Kartellenes akilleshæl

Transnasjonale organiserte kriminelle er ikke lenger spesialister. Organisert miljøkriminalitet er big business, og målrettet etterretning utenfor tradisjonelle områder kan benyttes til å trenge inn i ellers tungt beskyttede organiserte nettverk innen narkotika, menneskehandel og våpen.

Skadet elefant

Tekst: dr. Christian Nellemann, Senior Officer, Grid Arendal / christian.nellemann@grida.no  //  Foto: Christian Nellemann / INTERPOL

Jeg sitter svettende på en stein i jungelen i det sørlige Nepal mens jeg venter på å møte en lokal informatør. Tross bare 24 timers varsel fra min primærkontakt i landet før min ankomst, så er det allerede noen som har lekket min posisjon på et lite hotell, og jeg må forlate området så snart jeg overhodet kan – og klokken går.

Det er skutt nærmere 70 neshorn av maoistgeriljaen mye lengre nord – men bare noen få i dette området. Nepal er ett av verdens fattigste land, og med en pris på over 75 000 dollar for et horn på 1–2 kilo er dette fristende business.

Jeg er i jungelen mens krigen er på sitt verste. Jeg forstår ikke hvorfor de kun har tatt få neshorn i dette området som vrimler av geriljaer – og neshorn – et ulogisk og mistenkelig avvik. Geriljaer og mer avanserte kriminelle er eksperter i å villede og skape illusjoner. Du ser ikke det du ser – men det du TROR du ser. Få skutte neshorn og lite skyting i et ellers hot område? Dette lukter lang vei.
Lite vet jeg ennå at jeg har stukket hodet i løvens hule, og at jeg nesten fysisk sitter midt oppe i det som er en større våpensmuglingsrute fra India til Nepal, og et område med smugling og salg av bortførte nepalske jenter og barn til bordeller i India.

Neshorn, menneskehandel og våpen

Et par vaktsomme øyne møter meg og jeg føres med til en liten, overdekket, men slitt og delvis tilgrodd terrasse der jeg møter kontaktpersonene. Etter den sedvanlige snakken rundt grøten før man bestemmer seg for om man tør stole på den andre, i alle fall i et begrenset omfang, kommer vi i gang, og jeg får overraskende informasjon ut: Geriljaen – som har skutt de fleste neshornene lengre nord – forsøker å begrense alt krypskytteri i dette området. En av rangerne hadde blitt arrestert av geriljaen under et forsøk på en «controlled delivery» – det vil si at han forsøkte å «selge» et horn fra et neshorn på én kilo for å finne bakmennene. Geriljaen ville ikke ha noen oppmerksomhet i dette geografiske området overhodet. Snart får jeg lære om grunnen. Elementer av motstandsbevegelsen samarbeider med kriminelle om blant annet smugling og salg av jenter til bordeller i India. Men viktigst av alt er at de har flere våpensmuglingsruter fra India her. Ti år seinere har trafikken snudd, og våpen fra geriljaen forsyner angivelig terrorhandlinger av maoister i det nordvestlige India.

Vi tegner inn på kart, jeg gjør notater, vi ser hverandre vaktsomt i øynene og forsvinner i hver vår retning. Jeg til et lite hotell i kanten av jungelen, der jeg får vite at en politisk «rådgiver/kommisær»t med fire sivilkledde vakter har spurt etter meg. Jeg noterer navnet på kommisæren, det gir meg et spor videre. Den lokale guiden som jeg har vært i jungelen med, advarer meg og gir meg et fryktsomt blikk før jeg umiddelbart forlater området – og drar på en fire timers turistridetur på elefant, noe jeg håper vil etterlate de mulige forfølgerne i stor tvil om påliteligheten til deres kilde om hva mitt formål hadde vært i området.

Jeg booker enda en lokal turisttur (det er nærmest tomt for turister her nå pga. krigen), betaler den – og hopper i stedet på et lite fly til Kathmandu. Hovedstaden, kjent som turistmål for glade fotturister, har opplevd et dramatisk fall i turismen, og geriljaen kontrollerte på dette tidspunkt bakkene rundt og inngangene til byen. Det er portforbud om natten, men relativt fredelig, selv om sandsekker og alvorlige soldater dominerer bildet – en sjeldenhet i Nepal, verdens mest smilende folkeslag. Men den generelle sikkerhetssituasjon her er ikke spesielt bekymringsverdig på dette tidspunktet. Min virkelighet er imidlertid en annen enn den som turistene ser – jeg er allerede overvåket ved hotellet. Klok av erfaring forsvinner jeg ut i byen og etterlater to frustrerte skygger, som tålmodig venter ved et hotell jeg aldri kommer tilbake til.

