Nasjonalt fagansvar – også for miljøkrim

ØKOKRIM har på oppdrag fra Riksadvokaten levert to grundige rapporter om nasjonalt fagansvar for økonomisk kriminalitet. MILJØKRIM inviterte sjefen til samtale om nasjonalt fagansvar også på miljøkrimområdet og hvordan miljøkrimarbeidet kan videreføres og styrkes i nye politidistrikter.

trondeirikschea.jpg

Tekst: politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM  /  Foto: Miljøkrimredaksjonen

Oppdraget fra Riksadvokaten om å utrede nasjonalt fagansvar for ØKOKRIM kom i oktober i fjor, kan du si noe mer om bakgrunnen for oppdraget?

Bakgrunnen for oppdraget og rapportene springer ut av arbeidet med ØKOKRIMs strategi for 2014-2016. Ett av våre satsingsområder her skulle være nasjonalt fagansvar for både økonomi og miljøkriminalitet. I arbeidet med vår interne strategi tok vi utgangspunkt i politianalysen (NOU 2013: 9) hvor det er én del om strukturreform, og en annen del om kvalitetsreform. Jeg har egentlig vært mest opptatt av kvalitetssiden av reformarbeidet. Du kan omstrukturere deg ”herfra til månen”, men dersom det ikke gjøres godt utviklingsarbeid med hensyn til kvalitet, så vil ny struktur ikke hjelpe så mye.  Det gjelder iallfall på etterforskingsfeltet.

Kvalitetsreformen er derfor veldig viktig. Det som står i NOUen danner et viktig grunnlag for alt politiarbeid med hensyn til å etablere beste praksis, nasjonale standarder, erfaringsdeling, kompetanseutvikling og samarbeid med videre.

Vi opplevde at ØKOKRIMs strategi for 2014-2016 ble tatt godt i mot av både Riksadvokaten og POD, og i oktober 2014 fikk vi i oppdrag å utrede nasjonalt fagansvar i en videre kontekst. I oppdragsbrevet ble kun økonomisk kriminalitet angitt. Dette oppdraget besvarte vi, men vi hadde hele tiden et sideblikk også til miljøkriminalitet.

Arbeidet ble utført i to delrapporter. I delrapport 1 ble det redegjort for utfordringer og forbedringspunkter i de 27 eksisterende politidistriktene. Her var det konkrete forslag til hvordan bekjempelsen av kriminalitet kunne styrkes innenfor den eksisterende strukturen. I delrapport 2 redegjorde vi for:

- Innsats mot økonomisk kriminalitet i nye politidistrikter med tanke på organisering og etterforsking.
- Muligheten for å gi ØKOKRIM ansvaret for fagledelse overfor økoseksjoner i de nye politidistriktene.
- Fastsettelse av resultatmål og måloppfølging.

Grunnen til at oppdraget ble avgrenset til økonomisk kriminalitet tror jeg har en side til at det samtidig pågikk et arbeid i departementet om å prioritere arbeidet med økonomisk kriminalitet sterkere, og at det samtidig ble utarbeidet en handlingsplan i den forbindelse. Fra ØKOKRIMs ståsted er det ingen prinsipiell forskjell i tilnærmingen til økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Bekjempelsen av miljøkriminalitet er derfor også nevnt flere steder i rapportene. ØKOKRIM benytter de samme verktøyene og samme utgangspunkt for beste praksis for begge kompetanseområdene.

Hvordan vil delrapportene og nasjonalt fagansvar inngå i endringsarbeidet som pågår innenfor politiet i dag? Hvilke spørsmål reiser den nye strukturen?

