ØKOKRIMs trusselvurdering 2015-2016

ØKOKRIM publiserte i juli den nye trussel- og risikovurderingen for 2015-2016. I år har vi laget to dokumenter, en trusselvurdering som fokuserer på de viktigste truslene og utviklingstrekkene innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet og en risikovurdering som gjennomgår alle lovbruddskategorier. Vi har også valgt å fokusere på tre områder av norsk økonomi hvor vi mener trusselen for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er spesielt stor: finansmarkedet, arbeidsmarkedet og fiskerinæringen. Her presenteres noen av vurderingene våre fra de to dokumentene.

trusselvurderingen.jpg

Tekst: seniorrådgiver Monica M. Værholm, ØKOKRIM  /  Foto: Shutterstock

Trusselen for miljøkriminalitet er preget av stor grad av kontinuitet, så mange av truslene og utfordringene vi fremhever i år, er det samme som er fremhevet tidligere år. Likevel er det viktige endringer. Miljøkriminalitet utføres i økende grad av aktører som av samme profittmotiv også utfører annen økonomisk kriminalitet. I de fleste politidistriktene domineres likevel saksbildet av tradisjonell miljøkriminalitet, for eksempel saker om motorferdsel i utmark, ulovlig avfallshåndtering/forsøpling, ulovlig jakt og fiske, ulovlig importerte kjæledyr og ulike typer dyremishandling.

Innen flere typer miljøkriminalitet er oppdagelsesrisikoen og sannsynligheten for å bli dømt lav. ØKOKRIM frykter en utvikling hvor forvaltningen ikke anmelder miljøkriminalitetssaker fordi politiet ikke etterforsker dem. Kriminalitet mot miljøet rammer ofte fellesgodene mer enn enkeltpersoner og kan ha globale konsekvenser. Miljøkriminalitet er en belastning på miljøet som kommer på toppen av den belastningen lovlig virksomhet utgjør. I risikovurderingen scorer derfor flere av miljøkriminalitetstypene høyt.

Arbeidsmarkedskriminalitet/arbeidsmiljøkriminalitet

Vi har over tid sett en uønsket utvikling med økt økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet inkludert økt utnytting av sårbare utenlandske arbeidere i de delene av arbeidsmarkedet som er preget av stor andel ufaglært arbeidskraft og stor kontantomsetning. I dag benyttes benevnelsene arbeidsmarkedskriminalitet  og arbeidslivskriminalitet om denne samfunnsutfordringen. Kjernen i denne kriminaliteten er organisert utnytting av mennesker og våre økonomiske strukturer for å oppnå økt profitt. Skatte- og avgiftskriminalitet er hovedkilden til økonomisk utbytte og begås integrert sammen med alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet. Det synes å være økt organisering rundt utnyttelsen av arbeidstakere, som spenner fra svart arbeid, til sosial dumping, og i de mest alvorlige tilfellene menneskehandel.

En stor del av arbeidsmarkedskriminaliteten finner sted fordi norske privatpersoner, næringslivsaktører og det offentlige (gjennom anskaffelser) er langt mer opptatt av pris enn av seriøsitet. Også store og veletablerte virksomheter bidrar til kriminalitet som faller inn under definisjonen av arbeidsmarkedskriminalitet.

Det har blitt iverksatt mange tiltak for å motvirke sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet, og denne kriminalitet er også i fokus hos både kontrolletatene og politiet og det arbeides i større grad tverretatlig. Men det vil ta tid før tiltakene vil virke, og det er sannsynlig at trusselen for arbeidsmarkedskriminalitet vil bestå i de neste to årene.

Fiskerikriminalitet

Fiskerikriminalitet  er en gjennomgripende form for kriminalitet som omfatter både alvorlig økonomisk kriminalitet, alvorlig miljøkriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet innen næringen. Kriminaliteten er tidvis grov både med hensyn til økonomi og miljø. Overfiske og uregistrerte landinger av fiske legger grunnlaget for senere skatte- og avgiftskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet.

Utnyttelsen av arbeidstakere innen fiskerinæringen har blitt mer organisert, næringen ansetter i større grad utenlandske arbeidere og asylsøkere. Alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven som grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene, lavere lønn enn det som vanlig i næringen og dårlige sikkerhetsmessige forhold er vanlig.

Trusselen for fiskerikriminalitet har over tid vært høy. Det økonomiske presset mot fiskerinæringen fra lavkostland vil øke. Den samtidige trenden med større, kompliserte og internasjonale selskapsstrukturer og økt integrering av skatte- og arbeidsmarkedskriminalitet gjør at ØKOKRIM vurderer at utbredelsen av fiskerikriminalitet er stor og at trusselen sannsynligvis vil øke.