Situasjonen er klassisk for mange av de opplevelser som jeg har hatt ute. Oftere og oftere finner vi linker og etterretning om andre typer organisert kriminalitet i andre lag og nettverk enn dem som tradisjonelt undersøkes.

Organiserte kriminelle har blitt forretningsfolk

Organiserte kriminelle oper­­erer på mange og stadig nye områder. Slik sprer de risikoen – og øker gevinstene – omtrent som investeringsstrategene hos oljefondet eller hos banker. Noen ganger er årsaken logistikk – en god kontakt man stoler på, ønsker man å bruke igjen, en god rute er anvendelig for flere typer smuglergods, den tvilsomme regnskapsføreren eller advokaten kan bistå med å spre og hvitvaske penger fra narkotikavirksomhet eller annen virksomhet gjennom et knippe strå­selskaper innen alt fra rengjøring, budtransport og frakt til tømmer, ikke kun de tradisjonelle hvitvaskingssystemene som restauranter og byggemarkeder og verksteder.

Lugendaelven

Diversifisering av økonomisk krim­inalitet – en stor utfordring for etterforskerne

Denne diverseringen er en stor utfordring for etterforskerne. Det er tidkrevende og komplisert å måtte dokumentere skattesvindel og hvitvasking, når penger kanaliseres gjennom en kjede selskaper – typisk seks til åtte ledd – og noen ganger gjennom midlertidige selskaper. Når selskapene i tillegg er utenlandske kompliserer dette etterforskningen ytterligere.

Diversifisering av kriminell aktivitet skaper sårbarhet

Når kriminelle, med hovedvekt på for eksempel narkotika, velger å diversifisere, får de også mange flere kontaktpunkter og nye kontaktflater. De oppretter typiske virksomheter som IKKE oppfattes som like viktige eller risikable, fordi politiinnsatsen der ENTEN er svak og lite prioritert, eller fordi den fordrer svært mange år med graving, der de kan legge mange blindspor. Disse mer perifere aktivitetsområdene, der organisert miljøkriminalitet noen ganger er en del av bildet (og noen ganger hovedaktiviteten), skaper gode muligheter for etterretning og analyse av de større nettverkene og noen ganger kartellene. Eksempler kan være tilgang på boliger, individer, skip, containere, ruter, budfirmaer og selskaper, der deler av etterretningen kan være direkte nyttbar for en etterforsker som samarbeider med operative avdelinger. Han kan for eksempel gi konkrete tips om adresser, som igjen kan være relevante for dem som etterforsker narkotikakriminalitet.

Miljøkriminalitet tett koblet til transnasjonal organisert kriminalitet

Sammen med diversifiseringen utgjør den økende framveksten av transnasjonale, organiserte, kriminelle nettverk en økende trussel mot samfunn, økonomi og rettssikkerhet. Segregeringen av politiinnsatsen i sektorer og mellom land har skapt en frihavn og et åpent marked som gjør at det er særdeles enkelt for kriminelle å etablere seg, utvide sin aktivitet og samhandle over internasjonale grenser. Dette forverres av at man i politiet altfor ofte benytter folk med for lik utdanning og erfaring. Dermed får man en forutsigbar etterforskning og angrepsvinkel mot de kriminelle, som er langt mer fleksible, tilpasningsdyktige og oppfinnsomme.

Svært mye av miljøkriminaliteten dreier seg om dumping av giftig avfall, krypskytteri på neshorn og elefanter, ulovlig hogst av tømmer til papirindustrien, ulovlig fiske og ulovlig utvinning av mineraler og olje. Dette er alt sammen eksempler på verdier som i stor grad transporteres over grensene. Vi snakker om omfattende organisert kriminalitet i størrelsesorden 80–230 milliarder dollar i året. Slik aktivitet er alvorlig og samfunnskadelig – men etterforskes nesten aldri i dag. Med god profitt og minimal risiko er det et stort marked for narkotika og trafficking via tømmerhogst og fiskebåter som går nærmest uinspiserte verden rundt.

Vi ser stadig vekk at innsatsen, systemene og ikke minst vektorene eller smuglerringene involverer de samme personene, skipene eller kontaktpunktene. Vi møter stadig vekk på nettverk og ruter eller personer som er involvert i våpen-, narkotika- eller menneskehandel.

Segregeringen av politiarbeid og etterforskningsområder har sine naturlige fordeler og årsaker. Men alt som vedrører transnasjonale systemer, alt fra smugling og pengestrømmer til det som typisk er holdingselskap i skatteparadis, krever en bredere tilnærming. Mest av alt krever det særdeles gode etterretningsoperatører og -analytikere som gjennom analyser av nettverk kan hente ut taktisk, operativ, relevant informasjon som er direkte anvendelig i operativt politiarbeid. Hvilke skip, hvilke havner, hvilke personer, og så videre.

