninteresse i å hindre rømming fordi dette kan påføre virksomheten økonomisk tap», og videre: «Dersom overtredelsene ikke hadde ført til denne store rømmingen, ville overtredelsen ført til en økonomisk gevinst for Salmar ved reduserte utgifter.»


Sist oppdatert 13/12/2012