Portrett: Politimester med hjerte for miljøkrimsakene

Etter nærmere to år som politimester i Vestfold er Rune Bård Hansen tilbake i lagmannsretten i Agder som lagdommer. Med politierfaring fra Asker og Bærum i sør til Svalbard i nord har Hansen utmerket seg med et spesielt tydelig engasjement for arbeidsmiljø og miljøsaker. MILJØKRIM møtte ham i hjembyen Tønsberg og snakket om tiden som politimester, miljøperspektivet i den nye politireformen og status quo for miljøsaker i Vestfold politidistrikt.

runebhansen.jpg

Tekst: politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM  /  Foto: Inge Svare-Grotli

Du har jobbet med miljøkrim i mange varianter, og kom tilbake til Tønsberg som politimester i Vestfold. Kan du si litt om bakgrunnen for at du valgte å bli politimester, om miljøengasjementet og hva du erfarte da du tiltrådte?

Jeg satt som lagdommer så det var jo veldig uvanlig å gå fra dommer til politimester. Det tror jeg ikke det er mange som har gjort, og selv om jeg likte meg godt som dommer, rykket det litt i den operative delen. Da hadde jeg vært dommer i seks år, og det er et fantastisk yrke fordi det hele tiden er noe nytt. Likevel, da det oppsto en sjanse til å bli politimester i eget fylke og egen by – noe jeg har hatt lyst til og faktisk søkt tidligere også – bestemte jeg meg for å prøve.

Vestfold politidistrikt er et godt politidistrikt og har i grunn vært det i mange år. Hadde det vært et distrikt som krevde en veldig opprydding så tror jeg ikke jeg ville gjort det. Jeg visste at politiarbeidet jevnt over ble utført bra og med gode resultater. Da jeg tiltrådte hadde jeg, med min miljøkrimbakgrunn, likevel blinket meg ut noen områder i forkant hvor jeg var nysgjerrig på status.  Miljøkrimsaker har det tidligere vært litt volum på i Vestfold. Status da jeg tiltrådte var likevel at en del saker var blitt gamle og det var mange henleggelser. Jeg lot det bli kjent at jeg personlig ønsket å kikke på noen av de gamle sakene som hadde blitt liggende av ulike grunner. Da jeg fikk tilsendt to-tre stykker viste disse seg å være alvorlige saker, blant annet en ulovlig sprengning i strandsonen fra Sandefjord som var veldig grov. Den hadde, litt symptomatisk, blitt liggende lenge etter at en narkotikaetterforsker hadde foretatt et telefonavhør av den mistenkte byggherren uten særlig utfall, og sendt avhøret videre til en jurist som sluttet rett etterpå. Saken ble derfor liggende inntil en ny, engasjert politiadvokat kom inn i bildet, stilte spørsmål ved den og sendte saken videre til meg. Nå kunne jo ikke jeg være en ren miljøkrimpolitimester i Vestfold - miljøsakene må også ses og proporsjoneres ut fra det helhetlige bildet en politimester har ansvaret for, men jeg var likevel overbevist om at en målrettet innsats på området var veldig viktig.

Det er for det første viktig å løfte fram noen gode saker for å statuere eksempel. Det er egentlig hjelp til selvhjelp da gode eksempler gjør noe med antallet saker i fremtiden. Godt arbeid tidlig, og god gjennomføring vil nok i sum også være mindre ressurskrevende enn å ha saker liggende uten særlig fremdrift, og som til slutt må henlegges.

For det andre er det viktig at Arbeidstilsynet, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, kommunene og andre sektoretater skal føle at de får en troverdig behandling av sakene de anmelder. Da vokser tilliten til politiet veldig. Vi får samtidig inn flere anmeldelser som det er enklere å prioritere frem de gode eksempelsakene fra.

Hvordan var anmeldelsestrykket i Vestfold sammenlignet med henleggelsesprosenten på miljøkrimområdet?