Undervisning i bushen

Artikkelforfatter Christian Nellemann, med undervisning i felt under enkle forhold for politi og rangerstudenter.

Etterretningsarbeid internasjonalt

Det formelle systemet for internasjonal etterretning består kort fortalt av de enkelte landenes NCB – National Central Bureau – som nesten alle land har. FBI i USA og KRIPOS i Norge, som har kontakten mot INTERPOL med hovedkvarter i Lyon i Frankrike. Data, informasjon eller etterretning skal da legges inn i et Excel-likende system som kalles I-24/7. Man kan be om at enkelte land ikke skal kunne lese informasjonen, som ellers er tilgjengelig for NCB-ene i alle land. Det sier seg selv at spesielt sensitiv informasjon relativ sjeldent sendes denne veien. INTERPOL har sin styrke i raskt å kunne spre informasjon eller etterlysninger – og kan hjelpe til å koordinere eller gi ulike former for opplæring av politieti medlemslandene. Selve analysekapasiteten er derimot mer begrenset. Samtidig er landenes NCB-er og politistyrker i sin jurisdiksjon begrenset til sitt eget land. Det betyr at det internasjonalt dermed er nærmest fritt fram ettersom få eller ingen foretar disse analysene eller kommuniserer dem videre.

Et annet sentralt organ er FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), som jobber med analyse og opplæring i bekjempelse av transnasjonal organisert kriminalitet. Dette organets styrke ligger i at de har en generelt eldre og mer erfaren stab og betydelige, personlige kontaktnett i verden – den kanskje viktigste kanalen for deling av etterretning og kunnskaper, også i dag. UNODC samarbeider for øvrig også med verdens tollunion (WCO) og har felles databaser for deling av informasjon om beslag og smugling, men foreløpig bare for noen land.

Skal man bekjempe transnasjonal organisert kriminalitet, er man helt avhengig av et bredt samarbeid der landenes politi, etterforskere, domstoler og etteretning, INTERPOL, Verdens tollunion og UNODC samarbeider om å kartlegge nettverkene. Det er satt i gang flere initiativ, finansiert av blant Norge gjennom NORAD og UD/MD, for å øke samvirket av aktiviteter mellom disse organene på konkrete problemområder som ulovlig hogst, fiske og krypskytteri. Systemene som settes opp, vil bli bredt anvendelige også for narkotika, våpen, menneskehandel og andre forhold gjennom en tilnærming til hele kjeden – fra småfiskene til de store bakmennene internasjonalt. I de enkelte landene vil det bli satt opp opplæringsprogrammer for politi, oppsynsmenn, etterforskere, toll, jurister og dommere.

Våpen

Krypskytteri på neshorn og elefanter dekker en stor del av miljøkriminaliteten. INTERPOL konfisgerer store deler av våpen som blir brukt i slik krim­inalitet.

Alternativ innhenting av etterretning om organiserte kriminelle

Tradisjonelt læres mange opp til at etterretningsarbeid er en uhyre møysommelig og treg prosess der man kun kan få pålitelig informasjon gjennom en omhyggelig og langsiktig oppbygging over mange år, men man glemmer at etterretningsinformasjon finnes overalt og i alle lag og nettverk, der noen er stengte for noen og åpne for andre. Når det gjelder etterretning, går fortsatt gode personlige kontakter, personlig tillit og menneskelig etterretning, teknologi og systemer en høy gang. Men de sistnevnte er viktige redskaper – selvsagt.

Gjennom arbeidet med miljøkriminalitet har jeg ofte havnet i selskap med de merkeligste personer på de merkeligste steder, der det som ville bli oppfattet som svært viktig etterretningsinformasjon nasjonalt, i enkelte miljøer var tilgjengelig og kjent på lokalt nivå.

Det er utviklet et eget system for rask innhenting av etterretning, basert på en egen type taktiske sårbarhetsanalyser, uten at det passer å beskrive dem her.

Diversifiseringen av de kriminelle aktivitetsområdene hos organiserte kriminelle, inneholder en rekke akilleshæler i form av mer ubeskyttede innganger, men det krever en annen strukturell tilnærmingsmåte. Politiet, så vel som Forsvaret, har strukturelle svakheter her. Gjennom våre selvpålagte begrensninger for analyse og innhenting av etterretning, og en forutsigbarhet i innhenternes kvalifikasjoner, som utdanning og tankesett, har vi skapt vår egen akilleshæl. Sett en ulv til å fange en ulv.


Sist oppdatert 03/09/2013