Samtidig med vår utredning har arbeidet med ny struktur, og utviklingen mot nye politidistrikter gått videre. Det er selvfølgelig viktig hvordan de nye politidistriktene blir organisert og ressurssatt med hensyn til bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Så langt vi kjenner til er vurderingen at særkompetansen innen disse kriminalitetsområdene bør samles i de nye politidistriktene. Hva dette innebærer vet vi ikke svaret på ennå. POD har et eget prosjekt (Prosjekt nye politidistrikter) for organiseringen av de nye politidistriktene. I prosjektet utarbeides en ”dreiebok” for hovedorganiseringen av de nye distriktene. I tråd med politianalysen skal denne være relativt lik i alle distriktene. Innenfor en slik hovedorganisering må vi stille spørsmålet om hvordan særkompetansefelter som økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet skal organiseres. Det endelige svaret vet vi først når ”dreieboka” foreligger, Én mulighet er likevel at det etableres en felles funksjonell driftsenhet i hvert distrikt, hvor særkompetansen blir plassert i en felles etterforskingsenhet. En slik organisering vil kunne omfatte flere miljøer som datakriminalitet, organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

ØKOKRIM mener det er fornuftig om  miljøene som håndterer økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet organiseres sammen. I delrapport 2 tok vi derfor til orde for etablering av Økoseksjoner. Her er det likevel flere spørsmål som melder seg. Ett er hvordan påtalefunksjonen i de nye politidistriktene blir organisert i forhold til etterforskingsdelen. Det er ikke gitt at påtale og etterforsking blir organisert sammen i én enhet tilsvarende en ”gammeldags” kriminalavdeling. Det kan også bli etablert én stor påtaleenhet, med ansvar for alle kriminalitetsområdene i politidistriktet, og én felles etterforskingsenhet med særkompetansemiljøene ved siden av. ØKOKRIMs oppskrift på suksess på økonomi  - og miljøkrimområdet er som kjent tett integrert påtale i tverrfaglige miljøer. Det blir spennende å se hvordan dette spørsmålet blir besvart.

Et annet  viktig spørsmål er hvordan særkompetansemiljøene skal arbeide ute i politiområdene, og hvordan de skal samarbeide med generalistene. Generalistene skal i prinsippet kunne etterforske alle typer saker. Hvor grensesnittet mellom generalist- og særmiljøene skal ligge er også et spørsmål det blir viktig å avklare.

I dag utgjør økoteamene mellom 11 og 52 personer. I en ny felles særkompetanseenhet forstår jeg det slik at antallet personer må bli langt flere for å dekke alle særområdene?

Innenfor hvert særområde må det være et tilstrekkelig antall personer som arbeider med feltet slik at miljøet kan utvikle seg faglig over tid, bygge kompetanse og samtidig tåle perioder med fravær og utskiftinger. Kort sagt må disse miljøene oppnå den robustheten man ønsker å få ut av politireformen.

For økonomisk kriminalitet alene, kom vi i rapporten til at minst 15 årsverk i hvert av distriktene er nødvendig, for å kunne etablere et slikt særkompetansemiljø.

Hvis vi ser for oss et tilsvarende fagmiljø for miljøkriminalitet, hvor mange årsverk vil være nødvendig da?

Et godt spørsmål! I rapporten vurderte vi ikke dette spesifikt. Ser vi på antall årsverk i dag, har innsatsen med miljøkriminalitet, både hos ØKOKRIM og på landsbasis, vært lavere enn for økonomisk kriminalitet. Samtidig er miljøkriminalitet et område i vekst. Man kan tenke seg at man organiserer økonomi og miljø sammen, og at vi vil trenge flere enn 15 årsverk. På den annen side kan man tenke seg arbeidet med miljøkriminalitet som et selvstendig særområde. Da kan vi, ut fra antallet personer som jobber spesifikt med miljø i dag, trygt si at ressursbruken må gires opp. Spørsmålet for meg handler like mye om hvorvidt økonomi og miljø skal slås sammen, som at de deles i to særområder.

Hvis vi tar det seneste eksempelet, Volkswagen-saken, er det ikke ofte slik at økonomi og miljø nettopp henger sammen?

Ja, i de store miljøkrimsakene mener jeg vi mer og mer kan se at økonomi og miljø blir temaer i samme sak. Vest Tank-saken (Rt. 2012 s. 65) er et meget godt eksempel på dette. ØKOKRIM har alltid hatt dette synet. ØKOKRIMs etablering er tuftet på at strafferettspleien måtte ha "en muskel" for å kunne etterforske de privilegerte, etablert i selskaper og sammenslutninger, som driver økonomisk virksomhet. Det kunne ikke være slik at det bare var de ikke så høyt privilegerte som kom i politiets søkelys, mens store ressurssterke virksomheter som begikk økonomisk kriminalitet eller miljøkriminalitet gikk fri. Det var viktig for strafferettspleiens legitimitet at det  ble gjort noe med dette, og det er en av grunnene til at vi ser kriminalitetsområdene økonomi og miljø i sammenheng.

