Droner – alt du trenger å vite

De siste årene har begrepet drone blitt noe de fleste av oss har blitt presentert for i en eller annen sammenheng. Men hva er egentlig en drone? Og hvorfor snakker alle plutselig om dem? Hva betyr ordet? Og hva har jeg lov til å gjøre med det lille helikopteret som befant seg under juletreet i år?

drone.jpg

Opprinnelig tekst: redaktør Marius Arnesen, NRKbeta  /  Foto: UAS Norway

Til info: Denne artikkelen er en forkortet versjon av en artikkel med samme navn som ble publisert på NRKbeta.no 23. januar 2015. Versjonen som gjengis forkortet her er godkjent av artikkelforfatter og redaktør i NRKbeta, Marius Arnesen. Opprinnelig artikkel kan leses her: https://nrkbeta.no/2015/01/23/droner-alt-du-trenger-a-vite/

Vi har laget en oversikt over de viktigste områdene droner brukes i dag, hva som menes med en drone og hvordan de fungerer. I grove trekk kan vi dele droner i tre kategorier.
1. Hobbydroner
2. Kommersielle droner
3. Militære droner

De siste 4-5 årene har tilbudet av såkalte hobbydroner formelig eksplodert. Søker man på drone på kinesiske Alibaba.com får man opp 27486 ulike produkter. Alt fra bittesmå plastikk-droner, til litt større droner ment for utendørs flyging. Også her hjemme er det solgt svært mange droner til hobbybruk, og den norske butikken Elefun opplyste i mai 2014 at de regnet med å selge mellom 3000 og 4000 droner til privatpersoner.

Ulike typer hobbydroner

Innen sjangeren hobbydrone finnes det en rekke ulike typer droner. Dronene varierer fra bittesmå innendørsversjoner, til større utgaver som kan løfte kameraer. De fleste hobbydronene som selges i dag er «helikoptre» med fire propeller, såkalte Quadcoptre som styres av en person via en fjernkontroll. De litt større og mer avanserte modellene har imidlertid mulighet til å både overføre video ned til piloten, og også fly forhåndsdefinerte ruter via den innebygde GPS’en, ta av og lande på egen hånd. Mest kjent er kanskje «folkedrona» ved navn Phantom fra den kinesiske produsenten DJI. Det hvite plastikk-quadcopteret er i stand til å bære et GoPro-kamera, har automatisk høydehold, innebygget GPS, og kan komme tilbake til startstedet og lande av seg selv hvis batteriet er i ferd med å gå tomt. Noen av modellene kan også overføre live-video til piloten på bakken.

Hvorfor kommer disse plutselig nå?

Quadcoptre er ingen ny oppfinnelse. De første forsøkene med quadcoptre startet allerede i 1907, men «fart på sakene» ble det først i 1923, da helikopteret ved navn «Flying Octopus» så dagens lys. Prisen på elektroniske komponenter som gyro, gps, akselerometre og batterier er blitt svært lav, samtidig som Kina nå er i stand til å masseprodusere denne typen teknologi, til en like billig penge. Også utviklingen av software og radioteknologi har kommet på et nivå hvor både kvalitet og pris gjør droneteknologien både økonomisk tilgjengelig for massene, men også så god at de aller fleste behersker å fly en drone uten spesiell opplæring.

Hva har du lov til å gjøre med en hobbydrone?

Luftfartstilsynet er det organet i Norge som fører tilsyn med at de ulike aktørene i norsk luftfart følger gjeldende lover, regler og forskrifter. Regler for bruk av droner ligger også under tilsynet.

Spørsmålet for mange som har anskaffet seg en hobbydrone, er om flygingen de utfører faller inn under Luftfartstilsynets definisjon av modellflyging, eller om det er å betrakte som ubemannet luftfart. Og her blir ting kjapt litt definisjonstekniske. Luftfartstilsynet definerer modellflying slik: En fjernstyrt innretning som er ment å bevege seg i lufta som utelukkende benyttes til rekreasjon, sport og/eller konkurranse, kan ansees som modellfly. Mens definisjonen på et ubemannet luftfartøy lyder slik: Enhver fjernstyrt innretning som er ment å bevege seg i lufta, og som benyttes til en eller annen form for nytteflyging eller kommersiell flyging, er å regne som et ubemannet luftfartøy. Det er derfor rimelig å anta at hobbydroner faller inn under definisjonen som gjelder modellflyving. Skal det utføres nytteflyging eller kommersiell flyging, defineres altså aktiviteten man driver med som ubemannet lufart, og man trenger da en såkalt RPAS-tillatelse (remotely piloted aircraft system) i henhold til Luftfartsloven §8-8.

Driver du med modellflyging er ikke denne aktiviteten regulert ved lov i Norge, annet enn ved vanlige forsiktighetsregler og straffeloven (motorferdselloven og naturmangfoldloven kan sette begrensninger. Red. anm.). Luftfartstilsynet skriver følgende: Modellflyging, inkludert FPV-flyging (first person view) med modellfly, må gjennomføres på en slik måte at det ikke medfører fare for ordinær luftfart eller skade på person eller eiendom. Det følger av straffelovens § 148 at den som volder en luftfartsulykke hvor tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes, eller medvirker til dette, kan straffes med 2 til 21 års fengsel. Videre følger det av det av straffeloven § 150 at det er straffbart å fremkalle slik fare som nevnt i § 148 ved å forstyrre den sikre drift av luftfartøy.

