Portrett: Har tro på samfunnsoppdraget

Som rådmann i Ullensvang leverte Hedvig Moe Øren resultater i norgestoppen, og som ansatt i Vest politidistrikt etterforsket hun bergensordfører Trude Drevland. Nå har hun krysset sitt spor og vendt tilbake til arbeidsplassen der hun to ganger tidligere har vært ansatt som henholdsvis politiadvokat og førstestatsadvokat.

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM / Foto: André Folkedal og Lillian Øktner Widlic, ØKOKRIM

– I et intervju i anledning utnevnelsen som assisterende sjef ga du uttrykk for at ØKOKRIM kan bli bedre. Hva konkret kan vi bli bedre på?

– Alle kan bli bedre. ØKOKRIM har mange flinke folk og vi gjør mye bra, men vi må arbeide målrettet og systematisk med å utvikle oss. For tiden er jeg særlig opptatt av at det er mye som har med oss å gjøre, som foregår utenfor ØKOKRIM. Jeg tenker blant annet på utredningen av særorganene, hvor ØKOKRIM inngår. Det er viktig å synliggjøre det fagmiljøet som møysommelig er bygget opp hos ØKOKRIM og hvordan vi best innretter oss fremover for å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Hedvig Moe Øren trådte sine barnesko i vestlandsbygda Odda, som kanskje er mest kjent for sin kraftproduksjon og sine smelteverk. Hun har tidligere jobbet som politiadvokat og førstestatsadvokat i ØKOKRIM i to perioder på til sammen syv år. I mellomtiden har hun blant annet vært rådmann i Ullensvang herad, som inntil 1913 også omfattet nettopp det som i dag er Odda kommune, Hedvigs hjemkommune.

Samfunnsoppdraget

– «Stillingen som nestleder i ØKOKRIM er en jobb jeg har veldig lyst på.» Sitatet er hentet fra en NTB-artikkel i forbindelse med at du ble utnevnt i statsråd.

– Hvorfor har du egentlig så lyst på denne jobben?

– Jeg tror på ØKOKRIMs samfunnsoppdrag, sier Øren kjapt og med overbevisning.

ØKOKRIMs oppgave har siden 1989 vært å bekjempe kompleks økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Nestlederen bemerker at ØKOKRIM ut fra dagens trusselbilde blir stadig mer aktuell.

– Sterke fagmiljøer i politiet og påtalemyndigheten er avgjørende for å kunne matche de stadig mer komplekse og ressurskrevende straffesakene innenfor ØKOKRIMs kriminalitetsområder.

Etter avlagt juridikum i 1999 begynte Hedvig sin karriere som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Thommessen. I årene som fulgte har hun vært innom både påtalemyndigheten og domstolen. Øren har også vært aktor i

Det inter­nasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

– Utlysningsteksten til stillingen som ass­isterende ØKOKRIM-sjef etterspurte evne og vilje til å være en god leder. Hva er din motivasjon for å lede ØKOKRIM videre?

– Jeg tror som nevnt på oppdraget, det er min sterkeste motivasjon og vilje til videre arbeid. I tillegg er det en viktig drivkraft at de aller fleste medarbeiderne på ØKOKRIM i tillegg til sin faglige spisskompetanse også har en sterk interesse for faget, at de tror på det de gjør.

Ressurser og resultater

– Riksadvokat Tor Aksel Busch har i intervjuprogrammet Torp på NRK uttalt at ØKOKRIM er en viktig aktør. Han tar til orde for at ØKOKRIM trenger flere ressurser for å møte de truslene vi står overfor på en forsvarlig måte. Hva tenker du om Riksadvokatens utspill?

– Vi jobber til enhver tid ut fra de rammene vi blir tildelt, og utgangspunktet er vel at dersom det gis mer penger til ØKOKRIM, så tar vi flere saker, og da kommer det sannsynligvis flere og enda bedre resultater.

Statistikken vår viser at 85 prosent av tiltalepunktene ender med domfellelser, men vi kan selvsagt stadig forbedre oss.

Nestsjefen utdyper svaret med å understreke helhetstanken bak ØKOKRIMs arbeid mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet:

– Vi er selvfølgelig interessert i at politidistriktene også skal settes i stand til å prioritere disse områdene best mulig. ØKOKRIM og distriktene jobber hver dag, både hver for seg og sammen, for best mulig kriminalitetsbekjempelse.

– Det er flere i ØKOKRIM som jobber med økonomisaker enn med miljøsaker. Er dette et tegn på at bekjempelsen av miljøkrimsakene vurderes annerledes enn sakene om økonomisk kriminalitet?

