Møte i kriminalitetskom­misjonen

UNODC har som mandat å bistå medlemslandene i bekjempelsen av ulovlige narkotiske stoffer og kriminalitet, blant annet menneskehandel, menneskesmugling og terrorisme. FNs kriminalitetskommisjon er ett av to styrende organer for UNODC i Wien. Narkotikakommisjonen er det andre. Det 22. møtet i Kriminalitetskommisjonen ble holdt i Wien 22.–26. april 2013.

Kriminalitetskommisjonen

Tekst: politiinspektør Jarl Martin Pedersen, Politidirektoratet / jarl.martin.pedersen@politiet.no  //  Foto av Gunnar Stølsvik nedover på siden: Rådgiver Silje Lien Nilsen, Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA) / foto over unodc.org

Resolusjon mot fiskerikriminalitet

Det ble totalt fremmet 22 resolusjoner på ulike områder. Norge fremmet og fremforhandlet to resolusjoner, én om kriminalitet til havs («Promoting international cooperation and strengthening capacity to combat the problem of transnational organized crime committed at sea») og én om datakriminalitet.

Resolusjonen «Promoting international cooperation and strengthening capacity to combat the problem of transnational organized crime committed at sea» ble lagt frem av Norge for å videreføre den norske innsatsen mot fiskeri­kriminalitet. Det finnes flere fellesnevnere mellom fiskerikriminalitet og annen kriminalitet som foregår på havet, som for eksempel ulovlig transport av tømmer, annen miljøkriminalitet og piratvirksomhet. Av den grunn hadde resolusjonsforslaget et bredt nedslagsfelt.

Norge har klart å bli en viktig internasjonal aktør i forebygging og bekjempelse av fiskerikriminalitet. Det tar imidlertid tid å skape enighet blant verdens nasjoner om politiske prioriteringer. Gunnar Stølsvik, prosjektleder i Fiskeriforvaltningens Analysenettverk (FFA) og seniorrådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet var sentral i å få på plass denne resolusjonen.

– Norge tok opp fiskerikriminalitet første gang i FN-systemet under FNs kriminalitetskongress i 2010. Norge hevdet da at det er mye organisert kriminalitet relatert til ulovlig fiske. Dette skapte mye motstand, men også støtte fra en rekke land. Imidlertid så vi at det var tidlig og såpass nytt i FN-sammenheng at det var vanskelig å få en felles forståelse blant landene.

– Vi jobbet deretter systematisk med å få en felles forståelse i FN om at fiskerkriminalitet må bli anerkjent på lik linje med annen alvorlig organisert og grensekryssende kriminalitet. Dette er viktig fordi UNODC driver med kapasitetsbygging på en rekke kriminalitetsområder og i utviklingsland særlig innen miljø.

– Norge finansierte deretter en UNODC-studie om organisert kriminalitet i fiskerinæringen, hvor det, i tillegg til ulovlig fiske, ble avdekket en rekke alvorlige tilfeller av organisert kriminalitet i fiskeribransjen, herunder menneskehandel og slavearbeid. Studien avdekket også at fiskeribransjen er en underregulert næring som på mange måter har sklidd unna den internasjonale overvåkingen. På kriminalitetskommisjonens møte i 2011 ble det enighet om en resolusjon om grensekryssende kriminalitet (Combatting the problem of organized crime commited at sea), som ga mandat til å jobbe videre med disse problemstillingene. Det ble deretter i regi av UNODC gjennomført et ekspertmøte i oktober 2012. Rapporten fra dette ekspertmøtet var grunnlaget for det norske forslaget om en ny resolusjon på det 22. møtet i Kriminalitetskommisjonen.

Behandlingen av resolusjonen gikk ikke uten lange diskusjoner. Det ble gjennomført flere runder med såkalte uformelle diskusjoner, og flere land hadde endringsforslag. Særlig aktive var Argentina, Brasil, Ecuador, Iran, Kina, Mexico, UK, USA og Frankrike. Diskusjonene var i hovedsak knyttet til omtale av piratvirksomhet, miljø­kriminalitet, innholdet i begrepet «security», og forslaget om å be UNODC holde et nytt ekspertgruppemøte om grensekryssende organisert kriminalitet på havet.

Til slutt ble man enige, og resolusjonsforslaget ble vedtatt i plenumssesjonen den siste dagen, en dag på overtid. – Fra norsk side er vi særlig fornøyd med den operative bestemmelsen som oppfordrer UNODC til å fortsette arbeidet mot grenseoverskridende organisert kriminalitet på havet og til å fortsette arbeidet i ekspertgruppen som sist ble holdt høsten 2012, sier Stølsvik. – I tillegg ble det enighet om en egen paragraf som viser til miljøkriminalitet på havet (transnational organized crime committed at sea that has a significant impact on the environment). Denne paragrafen må anses å understreke UNODCs relevans for denne typen kriminalitet, inkludert grensekryssende organisert fiskerikriminalitet. Chile og Costa Rica meldte seg som medsponsor etter vedtakelsen i plenum.

Hvorfor er slike resolusjoner viktige for Norge?

– Norge er storeksportør av fisk til mange land som scorer lavt på korrupsjonsindeksen, og som Norge ikke har etablert samarbeidsavtaler med. I slike tilfeller vil internasjonale konvensjoner lette kontrollsamarbeidsklimaet og bekjempelsen av fiskerirelatert kriminalitet.

– Norge er en havnasjon, og vi har forvaltningsinteresser der norske selskaper har aktivitet. Det gjelder for eksempel både utenfor Antarktis og utenfor kysten av Vest-Afrika.