Luftfartstilsynet skriver imidlertid på sine sider at de har fått hjemmel til å regulere modellflyging etter Luftfartslovens §15-1, andre ledd, og at en slik regulering er ventet å komme i løpet av noen år. Det har også nylig vært en høringsrunde til utkastet til «Forskrift om luftfartøy uten fører om bord mv». Det er rimelig å anta at forskriften, når den blir klar, vil stake ut kursen for droneflyging de nærmeste årene.

Å fly såkalt FPV, som betyr at man flyr dronen basert på et videosignal fra dronen og ned til bakken, har også fått et eget avsnitt i høringsutkastet: Det vil nå fastsettes at flyging FPV ikke er tillatt i andre tilfeller enn hvor flygingen faktisk oppfyller kravene til VLOS (visual line of sight), og det er en fartøysjef som til enhver tid har visuell kontakt med luftfartøyet. Ut fra den risiko FPV-flyging representerer, og med de svakheter som dagens teknologi innehar, er det etter Luftfartstilsynets oppfatning helt nødvendig at annen FPV-flyging enn det som er beskrevet, ikke er tillatt.

Kan jeg filme fra min drone?

Om det faktisk er lov å filme fra en hobbydrone, er noe svært mange lurer på. Fram til det nye høringsutkastet fra Luftfartstilsynet har formuleringene fra tilsynet vært gjenstand for svært mye diskusjon og tolkning. I det nye høringsutkastet skriver imidlertid Luftfartstilsynet dette:
På den andre siden kan man som modellflyger bruke modellflyet til å ta bilder fra luften. Det vil ikke bli luftfartsvirksomhet uten videre hvis man bruker modellflyet til å ta bilder fra luften. Bildene kan brukes i privat sammenheng og for eksempel publiseres på internett. Hvis man fotograferer med det formål å selge bilder mot betaling eller annen godtgjørelse, krever det at man er operatør. Flygingen går da over til å bli luftfartsvirksomhet og man må oppfylle kravene i forskriften til operatører.

Så da er det altså vesentlig tydeligere fra Luftfartstilsynets side at til privat bruk og publisering på internett, er filming lov. (Privatpersoners rett til eget bilde (jf. åndsverksloven) og privatliv må tas hensyn til. Red. anm.). Skal du imidlertid tjene penger på bildene eller videoene dine kreves det lisens.

Luftfartstilsynet anbefaler at alle som faller inn under modellflyging følger Norges Lufsportsforbunds retningslinjer for modellfly, og har også laget en egen side med hyppig stilte spørsmål, og en test du kan ta for lære mer om reglene som gjelder.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Fram til i fjor måtte alle som skulle filme fra luften ha en sikkerhetsklarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Denne regelen har nå bortfalt, noe som i praksis betyr at man kan filme så mye man vil fra hobbydronen sin så lenge man har visuel kontakt med den, og ikke flyr over restriksjonsområder. Med restriksjonsområder i dette tilfellet menes i grove trekk flyplasser og militære områder. Nasjonal sikkerhetsmyndighet formulerer seg slik:

Det kreves tillatelse fra NSM for å gjøre opptak fra luften over norsk territorium med luftbårne sensorsystemer. Unntatt fra dette kravet, er passasjerer i luftfartøy i rute-, charter,- eller taxitrafikk som følger de fastsatte luftledene (rundflygning krever tillatelse), samt modellfly, fjernstyrte helikoptre eller droner som er opereres innen synsrekkevidde, og som ikke er i nærheten av et restriksjonsområde.

Etter en prøveordning i 2014, som blir videreført, trenger du ikke lenger å søke Nasjonal sikkerhetsmyndighet om tillatelse til fotografering eller filming fra ubemannede luftfartøy så lenge fartøyet er innen synsrekkevidde av operatøren, og flyr utenfor restriksjonsområder. Ved tvil skal opptak unngås, og publikum kan eventuelt kontakte Nasjonal sikkerhetsmyndighet for veiledning. Det må fortsatt søkes om tillatelse for andre typer opptak med luftbårne sensorsystemer.

Foreløpig finnes ingen god oversikt over hva som er definert med restriksjonsområder. Er du i tvil om du har lov å fly et sted, er anbefalingen å ta kontakt med NSM.

Droner er allerede i bruk kommersielt på flere områder i samfunnet

Både innen film- og TV-produksjon, eiendomsfoto, innspeksjon av for eksempel broer, kraftlinjer og høyspentmaster, eller rett og slett som et verktøy i jobben med å montere de samme kraftlinjene.

Rent teknologisk er det lite som skiller hobbydroner og kommersielle droner. De er stort sett bygget med nokså like komponenter og teknologi, litt avhengig av prisklasser og generasjon. Mest kjent er kanskje bruken i film- og TV-produksjon, der bilder fra luften etter hvert har blitt standard i de fleste TV-serier og filmer.

