Blomsterart i særklasse

I medhold av naturmangfoldloven § 23 utpekte Kongen i statsråd 20. mai 2011 dragehode (Dracocephalum ruyschiana) til prioritert art, noe som innebærer at arten beskyttes av en gen forskrift. Formålet er å sikre at dragehode og dens genetiske mangfold ivaretas i Norge på lang sikt.

Dragehode

Tekst: spesialetterforsker Solveig Ravnum (PhD Biologi), ØKOKRIM / solveig.ravnum@politiet.no // Foto: politioverbetjent Espen Østerud, ØKOKRIM (Dragehodeblomsten som tidligere vokste tett i tett her har måttet vike tilbake: færre individer og færre blomstrende skudd per individ.)

Arten finnes i 20 europeiske land, men viser tilbakegang i hele Europa og er rødlistet i 15 europeiske land. Dragehode står oppført på Bernkonvensjonens liste I og i Norge er den vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2010. Dragehode er en nasjonal ansvarsart i Norge, ettersom Norge er blant de landene
i Europa med flest gjenværende forekomster av dragehodeplanten.

Biologisk mangfold

I dag anses utryddelsen av arter å være en av de største og viktigste miljøtruslene i verden. Det er påvist at arter dør ut mye raskere nå enn tidligere på grunn av menneskers aktivitet. Utryddelsen av arter og et redusert biologisk mangfold er et globalt problem. Biologisk mangfold er viktig for å opprettholde balansen i økosystemene på jorden. Det finnes mange lover og konvensjoner for å bevare det biologiske mangfoldet, blant annet den europeiske Bernkonvensjonen1 og den norske forkriften om prioriterte arter8. Begge omfatter dragehodeplanten, som anses å være utrydningstruet i hele Europa.

Prioriterte arter

De åtte prioriterte artene i Norge8 er alle vurdert som kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbare (VU) i Norsk rødliste for arter 20106. En prioritert art må enten være truet i Norge, truet internasjonalt eller ha en vesentlig andel av sin utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge. Vedtaket om prioriterte arter skal bidra til at disse artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Prioriterte arter er også indikatorarter som indikerer spesielt artsrike naturtyper med mange sjeldne arter. Dragehode er en av disse utvalgte prioriterte artene.
De åtte prioriterte artene i Norge er:

  • 3 stk karplanter: dragehode, honningblom og rød skogfrue
  • 2 stk fuglearter: dverggås
  • og svarthalespove
  • 2 stk billearter: elvesandjeger og eremitt
  • 1 sommerfuglart: klippeblåvinge

Dragehodeplantens biologi

Dragehode tilhører leppeblomstfamilien4, 7 og 11. Under blomstring i midten av juni er den lett gjenkjennelig og godt synlig med store leppeformede blå blomster i en aksliknende blomsterstand, med tre–fire kranser av blomster med seks blomster, cirka 2 centimeter lange, i hver krans. Plantestengelen er cirka 25 centimeter høy med smale blader som sitter korsvis motsatt oppover stengelen. Planten er langlivet med en sterkt forgrenet jordstengel som det hvert år dannes mange nye overjordiske skudd fra, og jordstengelen fungerer også som et overvintringsorgan5. Planten regnes som innvandret til Norge etter siste istid2, men nyetablering av individer (frøplanter) i dag forekommer ikke, så når dragehode først har forsvunnet fra et voksested, så kommer den ikke tilbake!

Dragehodeplantens voksesteder

Dragehode vokser oftest på søreksponerte og bratte steder. Stor lysinnstråling, tørt og veldrenert jordsmonn med lite humusinnhold og kalkrik jord med høy pH er viktige faktorer for at planten skal trives (9 og 12). Dragehode vokser i det sørøstlige Norge og mest i det nordlige området av Oslofeltet, rundt indre Oslofjord og rundt Mjøsa. Deretter videre opp både i Gudbrandsdalen, Ottadalen, Valdres, Hallingdal og Vestre Gausdal9 med en registrert høydegrense på 880 meter7.