Det forelå en del anmeldte saker som etter lang behandlingstid var henlagt. Miljøsakene ble generelt ikke godt behandlet, noe som etter mitt syn skyltes at de hadde blitt vilkårlig fordelt ut på de ulike stasjonene. Vestfold er lite, men har likevel straffesaker fordelt på mange stasjoner og fire påtaleenheter (Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik, red anm.) med opptil åtte jurister på hvert sted. Det er stor pågang av saker, og når det kommer en forurensingssak, eller en plan- og bygningssak, så blir det en betydelig jobb å gå inn i slike spesialkompetansesaker dersom du ikke har vært borte i fagfeltet før, eller har interesse for det. Det Vestfold hadde og har, er et veldig godt økoteam. De produserer om lag 100 dommer i året og gjør en kjempejobb. Det er to økojurister og fem-seks etterforskere som stadig høster lovord fra samarbeidsorganer som NAV, Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

Hva gjør at dette økoteamet fungerer så godt?

De har gode rutiner, en fast metodikk og tverrfaglig samarbeid etter ØKOKRIM-modellen med etterforskere og påtale samlokalisert.  Det er også "fredet" til å jobbe med økosakene med mindre det kommer en stor sak utenom hvor alle må trå til uansett. Da jeg tiltrådte så jeg at de gjorde en veldig god jobb i sakene med base i økonomisk kriminalitet. Jeg tok opp med lederen deres, Jan Stapnes, om de kunne være interesserte i å få ansvaret for miljøkrimsaker også. Det var de, men trengte da en tilvekst av ressurser og kompetanseoppbygging. Vi fikk frigjort en etterforskerstilling som skulle være øremerket miljøkrim, men samtidig lære seg økonomi. Formålet var at eksisterende økoteampersonell skulle gis innføring og kompetanseheving innen miljø, samtidig som den nye ressursen også skulle kunne arbeide med økonomisk kriminalitet. Dermed satt vi ikke bare igjen med en miljøetterforsker, men et styrket øko -og miljøteam, og da var veldig mye gjort.

Etter min mening er 90 % av miljøsaker ikke veldig vanskelige, men krever engasjement og at man syntes temaet er interessant. De 10 % som er vanskelige - ja, de må man ha mulighet till å be om hjelp til. Jeg synes det var veldig positivt at hele økoteamet var interessert i å ta ansvaret for miljø, for det er tungt å stå alene i sakene, og man kan fort få veldig mye å gjøre. Mange på miljøsiden er veldig flinke til å drive veiledning og foredragsvirksomhet, som selvfølgelig har en verdi i seg selv, men til syvende og sist er det viktigst å drive frem saker og oppnå resultater man kan vise til.

Hvordan fungerer miljøkoordinatoren i Vestfold?

Han har ansvaret for trafikk, sjø og miljø. Trafikkoordinering er alene en stor jobb i Vestfold, sjøtjenesten likeså med vår skjærgård som tradisjonelt er vinklet på promille, sikkerhet, lanterner, vester og noen verneområder. Så har han i tillegg miljøansvaret, hvor han ut fra sine muligheter og ressurssituasjon gjør en god jobb. Hummeroppsynet i Vestfold har blant annet tatt seg opp, men det gir seg selv at med det betydelige ansvaret han skulle løse innenfor ett årsverk, ikke har realistiske muligheter til å begynne på arbeidsmiljø, forurensing og kulturminner. Man kan jo ikke forvente at han skal jobbe timevis gratis hver dag, og da blir dessverre miljøbiten "spist opp" av trafikk og sjø i den stillingen.

Ble det satt måltall eller gitt føringer innen øko- og miljøteamet om av hva man forventet og ønsket seg av saker og saksområder?

For at det "nye" økoteamet ikke skulle drukne i relativt vanlige og enkle saker, ble vi enige om at disse inntil videre skulle behandles av påtalemyndigheten i Tønsberg under miljøjuristen som sitter der.  Slik ble saker aktivt tatt stilling til underveis, og silt til økoteamet slik at de skulle befatte seg med de større, mer krevende og utfordrende sakene. Det var også slike saker som særlig ville være kompetansehevende for teamet.