– Nei, det faktum at bekjempelse av miljøkriminalitet på nasjonalt nivå er en del av mandatet til særorganet ØKOKRIM, er en indikasjon på at det er viktig, og absolutt like viktig som det man ellers holder på med i organisasjonen. Miljø er et mindre område enn resten av det ØKOKRIM holder på med, men miljøkriminalitet er likevel tatt med på like fot. Det er et signal om at det anses for å være veldig viktig. Miljøkrimavdelingen er, og skal fortsatt være, en spydspiss og et nasjonalt sterkt fagmiljø.

Miljøerfaring fra «parken»

– Hvilken erfaring har du selv med miljøsaker?

– Jeg har ikke etterforsket eller aktorert miljøsaker selv, forklarer Øren, men påpeker engasjert at hun tross alt har bodd og delvis vokst opp på steder der man kommer svært nær naturen, og at hun er veldig opptatt av spørsmålene ØKOKRIMs miljøkrimavdeling jobber med.

– Jeg var rådmann i Ullensvang herad i Hardanger i to år. Det er en kommune med veldig få innbyggere til tross for et veldig stort areal. Det er fordi store deler av Hardangervidda nasjonalpark ligger i kommunen, understreker Hedvig med et snev av stolthet over kommunen hun jobbet i. Hun fremholder at folk som bor der, er veldig opptatt av å bruke og ta vare på naturen og nasjonalparken.

Hardangervidda, eller parken som Hedvig sier når hun snakker om den delen av hjemkommunen sin, har et rikt plante- og dyreliv, men utsettes for et stadig økende press både fra turister og hytteeiere.

– Kom du borti noen konflikter om naturressurser i din tid som rådmann?

– Jeg har anmeldt miljøsaker på vegne av kommunen, sier Hedvig ettertenksomt, blant annet en som involverte farlig avfall.

De lange linjene

Saksfordeling er et vedvarende tema i samarbeidet mellom ØKOKRIM og politidistriktene. Hvilke miljøkrimsaker skal ØKOKRIM jobbe med, og hvilke skal løses lokalt? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for fordelingen? ØKOKRIMs nestleder får utfordringen.

– Jeg er opptatt av at vi skal bekjempe miljø­kriminalitet best mulig, både i politidistriktene og fra ØKOKRIMs side. Enheten vår skal arbeide strategisk. Vi skal også fokusere på saker innenfor vårt mandat som er viktig for å få prinsipielle avklaringer, og som dermed kan avklare hva som er tillatt og ikke. Slike domsavgjørelser, og ikke minst etterforskingen og påtalearbeidet som ligger bak, vil så kunne bli en rettesnor for politidistriktene og statsadvokatene.

Hedvig tar to kunstpauser før hun følger opp sitt eget svar med å formulere en tanke om at ØKOKRIM også skal tenke langsiktig:

– Som en spydspiss innenfor våre fag og temaer må vi stadig holde oss oppdatert på samfunnsutviklingen og ta innover oss spørsmål som berører våre fagfelt, konkluderer Øren og trekker frem det leder for Miljøkrimavdelingen, Hans Tore Høviskeland, skrev om miljølover og straff i festskriftet til avtroppende høyesterettsjustitiarius Tore Schei:

«Det hjelper miljøet lite med gode regler hvis de ikke blir etterlevd, og brudd ikke får konsekvenser. Miljøstrafferetten handler om de store linjer. I en rekke saker fra rundt årtusenskiftet har Høyesterett vist forståelse for disse linjene.»

Og videre om straffeskjerpelsen for miljølovbrudd:

«Siden den gang og særlig de siste 25 år har miljøkriminalitet vært gjenstand for betydelige straffeskjerpelser ved at en rekke miljølover har fått hevet strafferammene. Høyesterett har prinsipielt og lojalt fulgt opp lovgivers endringer ved klart å gi til kjenne at brudd på miljølovgivningen må straffes strengt. I sum gjør dette at straffutmåling før ca. 2000 nå har liten relevans.»

– Poenget er, sier Hedvig og oppsummerer sitatene, at ØKOKRIM, sånn jeg ser det, har vært og fortsatt er med på å utvikle rettspraksis innenfor store deler av miljøkrimområdet. Jeg tror det har vært helt nødvendig med et nasjonalt organ som har hatt muligheten til å ta ansvar over tid.

– Nødvendig på hvilken måte?