Det er selvfølgelig også viktige miljøkrimsaker som ikke er direkte knyttet til næringsvirksomhet, men i utviklingen av kompetente fagmiljøer mener jeg det er riktig å ta utgangspunkt i nettopp denne koblingen. Slike saker blir ofte store og komplekse, og derfor bør basis i et fagmiljø bygges opp med dette for øye - også når man ser på miljøkriminalitet.

Når du beskriver dette, er ikke fellesnevneren her foretakskriminalitet? – aktuell for alle nevnte områder i en slik felles krimenhet? Da blir det kanskje enklere å se likhetene fremfor forskjellene på disse områdene?

Nettopp, vi må utvikle etterforskingen av straffbare handlinger som skjer innenfor foretak, eller i tilknytning til foretak og virksomheter, som ellers driver lovlig. Det er ikke et mål i seg selv å bli høykompetent, men å bygge miljøer som kan løse de oppgavene og utfordringene vi står overfor fremover. Da må vi ta tak i de tyngste faglige utfordringene og oppgavene innenfor for et felt. Konkret mener jeg at en god milljøetterforsker må kunne noe om ansvarsfordelingen i en selskapsstruktur på lik linje med en økonomietterforsker. Det samme gjelder påtale.

Hvordan ser du behovet for, og bruken av digitale verktøy i etterforsking og iretteføring av saker?

Det er en generell satsing nå på bekjempelse av datakriminalitet, hvilket er bra. I ØKOKRIM er vi for lengst vant til at vi ikke lenger finner permer med gule lapper og så videre når vi gjør beslag. De aller fleste lovbrudd vi befatter oss med i dag må etterforskes med utgangspunkt i digital informasjon sikret fra databaser, filstrukturer og digitale kilder. Bevissikring av digitale databærere er også et område hvor politiet har vært bakpå, og som må bli bedre. Sikring av bevis, digital analyse og digital tilrettelegging i etterforskingsfasen blir stadig viktigere. Det samme gjelder digital iretteføring for domstolene på grunnlag av det digitale arbeidet som er gjort i etterforskingsfasen. Her må imidlertid også domstolene komme på banen med utstyr og tilrettelegging. Jeg er i hvert fall overbevist om at vi gjennom digital håndtering av straffesakene, i alle fasene – bevissikring, etterforsking og iretteføring - klarer å avdekke flere og mer alvorlige lovbrudd på en mer effektiv og mer rettssikker måte. Det er derfor viktig at den felles krimenheten vi har snakket om blir utstyrt riktig og utvikler metoder for å jobbe med IKT-verktøy på denne måten.

Vi var inne på den felles krimenhetens rolle overfor politiområdene nedstrøms. Krimenhetens rolle oppstrøms med tanke på styringen fra politimesteren, blir også viktig. I dag har vi miljøkoordinatorer som har en noe uklar rolle i strukturen. Måltall og styringsmål for miljøkriminalitetsområdet blir heller ikke håndtert enhetlig. Hva tenker du om dette?

Når det gjelder målstyring, ligger det fint lite om miljøkriminalitet i den ordinære styringsdialogen mellom overordnet og politidistriktene i dag. Slik er det også nede i politidistriktene. POD og Riksadvokaten jobber med hvordan målstrukturen skal bli fremover. Målstyring er pekt på i politianalysen, og vi har allerede hatt det en stund på mange områder. Samtidig har vi i politiet også i noen grad hatt den holdningen at ”vi vet jo hva som egentlig er viktig og trenger ikke å forholde oss så sterkt til alle disse målene”. Tidvis har det nok derfor vært slik at politiet har forholdt seg ulikt til mål som kan telles og rapporteres, sammenlignet med arbeid med måloppnåelse som ikke kan rapporteres på samme måte. Dette er nok en årsak til at politiet kanskje har brukt for mye ressurser på enkle, og mindre alvorlige saker, fremfor de mer sammensatte og alvorlige sakene.

