Innleid dykker omkom – dykkerleder dømt

Lørdag 3. august 2013 døde en innleid dykker under oppryddingsarbeid på havbunnen i forbindelse med bygging av Tverlandsbrua utenfor Bodø. I mars 2015 ble innehaveren av enkeltpersonforetaket som hadde leid han inn, og som også var dykkeleder, dømt for flere overtredelser av arbeidsmiljøloven i forbindelse med dette arbeidet.

tverrlandet.jpg

Tekst: politiadvokat Margrete Torseter, Salten pd  /  Foto: Avisa Norland

 

Bakgrunn

Reinertsen AS var hovedentreprenør på byggeprosjektet i regi av Statens Vegvesen, og hadde leid inn enkeltpersonforetaket A for bl.a. å fjerne 28 hjelpesøyler i stål som stod på havbunnen under brua. Søylene var ca 4-5 meter lange og veide ca 500-700 kg hver. Arbeidet var beregnet å ta ca 10 dager, det var avtalt timesbetaling og det var ingen frist på arbeidet. Arbeidslaget bestod av dykkerleder B (innehaver og tiltalt), dykker C og dykker D (avdøde).

Det ble diskutert forskjellige måter å fjerne søylene på, men i samråd med B, ble det enighet mellom Reinertsen AS og B om at søylene skulle brennes av nært havbunnen av en dykker, og når søylen var nesten brent av, skulle en person fra dykkerfirmaet komme med vannscooter og velte den overende etter at dykkeren hadde flyttet seg vekk fra søylens fallretning. Det ble skrevet en Sikker Jobb Analyse (SJA) i samarbeid mellom Reinertsen og B, og B laget også en skriftlig Arbeidsprosedyre.

Tiltalte hadde organisert arbeidet slik at mens dykker jobbet under vann, oppholdt dykkeleder og beredskapsdykker seg på en lekter ca 30-40 meter unna. I en tilhenger plassert på lekteren, ble dykkearbeidet ledet gjennom bl.a. lyd- og bildekontakt med dykkeren. Dykkeren hadde hjelmkamera med direkteoverføring  av film til en dataskjerm inne i tilhengeren, og det var toveis lyd slik at dykker kunne kommunisere med de to på lekteren. Dykkeren brukte slange og fikk luft fra lekteren, og han hadde også reserveforsyning i flaske på ryggen. Etterforskingen har ikke avdekket noen feil eller mangler på dykkerutstyret som ble brukt. Arbeidet foregikk på 3-7 meters dyp, avhengig av flo og fjære. De tre i arbeidslaget byttet på jobben som dykker.

Ulykkesdagen

Før ulykkesdagen 3. august 2013, hadde de tre allerede fjernet 14 søyler på den cirka uken de hadde holdt på. Det var D som denne dagen fungerte som dykker under vann. Retten la til grunn at arbeidsprosedyren var blitt fulgt på de 14 tidligere søylene. Siden lyd- og videoopptakene fra denne dagen ble beslaglagt av politiet, har vi kunnet følge arbeidet med både søyle 15 og 16 (ulykkessøyla) sekund for sekund. Opptaket i tillegg til en dialogutskrift, ble lagt frem for tingretten. Av opptaket fremgår det at D ikke følger arbeidsprosedyren på søyle nr 15. Han brenner søylen helt av, og velter den selv. Det går greit, og selv om det kommenteres fra B, avbrytes ikke arbeidet, og D går videre til å jobbe med søyle 16.

Søyle 16 brennes også helt rundt, men han treffer ikke helt med start- og sluttpunkt. Det oppstod en avstand mellom nedre og øvre skjærekant på over 13 cm, hvilket D ikke oppdager. D uttaler ”skal vi prøve å skyve på den”, og det svares fra lekteren ”ja, hvis det er klart”, ”ja du får prøve”. D sier deretter ”fikk dere med at … skal prøve å skyve den – det betyr at den kan tippe den”. Lekteren svarer ”ja”, og D sier ”ja, da er det greit”. Deretter viser filmen at D klatrer oppover søylen, og tydeligvis forsøker å få den til å velte – slik han gjorde med søyle 15. Søylen velter ikke – sannsynligvis pga at han ikke har truffet med start- og sluttpunkt. Samtidig med at B på lekteren gjør seg klar til å gå på vannskuteren for å velte søylen, faller søylen over D og han blir liggende med søylen delvis over brystet. På filmen kan man høre et utrop fra D når søylen faller, deretter blir det helt stille.