Her på NRKbeta skrev vi i 2013 en sak om hvordan NORUT i Tromsø blant annet bruker droner for å overvåke oljesøl, tar bilder av isbreer og overvåker luftforurensing. I NRK har vi en egen avdeling ved navn NRK Luftfoto som både sørger for at vi har papirene i orden ovenfor Luftfartstilsynet, utdanner piloter og fotografer, og vedlikeholder og administrerer NRKs droner.

Eventyrlig utvikling

Utviklingen av hvordan kommersielle droner kan utnyttes går i rekortfart. Konseptet Drone Deploy er bare et av mange nye spennende prosjekter hvor denne teknologien brukes til å kartlegge og analysere store landområder automatisk.

Drone Deploy tar en mengde bilder av et forhåndsdefinert område, og limer så sammen disse til gigantiske oversiktsbilder i høy oppløsning, eller lager avanserte analyser av terrenget i både 2D og 3D.

Operasjonsmanual og lisens

For å drive med droner kommersielt i Norge trenger man en godkjenning fra Luftfartstilsynet, i form av en operatørlisens. Denne lisensen må alle som havner inn under definisjonen av å drive droneflyging i kommersielt øyemed eller som nytteflyging inneha.

Det er kanskje greit å nevne at hvis man ønsker å drive med droner profesjonelt, blir det plutselig en helt annen verden enn litt forsiktig flyging i bakgården hjemme. I prinsippet gjelder samme regler for bruk av droner, som det gjør for all annen luftfart, og her er reglene, lovene og ikke minst lisensordningene både omfattende, dyre, kompliserte og strenge.

I en AIC (Aeronautical Information Circular) utgitt av Luftfartstilsynet beskriver tilsynet «Bruk av ubemannede luftfartøy i Norge«.

Luftfartstilsynet opererer med to ulike klasser når det kommer til kommersielle droner. Ønsker du å fly droner med en totalvekt på under 2 kg (samt oppfyller en rekke andre krav), holdet det at du utarbeider en «Forenklet RPAS Operasjonsmanual». Ønsker du få fly tyngre farkoster, samt fly annet enn visuelt, må du søke om å få godkjent Operasjonsmanualen på «vanlig måte».

Etter å ha fått godkjent en av de to mulige operasjonsmanualene, må man søke om å få «RPAS Operatørlisens». Luftfartstilsynet har en oppdatert liste over alle i Norge som er godkjente RPAS operatører på sine sider. Denne kan være svært kjekk å ta en titt på hvis du vurdere å bruke et selskap som tilbyr ulike drone-tjenester, og lurer på om de har papirene i orden.

Whats next?

Bare de siste fem årene har utviklingen av droner generelt gått i rasende fart. De militære dronene har blitt langt mer avanserte, samtidig som enkel droneteknologi nesten har blitt som allemannseie å regne.

Og det er svært lite som tyder på at denne utviklingen skal stoppe opp. Elektronikk blir stadig billigere og bedre, og tilgjengeligheten og utvalget øker i takt med etterspørselen.

Minst like viktig er det at programvaren som styrer denne eletronikken også utvikler seg i raskt tempo. Droner, som for kun få år siden krevde kunnskap og lang trening for å fly, har nå elektronikk og programvare, som gjør at nesten hvem som helst kan fly uten særlig opplæring.

Enda mer avanserte systemer, både når det kommer til autonom navigasjon, anti-sammenstøtsteknologi og sikkerhet, er funksjoner vi kan vente oss innen droneverden de neste årene.

Spennende er det også at det endelig ser ut til å komme på plass moderne regler og lover som både omfatter hobbybrukerne og de mer proffesjonelle droneflygerne fra myndighetene.

 

Miljøkrim legger til:

Bruk av droner og  miljølovgivningen:

Både motorferdselloven § 2 og naturmangfoldloven § 15 kan ha relevans for bruken av droner i utmark og ved filming av dyr og vilt i sine leveområder. Miljøkrim planlegger å ta for seg problemstillingene i en senere utgave.

Politiets bruk av droner:

Politiets bruk av droner har til nå vært tilfeller der interesserte og til dels teknisk kyndige tjenestepersoner i ulike distrikter har sett potensialet i å kunne observere og eventuelt filme fra perspektiver der en vanligvis ikke har tilgang. Et aktuelt scenario er å bruke droner i miljøkrimsammengheng så som naturoppsyn, observasjon ved akutt forurensing eller f eks ved bevissikring i 3D i byggesaker eller tilsvarende.

Ved kontakt med politidirektoratet blir det opplyst at det er i gang et prosjekt som skal se på alle sider av politiets bruk av drone. Inntil dette er sluttført, tidligst i 2018, er lokale forsøk satt på vent. Dette skyldes blant annet at politiets bruk vil kreve en RPAS operatørlisens. Helikoptertjenesten er de eneste i politiet i dag som er godkjent til å drive med luftfart.


Sist oppdatert 03/12/2015