Men, jeg er helt sikker på at målstyringen fremover kommer til å bli mer definerende og klarere i forhold til hvilke områder som vil bli prioritert. Det er derfor et viktig poeng du trekker frem om behovet for en bedre og mer konkret målstyring for miljøkriminalitet. Det samme gjelder økonomisk kriminalitet. Vi trenger bedre og tydeligere form på begge felter i en helhetlig målstruktur.

Når det gjelder spørsmålet ditt om miljøkoordinator, er det en rolle som omfatter mer enn etterforsking og straffesaksarbeid. Miljøkoordinatoren var en god ide da den kom, og som jeg har stor sans for. Alle er likevel enige om at ordningen ikke har virket fullt ut slik man tenkte i alle politidistrikter. I rapportene om økonomisk kriminalitet har vi også pekt på behov for en fagkoordinator, men ikke helt etter modellen som for miljøkoordinatorordningen. I en nettverksstruktur er det viktig å ha kontaktpunkter og kunne jobbe i noder. Miljøkoordinatoren er en slik node med både nasjonal koordinator og koordinatorer i dialog med politimestrene. Det siste har nok fungert i varierende grad, samt at koordinatorene ofte har hatt ulike, men også andre ansvarsområder i politidistriktene.

Koordinatorrollen er fortsatt en god ide. Jeg mener en naturlig plassering av denne stillingen fremover vil være innenfor det samme kompetansemiljøet i en felles krimenhet, nettopp for å kunne knytte sammen kontakten med politimesteren, tilsynsorganer og mot generalistene i politiområdene, samtidig som man sitter tett på det øvrige kompetansemiljøet som primært skal utføre straffesaksarbeidet. Tyngdepunktet i arbeidet med våre kriminalitetsområder vil fortsatt være det rene straffesaksarbeidet. Innenfor politiområder hvor det finnes kontrollmyndigheter må vi særlig bruke ressursene på straffesaksarbeid som disse kontrollmyndighetene bringer opp.

I dag arrangeres fylkesforum hvor kontrollmyndigheter og politiet i regi av miljøkoordinatoren møtes årlig for å diskutere aktuelle problemstillinger. Er det en praksis som bør videreføres?

Det må tilpasses den nye politidistriktstrukturen. Samtidig er det viktig og nødvendig at fagfolk som har blikk for deler av politiproduktet kommer sammen i nettverk hvor de utveksler erfaringer, informerer om utviklingstrender og avklarer faglige problemstillinger og behov. Miljøkoordinatorene, som en del andre typer koordinatorer i politidistriktene, er fagentusiaster og ildsjeler innenfor sitt fag. Flere steder har de jobbet litt for mye alene. I den prosessen vi er inne i nå, må vi også spørre hvor mye det hjelper at de kommer sammen med andre ildsjeler fra andre miljøer når de kommer tilbake til sitt vanlige miljø, og skal følge opp i det daglige arbeidet alene. Det hjelper ikke med et særskilt fagforum der alle er enige, for så i realiteten ikke klare å følge det opp innenfor apparatet man skal gjøre det i. Det må være en balanse her mellom hva man snakker om på landsbasis, og hva man er i stand til å gjøre lokalt. Da blir det kanskje i første omgang viktigere å se på det lokale apparatet og tilføre dette ressurser, fremfor at – litt stygt sagt – ildsjeler uten apparat fronter distriktet og bruker for mye tid sammen med andre miljøkoordinatorer regionalt og nasjonalt.

Jeg kan følge deg på dette, samtidig ser vi at når ØKOKRIM er tilstede på ulike forum, kommer også påtaleledere og beslutningstakere som kan påvirke apparatet bak - og da skjer det ofte noe.

Ja, men koordinatorstillinger har vært et vekstområde, f.eks. familievoldskoordinator, næringslivskoordinator med flere. Igjen er det snakk om ildsjeler som er flinke og vil mye, men vi kan ikke bare ha koordinatorer. Vi må også ha folk som jobber med sakene. Gitt en god balanse på dette området, med temaet nasjonalt fagansvar som bakteppe, så kan man gjerne si at miljøkrimfeltet ligger litt foran økonomifeltet ved at man nettopp har en nasjonal koordinator. Det vil være fornuftig å etablere et nasjonalt kontaktpunkt innenfor økonomisk kriminalitet også. Å fylle opp områdene med en erfaringslæringsordning, beste praksis og en normativt definert arbeidsmetodikk - altså en nasjonal grunnstruktur i arbeidsmetodikken, er nettopp det vi har tatt til orde for i våre rapporter.