Og det ble en del saker da du var politimester?

Ja, vi blåste ihvertfall liv i en del gamle saker som sagt, som kanskje ellers ikke ville ha bli tatt tak i. Enten fordi alvorlighetsgraden ikke ble vurdert riktig, eller at de rett og slett sto i fare for å bli glemt i arbeidsbunken. Sprengning i strandsonen og Osebergsaken var blant disse. Sistnevnte ble tatt inn hos ØKOKRIM med en ikke ubetydelig reaksjon og nasjonal oppmerksomhet som resultat. I den saken gjorde vi en del etterforsking i forkant, og med hjelp fra fylkeskommunen ble det en god sak for Vestfold og ØKOKRIM. Saken er egentlig også et godt eksempel på hvordan ØKOKRIM som særorgan kan benyttes. I noen lokale saker kan det ubevisst være vanskelig å vurdere både alvorlighetsgrad og prinsipiell betydning. Da er det fruktbart å få inn noen utenfra med noe mer distanse, som gjør det enklere å løfte saken opp på et prinsipielt nivå.

Du nevnte at det var en positiv innstilling hos de ansatte da du tiltrådte og tok tak i miljøområdet som hadde vært noe forsømt. Hvor mye arbeid og innsats krevde det egentlig for å få dette kriminalitetsområdet "opp og gå igjen"? 

Du kan hverken forvente eller forlange, og det vil heller ikke være riktig av en politimester å sette inn store ressurser på å prioritere ett kriminalitetsområde, selv om det virkelig har vært nedprioritert, slik det var i Vestfold en periode. Poenget er likevel at det trenger man ikke. Jeg brukte omlag et par timer i uka på miljøsaker også skrev jeg i tillegg en del siktelser, men det gjorde jeg på fritiden.

Hvor mye merarbeid tenker du at det genererer i resten av etaten når et forsømt område får mer generell oppmerksomhet?

Det blir mindre arbeid etter hvert!  Når saker blir liggende for lenge, blir det fort en verkebyll som virker demoraliserende, gir mer jobb og ofte elendig resultat. Ved å ha én etterforsking og én påtaleoperasjon som følger enkle skritt og sikrer en kvalitetsmessig god jobb, er det i lengden ressursbesparende – i hvert fall på dette området.

I Vestfold hadde vi blant annet en arbeidsmiljøsak som ble liggende i mange år før den til sist ble henlagt. Ved å ta relativt enkle grep tidlig i etterforskingen kunne det vært en bra sak etter min mening, og hadde den likevel endt med henleggelse er det mye bedre å ta slike beslutninger relativt fort så man får frigjort ressurser til å se på andre saker. Øko -og miljøsaker er ofte mindre ressurskrevende totalt sett enn for eksempel en stor voldssak, eller en alvorlig narkotikasak hvor rutinene hos politiet er på plass på en annen måte. Disse områdene kan politiet til fingerspissene. Det blir ofte slik at man ubevisst prioriterer og arbeider med det man opplever at man behersker. Resultatet kan bli at andre typer saker blir nedprioritert. Hvis man snur problemstillingen og i stedet gir nye jurister øko- og miljøsaker de første ukene de jobber i politiet, så blir det et prioriteringsfelt man er vant til å håndtere fra dag én. Ved å få en grunnleggende innføring på området, vil vedkommende i løpet av noen uker ha nokså god greie på saksfeltet. Faren for at fremtidige saker blir liggende er samtidig mindre. Jeg tror også det ligger positive synergieffekter i å lære seg ulike kriminalitetsområder. Dette skal jo være lystbetont, og det blir det ikke om rutinene mangler og du som etterforsker og jurist opplever å få inn én sak annethvert år som du ikke behersker.