B skjønner raskt at noe er galt, og beslutter at han skal tre inn i rollen som beredskapsdykker. Han får på seg dykkerdrakt og utstyr med hjelp av C, og er i vannet ca 3 minutter etter. Ca 10 minutter etter at søylen faller over D, har B fått han til havoverflaten.  Det blir satt i gang førstehjelp i fjæra, men livet stod ikke til å redde. D blir erklært død en uke seinere.

Obduksjonen viste at D hadde blodutredelser på brystet og på begge skuldre, brudd i fire ribbein på venstre side og i venstre kragebein. De rettsoppnevnte sakkyndige som foretok obduksjonen konkluderte med at han døde som følge av hjerneskade pga oksygenmangel.

Tiltalen

Statsadvokatene i Nordland tok ut tiltale mot innehaveren personlig (B) for fire overtredelser av arbeidsmiljøloven, som her er referert i kortversjon:
I) At bemanningen var for lav i forhold til arbeidets karakter
II) At beredskapsdykker ikke var klar til øyeblikkelig assistanse
III) Manglende risikovurdering
IV) At han hadde latt C og D fungere som dykkerleder til tross for at de ikke var formelt kvalifiserte til det

Arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker?

B anførte at avdøde ikke var en ansatt, men en selvstendig oppdragstaker, og at arbeidsmiljøloven derfor ikke kom til anvendelse. Retten kom til at han var å anse som arbeidstaker, selv om han kun var leid inn for denne jobben, og selv om avdøde ifølge tiltalte hadde hevdet at han hadde et enkeltpersonforetak og det ikke ble trukket skatt av timesbetalingen. Situasjonen og vurderingen var i hovedsak den samme som i Rt 2007:1458, der Høyesterett kom til at en dykker var å anse som arbeidstaker.

Bemanningen (post I)

Forskrift om utførelse av arbeid § 26-25 stiller krav om forsvarlig bemanning ved dykkeoperasjoner. Minimumsbemanningen er 3 personer; dykkeleder, beredskapsdykker og dykker. For øvrig "må bemanningen stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, og de farer som dykkerne kan utsettes for ved den enkelte dykkeoperasjon".

Bruken av vannscooter for å velte søylen, innebar at B som dykkeleder måtte forlate lekteren når han skulle kjøre vannscooteren. Retten kommenterte at dykkelederen har en rekke sentrale oppgaver, bl.a. å lede dykkeoperasjonen. Retten la til grunn at når B var på vannscooteren, kunne han ikke holde kontakt med dykkeren gjennom skjermen i tilhengeren på lekteren og se hva dykkeren foretok seg, og hans muligheter for å lede dykkeoperasjonen ble dermed svekket.

Skiftet av dykkeleder fra B til C da B hoppet i vannet for å forsøke å redde D, var ikke forberedt. Retten uttaler at skiftet var en følge av at B valgte å påta seg oppdraget som beredskapsdykker da han hørte utropet fra D. Retten la til grunn at den forsinkede varslingen til AMK, de ble ikke varslet før etter at D var brakt på land, var en følge av at det ble for mange oppgaver for de to som befant seg på lekteren.

I SJAen står det at det ved velt av søylen var høy risiko for klemfare, og velten var følgelig en kritisk fase av operasjonen. Retten uttaler at det var av stor betydning at man hadde tilstrekkelig bemanning i en kritisk fase. Det ble også lagt til grunn at A ved andre oppdrag hadde brukt mer enn tre mann, og retten uttalte at den ikke kunne se at det var noe til hinder for at det også ble brukt flere også på dette oppdraget. Avtalen mellom A og Reinertsen AS anga ikke størrelsen på arbeidslaget, og oppdragets karakter ga ifølge retten B grunn til å ha mer enn minimumsbemanning. B ble derfor domfelt for å ha hatt for lav bemanning.