Ja, kan ikke rapportene i prinsippet brukes på alle særområdene i utgangspunktet?

Jo, og det er litt spennende. Tilbakemeldingene på rapportene både fra POD og fra Riksadvokaten har vært positive – både når det gjelder beskrivelser, forslag og metoder. Nå har rapportene vært på høring i politidistriktene og hos statsadvokatene. Vi får se hva det gir.  Ingenting fra rapportene er besluttet iverksatt enda. Det er nok ikke helt utenkelig at flere politimestre vil, men at det er mye akkurat nå, slik prioriterer å få på plass mer grunnleggende ting før de starter implementering av metoder og verktøy vi har foreslått i rapportene. For egen del har jeg ønsket at de skulle tenke motsatt, altså implementere denne måten å jobbe på først. Det har rett og slett gått for mange år hvor politiet har vært dårligere enn man burde kunne forvente, både hva gjelder bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Det blir spennende å følge utfallet av høringene fremover. Delrapport 2 tar grovt sett for seg det interne arbeidet med økonomisk kriminalitet i distriktene, og dernest ØKOKRIMs rolle som særorgan. Den første biten går ganske langt i å ”blande seg” med politidistriktenes interne faglige virksomhet.

I en overgangsfase bør ØKOKRIM som særorgan kanskje delta i noen ordinære saker hos politidistriktene, nettopp for å implementere metodebruken og forslagene i rapportene, og besørge at nye forslag og metoder faktisk blir tatt i bruk?

Ja, i dag ytes mye og god bistand til politidistriktene gjennom Bistandsteamet. Miljøkrimavdelingen yter også mye bistand ut i distriktene hvert år. For denne bistanden må vi fremover forutsette at det legges igjen mer kompetanse etter at bistanden er gitt fra vår side. Vi sender ikke først og fremst en dyktig politietterforsker for å løse en vanskelig sak. Like mye sender vi folk for at de skal legge igjen kunnskap og lære opp distriktets ressurser til å løse tilsvarende saker på egen kjøl i fremtiden. Dette har vært utfordrende i dagens distrikter, da det i realiteten ofte ikke er noe miljø å overføre kompetanse til. Dette kan bli bedre på en ny politiplattform.

ØKOKRIM som særorgan kan samtidig ikke bli et rundreisende konsulentorgan som ikke håndterer egne saker. Da vil vi etter hvert ende opp med å snakke om ting vi egentlig ikke har så god greie på. Vi er avhengig av å ha en base i de vanskeligste sakene med tilstrekkelige ressurser og folk som løser disse, slik at vi kan fortsette å utvikle faget og metodene. Samspillet her må ikke mistes av syne. Vi vurderte dette nøye når vi satte opp vår egen strategi om nasjonalt fagansvar.

I sum er det spennende tider vi er inne i hvis vi tar tak i mulighetene vi har nå for å forbedre oss. Mye ligger til rette for å styrke miljøkrimfeltet. Det samme gjelder økonomisk kriminalitet.  Slik sett er jeg optimist.

Ikke sant, og vi kan vel oppsummere med at nasjonalt fagansvar på miljøkrimområdet er like viktig som for økonomisk kriminalitet.

Det kan vi. Nå venter vi på en avklaring på om det blir noe av forslagene våre. I den grad våre forslag blir implementert, er det nærliggende for meg å tenke at det blir på samme måte for miljøkrimområdet som for økonomisk kriminalitet. Det er viktig at det opprettes miljøer som er mest mulig samlokaliserte. Her vil det være endringssmerter. Folk kan komme til å måtte flytte på seg. I første fase er det viktig å sikre at dyktige fagfolk fortsetter, men likefullt foreta en reell oppbygging av større særkompetansemiljøer.


Sist oppdatert 17/11/2015