Det du beskriver her har vi også merket oss i ØKOKRIM når vi er ute i distriktene. Etter å ha lært grunngrepene på miljøområdene er det flere og flere som ser arbeid med miljøkrimsaker som både et interessant og kjærkomment "avbrekk" fra de mer tradisjonelle sakene.

Du får også ofte veldig mye positiv feedback i miljøsakene, være seg fra fylkeskommunene eller samarbeidsorgan, om at det nytter å anmelde. Da blir det et ledd i deres tilsynsstrategi, og et tegn på at ting fungerer. Vi har hatt flere saker som synliggjør dette, blant annet saken knyttet til Oseberghaugen som vi har nevnt tidligere. Det har vært en fellesnevner for hele politinorge at man har vært for sene med å få disse saksområdene inn i gode systemer. Man har også innsett at det ikke blir god nok kvalitet når for mange personer jobber for bredt, og med alle typer straffesaker. Om du tenker deg at du går til en allmennlege med en komplisert tynntarmlidelse, sender han deg straks videre til en spesialist. Det samme må jo gjelde for spesialområdene i politiet, herunder øko -og miljøsakene. Man er rett og slett avhengig av å ha et visst volum av saker for å bli god på et område.

Som politimester har du vært med på politisjefmøter hvor politireformen og ny organisering i 12 distrikter har vært diskutert. Hvordan har miljøkrimområdet blitt behandlet i denne konteksten?

Jeg tok initiativ til, og snakket jo litt med miljøhjertet på alle politisjefmøtene, uten at det satte området mer på agendaen. Tvert i mot egentlig. Man opererer fortsatt bare med statistikk på forbrytelser, og miljøforbrytelsene blir en veldig liten del av kaka. Forseelser, som mye av dagens miljøovertredelser klassifiseres som, har ingen interesse i statistikken. Det er jo fullstendig feil når man ser under kategoriene og ser at strafferammen er lik for overtredelser som blir behandlet og prioritert svært ulikt av politiet.  Med ikrafttredelsen av ny straffelov fra 1. oktober forsvinner kategorien "forseelser". Dette vil forhåpentligvis gi en stor forbedring og jeg håper at søkelyset i større grad rettes mot viktige og alvorlige miljølovbrudd som så langt har blitt "underkategorisert".

Jeg er likevel skeptisk avventende til dette når det gjelder miljøkrimområdet. Jeg ser det hverken som ønskelig eller aktuelt å etablere rendyrkede miljøteam i hvert nye politidistrikt. Jeg tror miljørkrimarbeidet bør inngå i, og slås sammen med, et økoteam og danne grunnlag for en større slagkraftig enhet. Samtidig må man sørge for at den nødvendige miljøkompetansen og kapasiteten er tilstede i disse teamene. Politireformen er en glimrende anledning til å sørge for at all miljøetterforsking, kanskje utenom de helt trivielle sakene, kommer inn i økoteamene.

Du har arbeidet med og skrevet mye om arbeidsmiljøkriminalitet. Vi har det siste året fått en sondring mellom arbeidsmarkedskrimsaker og tradisjonelle arbeidsmiljøkrimsaker. Strafferammene har samtidig blitt skjerpet. Er nye strafferammer et uttrykk for at man særlig vil arbeidsmarkedskriminaliteten til livs, og ikke i så stor grad brudd på den tradisjonelle arbeidsvernlovgivning med fokus på ulike typer skader og ulykker?

