Måker som bråker – kan de avlives?

Måker som med høylytte skrik og skremmende stup beskytter sine reir og unger i hekketiden, oppleves av mange som plagsomme. Resultatet har i mange tilfeller blitt at måkene og deres avkom har måttet bøte med livet. Naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven har bestemmelser som gir fuglene et vern i yngletiden, mens forskrift om felling av viltarter som gjør skade i enkelte tilfeller gir anledning til uttak av bestemte individ.

Måke

Tekst/foto: seniorrådgiver Nils Kristian Grønvik, Viltseksjonen i Miljødirektoratet / nils.kristian.gronvik@miljodir.no

Til tross for at man i tettbygd strøk gjerne opplever at måkene stadig øker i antall, er virkeligheten en annen. Fiskemåke og hettemåke er i artsdatabankens rødliste for arter 2010 oppført i kategorien «nær truet», mens krykkje har status som «sterkt truet». Årsaken er negativ bestandsutvikling.

Dårligere næringstilgang ved kysten og økt trykk fra rovdyr og -fugler har samtidig medført at flere måker nå velger å hekke i tettbygde områder. Reirene plasseres på alt fra blomsterkasser på balkonger til takutspring og parkeringsplasser, og når de voksne fuglene forsøker å beskytte eggene og ungene, oppleves de av mange som plagsomme og aggressive. Mange ønsker da å avlive fuglene eller å ødelegge eller fjerne reirene. Mangel på kunnskap både om lovverket og om hvilke tiltak som er effektive, fører hver sommer til at mange måker utsettes for hensynsløse og straffbare tiltak.

Naturmangfoldloven ivaretar artsmangfoldet

Ved lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) ble det innført en generell aktsomhetsplikt for enhver for å unngå skade på naturmangfoldet. Etter bestemmelsen skal enhver «opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålet for arter i lovens § 5». Målet, som fremgår av naturmangfoldloven § 5, er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

Innholdet i aktsomhetsplikten vil blant annet avhenge av hvorvidt den aktuelle arten er utryddingstruet eller ikke. Det må utvises større grad av aktsomhet overfor truede arter enn overfor arter som ikke er truet. Overtredelse av aktsomhetsplikten er ikke straffesanksjonert, men kan gi grunnlag for forvaltningsmessige reaksjoner som pålegg om retting, tvangsmulkt eller miljøerstatning.

Skade på reir, egg og unger skal unngås

Naturmangfoldloven § 15 setter forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. I tillegg til å beskytte voksne fugler og deres unger innebærer bestemmelsen at det er forbudt å skade eller ødelegge reir og egg. Forsøk på flytting av måkereir med egg eller unger vil som utgangspunkt være et brudd på bestemmelsen. Dersom reiret forsøkes flyttet så langt at det vil ha noen effekt for å hindre støy fra måkene, er sannsynligheten stor for at reiret blir ødelagt eller utsatt for rovdyr eller andre hekkende par, med den følge at måkene oppgir hekkingen.

Å dekke til egnede hekkeplasser på bygninger i god tid før hekkesesongen er i utgangspunktet ikke i strid med lovens § 15. En forutsetning for slik tildekking er at det ikke benyttes fiskegarn eller andre innretninger som fuglene kan sette seg fast i, og dermed bli påført unødig lidelse.

Tildekking av større ynglesteder, som fugleberg, hekkekolonier på holmer og lignende kan etter omstendighetene både være i strid med aktsomhetsplikten i § 6 og forbudet mot skade på reir i § 15. Dette er tiltak som flere ganger er forsøkt overfor kolonier av krykkje og hettemåker uten hell. Konsekvensen blir ofte at måkene, særlig krykkjene, isteden velger å hekke på bebyggelsen. Ved vurdering av hvorvidt slik tildekking er lovlig vil det særlig være avgjørende om kolonien er på bygning eller på et naturlig sted, om det er en truet art, om det er et enkelt par eller en koloni, og om hekkeplassen tas i bruk for første gang eller er benyttet i flere år.

Krykkje

Dyrevelferdslovens beskytter måkene mot unødige påkjenninger og belastninger

Lov av 19. juni 2009 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Av lovens § 3 fremgår at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Bestemmelsen er straffesanksjonert, og forvaltningsmyndighet etter loven er Mattilsynet.

Bestemmelsen er dels overlappende med naturmangfoldloven § 15, som forbyr at dyr påføres unødig skade og lidelse. Ved flere tilfeller har bestemmelsen blitt overtrådt ved at hekkeplasser er forsøkt tildekket med fiskegarn som fuglene har satt seg fast i og dødd. Politiet i Nord-Trøndelag har denne våren mottatt anmeldelse for et slikt tilfelle i Rørvik. Etter at krykkjene ble fortrengt fra sitt naturlige hekkeberg ved småbåthavna i Rørvik, har de forsøkt å finne seg nye hekkeplasser på bebyggelsen, men har stadig blitt jaget videre. Da en bygning i år ble tildekket med nylongarn for å forhindre hekking døde et tjuetalls fugler som følge av at de ble sittende fast.

Begrenset adgang til felling etter skadefellingsforskriften

Forskrift av 1. september 1997 om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon (skadefellingsforskriften) representerer et unntak fra ynglefredningsprinsippet. Forskriften skal praktiseres restriktivt, og det er et ufravikelig krav at skadeforebyggende tiltak i størst mulig grad skal forsøkes før det gis tillatelse til felling. Forskriften er for tiden under revisjon, og Miljødirektoratet har som mål å få ny forskrift i kraft innen hekkesesongen 2014.

Etter gjeldende forskrift pkt. II bokstav A er det kun anledning til felling av fiskemåke og hettemåke når disse gjør «skade». Skaden skal ha oppstått i inneværende sesong, og i et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning for den skadelidte, eller som vil få tilsvarende betydning dersom skaden fortsetter.

Det eller de skadegjørende individ må kunne identifiseres. Det er ikke anledning til å benytte skadefelling som et bestandsregulerende virkemiddel. Bestandsregulering skal primært skje gjennom ordinær jakt, men på grunn av bestandsituasjonen er verken fiskemåke, hettemåke eller krykkje jaktbare arter.

Skadefelling av krykkje er regulert i skadefellingsforskriften pkt. II bokstav B, hvor kommunen er beslutningsmyndighet. Bestandsituasjonen for arten tilsier en meget restriktiv praktisering av forskriften, med tilsvarende krav til at skadeforebyggende tiltak er forsøkt.

Hvorvidt støy kan anses som «skade», er ikke omtalt i forskriften eller dens veileder. Dette må derfor vurderes konkret av kommunen i det enkelte tilfellet.

Forebyggende tiltak

Ved tildekking av potensielle hekkeplasser på bygninger i god tid før hekkesesongen vil man til en viss grad kunne begrense de negative opplevelsene i hekkesesongen. Dette kan gjøres ved å spenne opp godt synlige tråder over møne og andre aktuelle sitteplasser på hustak, på en måte som ikke medfører fare for at fuglene setter seg fast.
Det beste vil likevel være å akseptere at måkene er en del av den naturen som omgir oss, og forsøke å irritere seg minst mulig i de ukene de forsøker å få frem en ny generasjon.


Sist oppdatert 03/09/2013