– Utenlandske fiskeflåter er også globale. Vi ser at mange av de kriminelle vi bekjempet i 2006–2008 i Barentshavet, nå har flyttet seg sørover i Atlanterhavet. Vi kan utgjøre en forskjell ved å bidra med kunnskap om de kriminelle og overvåkingssystemer for å følge risikofartøy. Vi ønsker å jobbe forebyggende. Dette fordrer internasjonale, forpliktende avtaler som gir politisk trykk bak prioriteringene.

Hva er neste steg for FN i arbeidet mot fiskerikriminalitet?

– UNODC er i ferd med å etablere et havkrimprogram (Maritime Crime Programme). Målet er å bidra til at man blir mer effektiv i å bekjempe kriminalitet på havet. Norge er med i ekspertpanelet og bidrar blant annet med kunnskap om havovervåking og identifisering av risikofartøy.

Den tematiske debatten i plenum

StølsvikÅrets tematiske debatt i Kriminalitetskommisjonen var om utfordringene knyttet til miljøkriminalitet og hvordan man effektivt kan respondere på disse. Flere av landene påpekte utfordringer knyttet til lav strafferamme for miljøkriminalitet og/eller at overtredelser blir behandlet administrativt, noe som medfører at området blir nedprioritert. Det er behov for å øke strafferammen i flere land. Videre ble det påpekt at miljøkriminalitet kjennetegnes ved lav oppdagelsesrisiko og høy profitt.

Smugling av og ulovlig handel med flora, fauna og avfall ble av mange land fremhevet som de største utfordringene. I den forbindelse ble det nevnt at en helhetlig tilnærming hvor man både har fokus på «tilbud» og «etterspørsel» samt primærforbrytelsen og utbytte fra den straffbare handlingen. Styrking av informasjonsutvekslingen både mellom ulike offentlige etater, NGO-er og andre enheter ble fremhevet. Det ble også nevnt at etablering av såkalt NEST (National Environmental Security Task Force) har styrket både utveksling av informasjon og koordinert innsats mot spesifikke problemer. Det ble også nevnt andre temaer som oljeutslipp, ulovlig gruvedrift, DNA-sporing av elfenben, forbindelsen mellom fattigdom og kriminalitet, fiskerikriminalitet, bruk av gode rammeverk for å bekjempe miljøkriminalitet, sertifisering av opprinnelsessted for mat, og så videre.

Faglige sidearrangementer

Det ble arrangert en rekke sidearrangementer under årets sesjon der Norge var medarrangør for fire av de:

  • «Transnational organized fisheries crime»
  • «Illicit financial flows in the Horn of Africa»
  • «Femicide – stopping the killing of women and girls»
  • «International standards and national practices in policing»

Resolusjon om datakriminalitet

Resolusjonen «Promoting technical assistance and capacity building to strengthen national measures and international cooperation against cybercrime» ble fremmet av Norge i tett konsultasjon med Europarådets komité om cyberkriminalitet. Resolusjonen fulgte opp det mellomstatlige ekspertgruppemøtet om datakriminalitet i Wien 25.–28. februar hvor det var bred enighet om viktigheten av kapasitetsbygging og teknisk bistand for å bekjempe datakriminalitet.

Resolusjonen har som viktigste elementer (i) å styrke UNODCs globale program mot datakriminalitet, (ii) å sørge for at resultatene fra arbeidsgruppens utførte studie bevares gjennom opprettelsen av en UNODC-database for lover og gode praksiser knyttet til datakriminalitet, (iii) å sørge for at UNODCs arbeid mot datakriminalitet innrettes mot kapasitetsbygging og teknisk assistanse, arbeidsformer det er tilnærmet konsensus om blant medlemsstatene, og unngå at oppmerksomheten rettes mot det langt mer kontroversielle spørsmålet om en ny global konvensjon mot datakriminalitet.

I de uformelle forhandlingene om resolusjonen var det primært BRICS-landene som uttrykte en viss skepsis mens de fleste øvrige stater var positive, især gjaldt dette vestgruppen og Japan. Den endelige resolusjonen ble vedtatt på overtid siste dag uten at det var foretatt endringer av betydning i det norske utkastet. Vedtaket av resolusjonen må anses som viktig ikke bare fordi den inneholder viktige elementer for en effektiv bekjempelse av datakriminalitet, men også fordi den bidrar til å gjøre Norge til en sentral aktør i dette arbeidet.

Fakta
  • UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime) har som mandat å bistå medlems­landene i bekjempelsen av ulovlige narkotiske stoffer og kriminalitet, herunder menneske­handel, menneskesmugling og terrorisme. Norges bidrag til UNODC finansieres over Utenriksdepartementets budsjett.
  • FNs kriminalitetskommisjon CCPCJ (Commission on Crime Prevention and Criminal Justice) er ett av to styrende organer for UNODC i Wien. Narkotikakommisjonen er det andre. Norge er valgt inn som ett av 40 medlemsland i Kriminalitetskommisjonen for perioden 2013–2015.
    • Kriminalitetskommisjonens årlige møter er et forum for informasjonsutveksling og den globale diskusjonsarenaen når det gjelder forebygging og bekjempelse av kriminalitet.
    • Under møtene forhandles en rekke resolusjonsforslag som er med på å utarbeide retningslinjene for kommisjonens, sekretariatets og medlemslandenes arbeid og policyutvikling. Resolusjonsforslagene vedtas enten i Krim­inalitetskommisjonen, i ECOSOC (Economic and Social Council) eller i FNs generalforsamling via ECOSOC. Resolusjoner vedtatt i Krim­inalitetskommisjonen fremmes for ECOSOC til orientering.

Sist oppdatert 03/09/2013