I de arbeidsmarkedssakene som dukker opp er ofte manglende HMS (Helse, miljø, sikkerhet, red.anm.) en viktig innfallsvinkel og indikator.  Det er veldig få arbeidsmarkedskrimsaker der HMS-aspektet er på plass. Ettersom det ofte er enklere å avdekke og påtale HMS-saker er dette en effektiv måte å straffeforfølge, og forhåpentligvis rydde useriøse aktører av veien. De hevede strafferammene er derfor viktige i begge relasjoner, og jeg ser egentlig ikke noen grunn til å vurdere slike saker opp mot hverandre. La oss si at man får gitt en skikkelig straff for livsfarlige stillaser. Selv om det ikke har skjedd en ulykke, med inndragning og det som skulle være, så kan man håpe at man samtidig demmer opp for bruk av ulovlig arbeidskraft og underbetaling. Det er en risiko for at slikt finner sted i denne typen virksomheter. Avdekking av tradisjonell arbeidsmiljøkriminalitet vil også kunne lede til aksjoner hvor man nettopp får tilgang til informasjon som ikke ligger så tydelig i dagen som ulovlige stillaser og brudd på andre HMS-krav. På denne måten kommer man også til de alvorlige sakene. Arbeidsmarked og arbeidsmiljø hører uløselig sammen etter min oppfatning, og de større sakene kan nettopp med fordel etterforskes av et slagkraftig øko- og miljøteam.

Av samme grunn er det så viktig at vi faktisk reagerer mot uregelmessige arbeidsmiljøforhold og tilsynelatende "mindre" lovbrudd. Det har jeg sagt i mange år, der har det vært altfor slapt. Jeg hang som en klegg på Arbeidstilsynet i de to årene jeg var politimester. Det ga resultater faktisk. Rett før jeg sluttet, kom det fem anmeldelser for farlig arbeid på tak og lignende. Jeg gjorde en avtale med tilsynet – prioriterer dere sakene, skal politiet gjøre det samme.  Som lagdommer ser jeg muligheten for å stake opp en ny kurs på dette området på litt lengre sikt.

Når vi er inne på domstolen – Hvilke elementer i en miljøkrimsak er viktige å fremheve? Er det forskjeller mellom miljøkrimsaker og andre straffesaker?

Jeg tror det er veldig viktig å illustrere det prinsipielle skadeomfanget og skadepotensialet som ligger i en sak. Det er et fellestrekk i miljøkrimsakene at det kan være utfordrende å vise til de helt store konkrete skadene når saken etter en tid kommer opp i domstolen. Naturen har kanskje, tilsynelatende, reparert seg selv. Det er derfor viktig å få frem utvikling over tid, og skadepotensialet som ligger i bit-for-bit skader over tid. For å bruke et lånt eksempel; "å ødelegge et kulturminne har samme virkning som å rive ut en side i en historiebok som bare er trykt i ett eksemplar". 

Det er også viktig at aktorene i retten legger arbeid i straffespørsmålet. Noen ganger opplever man i retten at argumentasjonen over straffespørsmålet kan bli noe "blodfattig" etter en grundig gjennomgang av skyldspørsmålet. Dersom man mener at straffenivået bør opp, er begrunnelsene under straffespørsmålet viktige for retten. Hva gjelder skyldkravet har de fleste miljølover enten forsett eller uaktsomhet. Ofte lander retten på uaktsomhet fordi det ikke argumenteres for en høyere skyldgrad. Hvor det reelt sett er grunnlag for det, bør aktorene argumentere for hvorfor det for eksempel foreligger grov uaktsomhet eller eventuelt forsett, og ikke bare nøye seg med å konstatere uaktsomhet.

Tilbake til ny politistruktur. De grepene som har blitt gjort i Vestfold, med et spesialisert øko- og miljøteam i Larvik og fordeling av de mindre alvorlige sakene ut på stasjonene i Holmestrand, Horten, Sandefjord og Tønsberg, kan minne om tankegangen på nasjonalt nivå?

Vestfold har egentlig gjennomført mye av politireformen på forhånd. Vi hadde mange mindre lensmannskontorer, ofte bestående av bare en lennsmann og en betjent. Mye er gjort for å effektivisere, og sånn sett ligger Vestfold godt an fordi det er et såpass kompakt fylke. Nå blir vi del av et geografisk stort distrikt som har mye næringsvirksomhet og trykk på økosaker, som Vestfold jo er gode på. Kapasiteten og forventingene vokser med distriktet og da blir det veldig viktig at man klarer å få nok folk til å håndtere miljøsakene på en bedre måte. I og med at Vestfold er et godt fungerende politidistrikt, er jeg spent på om man klarer å behandle miljøkrimsakene bedre enn i dag etter sammenslåingen. Det blir en utfordring, og da må man ha noen som taler miljøets sak. Politimester, visepolitimester og seksjonsledere må gjøre dette så det ikke faller ut ettersom det er tilsynelatende lite i volum. Det blir viktig at den enkeltpersonen og beslutningstakeren som taler saksfeltets sak, også kommer frem med argumentene fra tidligere om hvordan gode systemer og samlet kompetanse totalt sett skaper mindre arbeid.