– Jeg tror at mange domsavgjørelser i miljøsaker har vært veldig viktige bidrag på flere områder. Både som en støtte for politidistriktene ved prioriteringer og valg av arbeidsmetodikk, og som en viss veiledning til publikum om hva som egentlig blir forventet – hva man kan gjøre, og hva man ikke kan gjøre. For eksempel har vi fått en del avklaringer på hva som er tillatt eller ikke når det gjelder jakt og bygging i strandsoner, hva som kreves av bedrifter som forurenser, hva man kan gjøre med kulturminner, og så videre. Dette er de lange linjene vi skal jobbe med i miljøretten.

– Påtaleinstruksens bestemmelser nevner også saksfordelingen mellom ØKOKRIM og politidistriktene. Hvilke sakstyper mener du ØKOKRIM primært bør jobbe med?

– Jeg tenker at helt overordnet vil store komplekse saker med forgreininger til utlandet vanligvis høre til hos ØKOKRIM. Det er tilfelle i stort sett alle økonomisakene vi håndterer, og det samme bør være tilfelle for miljøsaker. ØKOKRIM er til en viss grad gitt muligheten til å kunne bruke tid og ressurser på enkeltsaker som distriktene ikke kan prioritere, men som bør etterforskes.

– Politiets omorganisering innebærer blant annet tolv nye politidistrikter som i større grad skal være i stand til å behandle de fleste saker selv. Hva betyr dette for ØKOKRIM?

– Det avhenger vel litt av hvilken rolle ØKOKRIM blir tiltenkt når nærpolitireformen har satt seg, og av politiske prioriteringer, fremholder Øren.

– Og hvilken rolle tror du ØKOKRIM blir tiltenkt?

– Tanken bak nærpolitireformen er jo at fær­re og mer robuste distrikter som tar flere saker selv, gjør at vi samlet sett får en enda bedre bekjempelse av blant annet miljøkriminalitet. Vi synes jo det er bra hvis distriktene blir i stand til å takle økonomi- og miljøkrimsaker i større grad enn i dag, men samtidig mener jeg det alltid vil være behov for et sentralt organ som ØKOKRIM – ikke minst innenfor feltet miljøkriminalitet.

Miljøkoordinator

– Miljøkrimavdelingen har i flere år hatt en sentral rolle som nasjonal miljøkoordinator. Har du noen tanker om i hvilken form koordinatorordningen bør videreføres?

– Det har vært av veldig stor verdi for miljøfaget i politiet at distriktene har hatt koordinatorer og jurister med spesielt ansvar, kompetanse og interesse for å følge opp dette temaet. De skal jo være det faglige kontaktpunktet i distriktet sitt og en ressurs for politimesteren.

– Bør koordinatorordningen fortsette i samme spor?

– Det er ikke vår oppgave å styre distriktenes mange prioriteringer, men jeg legger merke til at Riksadvokaten er opptatt av at økoteamene, de som driver med økonomiske straffesaker ute i distriktene, blir skjermet fra andre saker og bruker tiden sin på nettopp økonomisaker, og jeg tenker at det samme gjelder innenfor miljøkriminalitet. ØKOKRIMs bidrag blir da å støtte opp om det miljøfaglige arbeidet i distriktene. Et godt utgangspunkt for veldig mye er å snakke sammen, og om ønskelig kan vi hjelpe med kompetanseoverføring.

– Det pågår en debatt om hvor inngripende etterforskningsmetoder og tvangsmidler politiet skal ha tilgang til. Har ØKOKRIM tilstrek­kelige «verktøy» til å oppklare alvorlige økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet?

– De virkemidlene vi har, er lagt til oss fra lovgiver, og de holder vi oss selvfølgelig til. Så er det opp til oss å vurdere hva som er riktig og formålstjenlig å benytte i de enkelte sakene. Og det skal vi være bevisste på. Vi skal være opptatt av det tradisjonelt politioperative og bruke alle verktøyene vi har, men vi skal ikke være mer inngripende enn saken krever. Det som skal være styrende, er hvilke metoder som kan gi oss et best mulig objektivt bevisbilde.

– Et godt eksempel er jo den mye omtalte ulvesaken som ble endelig avgjort i Høyesterett for noen uker siden. Det var ikke tradisjonelle bevis som var avgjørende i den saken, det var ikke permer og huskelapper som var mest sentralt, men analyse av GPS-posisjoner og telekommunikasjon.