Øyeblikkelig assistanse (post II)

Forskrift om utførelse av arbeid § 26-26 tredje ledd bokstav b stiller krav til at beredskapsdykker  "skal være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon". Retten la til grunn at B var beredskapsdykker da ulykken skjedde. B og C befant seg på lekteren ca 30-40 meter unna D, og ingen av de to hadde dykkerdrakt på. B hadde sin drakt hengende ute på lekteren klar til bruk, mens C hadde sin drakt liggende inne i tilhengeren som stod på lekteren. Retten la til grunn at det tok ca 3 minutter før B var i vannet.

I den gamle dykkerforskriften § 13 var det et krav om at "ved svømmedykking skal reservedykker være iført dykkerutstyr og oppholde seg ved dykkestedet, slik at vedkommende i en nødsituasjon kan være klar til øyeblikkelig assistanse". Forskriften ble opphevet 1. januar 2013 da 47 forskrifter etter arbeidsmiljøloven ble til 6. Denne presiseringen av kravet om at beredskapsdykker skal være klar til øyeblikkelig assistanse, er ikke tatt med videre – på linje med mange andre presiseringer i det tidligere ganske omfattende forskriftsverket.

Om beredskapsdykker skal sitte i dykkerdrakt, vil avhenge av hva slags type arbeid det er tale om. Det er mange typer lavtvannsdykking som utgjør en så liten risiko for dykkeren, at det ikke kan kreves at beredskapsdykkeren sitter i drakten. I SJA for denne jobben, var det beskrevet høy sannsynlighet og høy risiko for klemfare og for drukning. Den mest kritiske fasen i arbeidet var når søylene skulle veltes, altså når søylen nesten var helt avbrent og en person på vannscooter skulle velte den. Påtalemyndigheten mente at beredskapsdykkeren derfor måtte sitte i dykkerdrakten mens dykkeren brente søylen.

I Dykkermanualen til dykkerfirmaet var det angitt at "reservedykker skal kunne entre vannet innenfor en tidsramme på ett minutt". Retten kom til at en slik reaksjonstid forutsatte at dykkerdrakten var på, men kom likevel til at kravet i forskriften om "øyeblikkelig assistanse" ikke innebar at beredskapsdykker til enhver tid skal ha dykkerdrakt på seg. Det var svært varmt 3. august 2013, og retten la til grunn at dersom beredskapsdykkeren til enhver tid skulle ha drakten på seg, kunne vedkommende få nedsatt arbeidskapasitet som følge av varmen. Dette var også tiltaltes argumentasjon.

Dykkingen skjedde på forholdsvis grunt vann, og dykkeren hadde overflateforsyning av luft samt reserveflaske, og normalt ville det ikke være fare for liv og helse om beredskapsdykkeren brukte mer enn ett minutt på å komme seg i vannet. Ut fra at obduksjonen viste at C døde som følge av at C fikk søylen over seg og derfor oksygenmangel som følge av trykket mot brystet, kom retten til at det ikke ville hjulpet om beredskapsdykkeren hadde kommet seg tidligere i vannet.

Risikovurdering (post III)

Forskriften § 26-1 stiller krav til planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner, og § 26-2 krever at arbeidsgiver skal utarbeide sikkerhetsprosedyrer og sørge for at arbeidstakerne som deltar i dykkeoperasjoner har god kjennskap til prosedyrene som skal følges ved dykkingen.