Dragehodeplanten som indikatorart

Dragehode vokser på spesielt artsrike leveområder med høyt biologisk mangfold, både av insekter og av karplanter (9 og 12). Det finnes blant annet mange rødlistede arter på voksestedene til dragehode. I det sørøstlige Norge er noen typiske følgearter til dragehode: blodstorknebb, aksveronika, knollmjødurt, hjorterot og gulmaure (Oslofjordartene). Litt lenger nordøst finner man: bergmynte, gjeldkarve, engsmelle, rødknapp, smalfrøstjerne og bakkemynte. Dersom dragehode forsvinner, vil andre arter på samme voksested også lettere forsvinne, forda har antagelig de generelle levevilkårene på voksestedet blitt forverret, noe som vil påvirke alle artene. På noen av voksestedene til dragehode i Norge finnes dessuten den lille dragehodeglansbillen som kun lever på dragehodeplanten, og denne billen finnes ingen andre steder i hele verden! Disse stedene omfatter noen av øyene i Indre Oslofjord, men også noen steder i Hole kommune og i Ringerike kommune i Buskerud fylke.

Trusler og skjøtsel av norske dragehodelokaliteter3 og 10

 Dragehode er truet av gjengroing som følge av omlegging av landbruket (opphørt slått og beite), dette er antagelig hovedårsaken til at dragehode har blitt så sjelden. Derfor er et av de viktigste skjøtselstiltakene å fjerne trær og kratt som skygger for planten. Beiting er også positivt, men bør skje etter at arten har spredd frøene sine. Dragehode trues også av gjødsling fra for eksempel intensiv jordbruksdrift, eller fra ryddeavfall fra trær og kratt som ikke har blitt fjernet. Derfor er det viktig å fjerne ryddeavfallet slik at jorden ikke blir tilført mer næring. Nyankomne fremmede arter i norsk natur kan konkurrere ut dragehode, derfor er det viktig å fjerne også disse fra steder der dragehode vokser. Sprøyting med herbicider har også negativ effekt på dragehode. Utbygging av veier og boliger har også ødelagt viktige voksesteder, og gir fragmentering av populasjonene, mindre muligheter for genflyt, og svekking av populasjonens overlevelsesevne.

  1. Bernkonvensjonens liste I (CoE 1979). App II. Http://conventions.coe.int/Treaty/FR/Treaties/Html/104-2.htm.
  2. Blytt A. (1976). Forsøg til en Theori om Innvandringen af Norges Flora under vexlende regnfulde og tørre tider. Nyt Mag. F. Naturv. 21:1-84.
  3. Direktoratet for Naturforvaltning (2010). Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN-rapport 2010-5.
  4. Harley R. M. et al., (2004). In: Kadereit J.W. (Ed.), The families and genera of vascular plants VII. Flowering plants Dicotyledons: Lamiales (except Acanthaceae including Avicenniaceae). Springer-Verlag, Berlin,  side 167–275.
  5. Klimesova J. & Klimes L. (2007). CLO-PLA-a database of clonal growth in plants. Http://clopla.butbn.cas.cz.
  6. Kålås J.A. et al., (2010). Norsk rødliste for arter. Artsdatabanken, Trondheim.
  7. Lid J. & Lid D.T. (2005). Nors flora. 7 utgåva v/Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
  8. Miljøverndepartementet (2011) Forskrifter om prioriterte arter. Http://www.regjeringen.no/pages/16459945/Forskriftene_Prioriterte_arter_110520.pdf.
  9. Nilsen A. Ø. (1985). Varmekjær flora i sørvendte bakker og berg i vestre Gausdal og Espedal, Oppland fylke. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo.
  10. NINA (2011). Rapport 766, Faglig grunnlag for handlingsplanen for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus.
  11. Watson L. & Dallwitz M. J. (1992 onwards). The families of flowering plants: descriptions, illustrations, identification, and information retrieval. Version: 9th September 2009. Http://delta-intkey.com/angio/www/labiatae.htm.
  12. Østhagen H. (1972). Flora og vegetasjon på Ringerike, Buskerud. En floristisk-økologisk undersøkelse med hovedvekt på den xeroterme vegetasjonen, samt en oversikt over verneverdige områder. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo.
Fotnoter

Sist oppdatert 03/09/2013