En troverdig behandling av disse sakene vil gi et statusløft for politiet. Det er viktig hos befolkningen og samarbeidsorganene å gi et signal til de som sitter som ledere av virksomheter og foretak om at det ikke er en spøk om man blir anmeldt til politiet. Man kan faktisk bli tatt og få følbare reaksjoner. Evner vi dette også fremover, skaper det respekt etatene imellom. Det krever heller ikke all verden av arbeid eller ressurser – det er viktig å få frem. Dersom feltet blir prioritert og ivaretatt, vil det gi en veldig positiv spin-off effekt.

Opplevde du at det var det samme engasjementet hos andre politimestere i andre distrikter?

Det var nok ikke det samme engasjementet som hos meg. Jeg har jo jobbet veldig mye med dette feltet. Flere synes det er veldig positivt og har ønsker om forbedringer.  På det årlige miljøseminaret i fjor holdt politimesteren i Bodø et fint åpningsinnlegg hvor han virket interessert og engasjert. Miljøseminaret er for øvrig en god indikasjon på interessen og bevisstheten innenfor et distrikt – målt på om politimestrene og andre beslutningstakere faktisk deltar og stiller opp. I de to seminarene jeg stilte på i løpet av min tid, både øko- og miljøseminaret, var jeg eneste politimester som deltok. Det var fantastisk hyggelig med mye bra tilbakemeldinger, så det blir et viktig signal og etter min mening en prioriteringssak å stille opp i slike sammenhenger.

Fravær av prioritering kan nesten virke akseptert, en gjennomgående erfaring er at det gis uttrykk for at "normaltrykket" av saker er så hardt at disse regelmessig blir prioritert foran miljøkrimsakene?

Jeg har arbeidet i fire-fem ulike distrikt og jeg mener faktisk at trykket ikke er så hardt bestandig, men at evnen til å prioritere tydeligere mangler.  Vestfold er et godt fungerende distrikt, men jeg mener jo at det er å forvente at man skal klare å runde de fleste, mest prinsipielle sakene innen rimelig tid. Mange steder er det ikke sånn. Jeg tror det blir veldig viktig for straffesakenes del, og dermed også miljøsakene, at man i de nye distriktene er bevisst på at selv om politimesteren ikke kan så mye om fagfeltet, må det likevel prioriteres. Medisinen er å få det inn i økoteamene, få dedikerte folk og bruke tid på å snakke det opp.

I løpet av din to-års periode i Vestfold har ganske mange, alvorlige miljøkrimsaker kommet opp, fått behandling og blitt synlige saker. Er det noen grunn til å tro at andre distrikter ikke har tilsvarende saker?

Nei, det er jo ikke det. Nå fikk vi Revac-brannen da jeg satt, og der var jeg også for svak i startfasen. Det skjedde midt i 35 graders varm sommerferietid, men jeg burde jo likevel tatt grep med engang. Jeg skjønte ikke alvoret før etter et par uker, og da ble de innledende etterforskingskrittene for svake før vi fikk skikkelig tak i saken, og etter hvert involvert ØKOKRIM. 

Avslutningsvis, burde miljøsakene være en del av styringsdialogen med POD?

Jeg vet ikke, men jeg vil tro at det er så enkelt som at det ikke er tenkt på i sammenheng med forbrytelser/forseelse-skillet i statistikken. Og så har det foreløpig vært lite politisk sprengkraft i disse sakene. