Fjernet skutt ulv, mistet jaktretten

Den som hjelper til å fjerne beviser etter mulig ulovlig jakt kan fradømmes jaktretten, selv om han ikke har vært med på jakten selv.

ulvesaken.jpg

Tekst: førstestatsadvokat Tarjei Istad, ØKOKRIM  /  Foto: Politiet, Shutterstock

14. mars i fjor skjøt en mann som satt på reveåte en ulv. Morgenen etter fikk mannen hjelp av en sambygding, en pensjonert polititjenestemann, til å fjerne ulveskrotten fra åstedet. De kjørte til en brakke to kilometer unna, hvor skytteren gjemte ulven før de dro de hjem. Samme formiddag ble begge pågrepet av Hedmark politidistrikt. Skytteren var undergitt kommunikasjonskontroll i en sak ØKOKRIM etterforsket, og i flere samtaler den aktuelle morgenen hadde han opplyst at han hadde skutt en ulv på åtet. Åstedet og skjulestedet ble derfor raskt lokalisert, blant annet ved hjelp av politihelikopter, og mennene kom i avhør.

Nektet først straffeskyld. Mannen som hadde kjørt vekk ulven, nektet først for at han visste at det var en ulv han hadde kjørt vekk.  Han sa at skytteren hadde en grønn presenning med «noe ræl i» som han ville at de tok med seg, men som medhjelperen aldri så innholdet av. Da han ble konfrontert med at skytteren var pågrepet, og at det var sikret bildebevis fra mobiltelefonen hans, endret han imidlertid forklaring. Han innrømmet at han visste det var en ulv han hadde fraktet i den grønne presenningen. Han fastholdt at han ikke visste noe om ulven før han kom til åteplassen for å hente skytteren, og dette ble lagt til grunn i den senere tilståelsessaken.

Strengere og strengere straff i underinstansene. Sør-Østerdal tingrett dømte høsten 2014 mannen for overtredelse av straffeloven § 132 første ledd om motarbeiding av etterforsking til fengsel i 16 dager, to dager mindre enn aktors påstand. Videre samtykket siktede i delinndragning av 15 000 kroner av bilen som ble brukt, jf. straffeloven § 35. Påtalemyndighetens krav om tap av retten til jakt og fangst i to år ble ikke tatt til følge.
Mannen anket til Eidsivating lagmannsrett, som i januar i år kom til at den ubetingede fengselsstraffen skulle bli stående, og at det skulle idømmes rettighetstap i tillegg. I tråd med aktors påstand ble rettighetstapet redusert til ett år, idet mannen var fratatt våpnene og ikke hadde jaktet høsten 2014. Siktede anket videre til Høyesterett.

Høyesterett gjorde straffen betinget

Høyesteretts utgangspunkt for straffutmålingen i dommen 27. mai 2015 er at det veier «tungt at ulv er totalfredet i Norge», og at siktede «ga hjelp til å skjule resultatet av det som generelt sett må karakteriseres som alvorlig faunakriminalitet». Videre trekker retten frem flere skjerpende omstendigheter; at ulveskrotten var det helt sentrale beviset, at fjerning av skrotten gjør avdekking vesentlig vanskeligere og at siktede som tidligere tjenestemann var «fullt på det rene med dette». I det videre drøfter Høyesterett først spørsmålet om rettighetstap, for deretter å ta stilling til om fengselsstraffen skal være betinget eller ubetinget. Høyesterett kom til at tap av retten til jakt og fiske i ett år – i praksis høsten 2015 – var nødvendig, selv om han ikke var med på selve fellingen. Det ble vist til at «hans bistand til å skjule ulveskrotten har slik tilknytning til ulovlig jakt at han bør idømmes rettighetstap for en periode». Deretter trekker Høyesterett frem som formildende at siktede «kom uforberedt opp i situasjonen» og at «han trodde ulven var skutt ved et uhell», før det konkluderes slik i avsnitt 29:

«Ubetinget fengsel som påstått av påtalemyndigheten, er vår strengeste straffereaksjon. A er tidligere ustraffet. Jeg er da, under tvil, kommet til at fengselsstraffen på 16 dager bør gjøres betinget, men med tillegg av en bot på 30 000 kroner, jf. straffeloven § 27. I kombinasjon med rettighetstapet og inndragningen gir det tilstrekkelig uttrykk for alvoret i handlingen.»

Ikke grunnlag for utgangspunkt om ubetinget fengsel. Lagmannsretten hadde vært enig med påtalemyndigheten i at likhetstrekkene med straffeloven § 166 om falsk forklaring tilsa felles utgangspunkt om ubetinget fengsel ved overtredelse av § 132 første ledd:

«Aktor har anført at det ved straffutmålingen er relevant å se hen til straffutmålingspraksis for
overtredelse av straffeloven § 166, falsk forklaring til offentlig myndighet. Dette er lagmannsretten enig i. I begge tilfeller dreier det seg om å søke å påvirke offentlige myndigheter til å fatte eller unnlate å fatte en beslutning, herunder iverksette undersøkelser på et uriktig eller mangelfullt grunnlag.»

Høyesterett behandler ikke denne anførselen i sin avgjørelse, men holder seg til at utmålingen
må ta utgangspunkt i konkrete momenter, jf. Rt. 2008 s.1303.


Sist oppdatert 03/12/2015