Forurensingskriminalitet

Ulovlig avfallshåndtering vurderes å være den største trusselen innenfor forurensingskriminalitet. Både nasjonal håndtering og grensekryssende transport av avfall er en utfordring og det er observert en utvikling mot at kriminelle tar større del i denne næringen. Europol vurderer at dersom ikke tiltak settes inn, vil den ulovlige handelen med e-avfall vokse dramatisk i den nærmeste fremtid og bli på nivå med narkotikahandel. 

En annen stor miljøtrussel er såkalte diffuse utslipp. Det er stadig flere farlige kjemikalier i omløp og de farligste miljøgiftene brytes ikke ned i naturen. Dette er et grenseområde mellom lovlig og ulovlig virksomhet. Nye kjemikalier tas ofte i bruk og selges til privatpersoner i dagligdagse produkter, som elektronikk, husholdningsartikler og leker, før man finner ut at de er skadelige for miljø og mennesker og må klassifiseres som miljøgifter og forbys i produkter. Effekten av forurensingsbelastningen er dårlig forstått, og cocktaileffekten, det vil si hvordan stoffene virker i kombinasjon med hverandre, er spesielt bekymringsfull.

Naturkriminalitet

Lovlige inngrep utgjør den største trusselen mot vår natur og vårt naturmangfold. Siden kriminalitet kommer på toppen av de lovlige inngrepene, kan relativt begrensede overtredelser få store konsekvenser. Manglende evne til å se konsekvensen og alvorligheten i små overtredelser bidrar sannsynligvis til å øke trusselen for naturkriminalitet.

Fysiske naturinngrep og arealendringer som påvirker habitat er den viktigste trusselen mot artene i norsk natur. Naturkriminalitet i form av ulovlige tiltak eller brudd på plan- og bygningsloven er et problem her. Ulovlige inngrep og ulovlig motorferdsel i utmark, spesielt barmarkskjøring, blir også spesielt alvorlig. Krypskyting og ulovlig jakt er også et problem over hele landet, og det er sannsynlig at flere ulver har blitt avlivet ulovlig de siste årene.

Ulovlig handel med truede arter er også et økende problem og den tredje største illegale handelen internasjonalt.  Innførsel av fremmede arter og spredning av slike til stadig nye områder, er en økende trussel mot norske økosystemer.

Fiske- og akvakulturkriminalitet

Trusselen for fiske- og akvakulturkriminalitet har over tid vært høy og vil fortsette å være det. Oppdrettsnæringen er derfor pålagt strenge reguleringer tilknyttet sykdom og rømninger. Det synes likevel å være vedvarende stor risikovilje i næringen, og næringen begår lovbrudd med forsett og tar så uforsvarlig høy risiko at det utgjør et lovbrudd. Dette kan gjelde krav satt av hensyn til både miljø, fiskehelse eller fiskevelferd. Økt kriminalitet i akvakulturnæringen vurderes å forbli en alvorlig trussel fremover.

Kunst- og kulturkriminalitet

Kunst- og kulturminnekriminalitet er en kriminalitetstype med muligheter for stor profitt, mens oppdagelsesrisikoen og straffene er lave. Ulovlig handel med kunst og kulturminner anses internasjonalt som en voksende utfordring. Uerstattelige kulturgjenstander av unik historisk betydning stjeles fra museer, eller plyndres fra arkeologiske utgravningssteder før de smugles over grensene for omsetning i Europa og andre steder. Den økonomiske vinningen fra slikt salg er, sammen med olje- og menneskehandel, de viktigste finansieringskildene for IS og Al-Qaida.  Dette er gjenstander som kanaliseres til organiserte kriminelle nettverk, og som også kan bli omsatt i Norge – Norge representerer et marked som etterspør kunst og kulturminner og dermed genererer ulovlig virksomhet andre steder i verden.

Manglende vedlikehold av vernede bygg kan også være kriminelt. Kommunene bidrar her i betydelig grad til trusselen – 500 fredede bygg kan falle sammen på grunn av manglende vedlikehold. 

Dyrevelferdskriminalitet

Det er grunn til å anta at trusselen om mishandling og vanskjøtsel av husdyr vil holde seg stabil. Med stor interesse for spesielle arter i enkelte miljøer, økt integrering i Europa og lav oppdagelsesrisiko vil sannsynligvis ulovlig innførsel av kjæledyr også bestå. Dyrevelferdskriminalitet fører til store lidelser for enkeltdyr. Forskning viser i tillegg at vold mot dyr kan ha sammenheng med vold mot mennesker. Det er en utfordring å sikre at velferd for dyr, og spesielt fisk, ivaretas i samfunnet. Det er derfor viktig at kravene i loven respekteres i større grad.

Begge dokumentene, trusselvurderingen og risikovurderingen, ligger tilgjengelig på www.okokrim.no.

 


Sist oppdatert 03/12/2015