Retten la til grunn at arbeidet innebar særlig fare for liv og helse, og at det tilsa at det ble utarbeidet en skriftlig instruks for hvordan arbeidet skulle utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skulle iverksettes. Arbeidsprosedyren som tiltalte hadde utarbeidet, inneholdt ingen tiltak for å sikre at dykkeren ikke brant for mye av søylen slik at den ble svekket og kunne falle ukontrollert. Det hadde vokst mye tang m.m. på søylene mens de hadde stått i havet, og dette ble ikke fjernet før brenningen startet. Retten la til grunn at dersom rensing hadde vært gjort, og den ønskede bruddflaten ble markert før brenningen startet, ville det vært mer sannsynlig at dykkeren ikke brant for mye. Det igjen ville etter rettens vurdering ha medført større sikkerhet for at man ikke fikk et skjevt brudd slik man fikk på ulykkessøylen.

Arbeidsprosedyren hadde heller ingen tiltak for å sikre at søylen falt i ønsket retning, og at dykkeren befant seg på motsatt side av antatt fallretning. Retten la til grunn at dersom dykkeren brant for langt, ville søylen være ustabil. Det var ingen sikring på søylen, og arbeidsprosedyren inneholdt ingen sikringstiltak som kunne iverksettes dersom en ustabil situasjon inntraff. Retten vurderte reaksjonen fra lekteren da D ikke fulgte prosedyren på søyle 15,  slik at B ikke så med stor bekymring på prosedyrebruddet, og at B ikke i tilstrekkelig grad vektla farene ved arbeidet. At D var ny i arbeidslaget og ny mht arbeidsoppgavene, ga etter rettens vurdering B en ekstra grunn til å reagere på prosedyrebrudd. B ble derfor domfelt for denne posten.

Bruk av ikke godkjent dykkerleder (post IV)

Tiltalen gjaldt opprinnelig bruk av både C og D som dykkerledere. Ingen av de hadde gjennomført dykkelederkurs. Det var ikke uenighet mellom aktor og forsvaret om at D ikke oppfylte kravene til å opptre som dykkeleder. Tiltalte anførte at kun han og C hadde hatt rolle som dykkeleder, og at C uansett var kvalifisert pga sin store erfaring, jf forskrift om utførelse av arbeid § 26-13 bokstav b) "…eller kan dokumentere tilsvarende kunnskaper".

Tiltalen ble under hovedforhandlingen endret til å kun gjelde bruk av D, pga bevistvil mht om C oppfylte kravene. Det hadde ikke blitt etterforsket opp mot om C oppfylte de alternative kravene til å kunne fungere som dykkeleder. I dykkerloggen for datoene 27. juli og 28. juli, er D oppført som dykkeleder. I de samme loggene er B oppført som dykker, og C som beredskapsdykker. Retten la til grunn at loggene ga et reelt bilde av situasjonen, og B ble derfor domfelt for å ha brukt D som dykkerleder til tross for at han ikke var godkjent.

Særlig skjerpende omstendigheter

Retten kom i samsvar med tiltalen, til at det forelå slike omstendigheter for post I og III. Det ble lagt vekt på at D mistet livet som følge av overtredelsene, og at det var påregnelig for B at lovbruddene kunne føre til alvorlig fare for liv eller helse.

Sakkyndig

Underveis i etterforskingen fikk vi rettens oppnevning av en dykkerkyndig sakkyndig, daglig leder Finn Hansen på Dykkerutdanningen ved Høyskolen i Bergen. Han skrev en sakkyndig erklæring på slutten av etterforskingen etter å ha fått tilsendt samtlige dokumenter i saken, og var til stede og stilte spørsmål til tiltalte og vitner under hele hovedforhandlingen som gikk i Salten tingrett 19. og 20. mars 2015. Hansen var for øvrig også sakkyndig i saken i Rt 2007:1458. Den sakkyndiges vurderinger var viktige både for påtalevurderingen og for bevisføringen i retten.

Dommen

Salten tingretts dom forelå 31. mars 2015. B ble dømt til betinget fengsel i 45 dager, samt en ubetinget bot kr 20.000,-. Forsvarer var advokat Jon Anders Hasle, og artikkelforfatter var aktor. B påanket alle sider av dommen. Kun straffeutmålingen slapp gjennom til Hålogaland lagmannsrett, og den er berammet til 10. desember 2015.


Sist oppdatert 03/12/2015