Miljøkoordinatorordningen
Vi har tidligere skrevet en del om temaet miljø­koordinatorordningen i Miljøkrim:
  • Miljøkrim 1-2012: Lederartikkel av Hans T. Høviskeland om Politidirektoratets rapport Evaluering av miljøkoordinatorrollen.
  • Miljøkrim 1-2012: Flere temaartikler og intervju om miljøkoordinatorordningen.
  • Miljøkrim 3-2012: Referat fra paneldebatt ved fagseminaret om miljøkriminalitet 2012, med miljøkoordinator­ordningen som tema.
  • Miljøkrim 2-2015: Intervju med ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea om nasjonalt fagansvar på miljø­krimområdet og videreføring/styrking av miljøkrimarbeidet i nye politidistrikter.

Formidling utad

– Det formidles i forskrifter og rundskriv at ØKOKRIM skal behandle de viktige, prinsipielle og store sakskompleksene. I hvilken grad påvirkes saksinntaket av tema som media og opinionen er opptatt av?

– Vi har en vedtatt strategi for hva vi skal være opptatt av, og hvilke typer saker vi skal ta. Strategien er utarbeidet på bakgrunn av trender og trusselanalyser.

– Men det finnes eksempler på straffesaker som har blitt trukket frem av journalister?

– Arbeidet til gravende journalister er viktig. Mediene har vært sentrale i flere ØKOKRIM-saker opp gjennom årene. Jeg er ikke redd for at vi skal la oss styre av mediene, men vi er jo, og skal være, informert om hva som formidles. Det viser jo hva opinionen er opptatt av, og hva den mener det er viktig og riktig at ØKOKRIM jobber med. Det er jo bra at det er diskusjon og meninger rundt oss.

– Noen ganger fremkommer oppfatninger om at ØKOKRIM har tapt viktige saker. Hva tenker du om denne type uttalelser?

For det første, er det feil. Det er viktig å vise hva vi holder på med, hvilke saker vi håndterer, for én av tingene vi skal oppnå, er allmennprevensjon på grunnlag av straffereaksjoner. Overtrederne i økonomiske saker og miljøsaker, har ofte gjort velkalkulerte valg når de skjøt en ulv eller underslo penger. Hvis de tenker at de ikke blir tatt, tar de sjansen. Hvis de derimot tenker at de kan bli straffet, tror jeg det er flere som velger å ikke ta den risikoen. 85 prosent av tiltalepostene ØKOKRIM reiser ender med straffereaksjoner.

Hedvig gir et eksempel fra en ØKOKRIM-sak (ulvesaken) der menn skal ha samarbeidet om å jage ulovlig på ulv inne i den lovfestede vernesonen: Høyesterett skriver i dommen at jakten på de tre ulvene i Strandbygda utgjorde et forsøk på å minske bestanden. Jakt med hensikt å skyte dyr må derfor anses som forsøk på overtredelse av straffeloven § 152 (nå § 240) selv om det ikke resulterer i felling.

– Det er veldig viktig at de som går med planer om ulvejakt, får vite dette. Hvis vi ikke får ut slik informasjon, så forsvinner jo litt av poenget.

– På hvilken måte da?

– Det nytter ikke at vi sitter inne på kontor­ene til ØKOKRIM og kjenner til avgjørelsene hvis ikke andre også gjør det. Et viktig moment med straffen er allmennprevensjonen, da må resultatene bli formidlet. Derfor er det en viktig del av ØKOKRIMs arbeid å få ut informasjonen fra domstolene om hva som er lov, og hva som ikke er lov, og om hvor mye straff man kan få ved ulike lovbrudd.

– Og, sier Øren, samtidig skal vi ta hensyn til at det er mennesker involvert i sakene vi holder på med – vi skal ikke bli blinde for det.

– Hvordan ser ØKOKRIM ut nå sammen­liknet med det du forlot for seks år siden?

– Det er fint å komme hjem igjen til ØKOKRIM, det er vel det viktigste, svarer Hedvig med et smil. Det jeg syntes var det kjekkeste da jeg var i ØKOKRIM sist, var samarbeidet internt. Det å jobbe sammen med alle de flinke folkene her, det inspirerer.

– Jeg har veldig tro på at når man jobber i team, og når man jobber på tvers av profe­sjoner og erfaring, så får man det beste resultatet. Et godt samarbeid åpner også for å kunne stille kritiske spørsmål internt og komme med ulike vinklinger. Det er en nyttig kvalitetssikring.

«Årets stjerneskudd» var tittelen Kommunal Rapport ga Øren på kommunebarometerkonferansen 2015. Som rådmann ledet hun Ullensvang slik at den ble kommunen i Norge med størst fremgang.

– Det var verdifullt og lærerikt å jobbe som rådmann i en kommune. Erfaringer derfra tar jeg med meg i arbeidet i ØKOKRIM.

Se Hedvigs CV her.


Sist oppdatert 20/12/2016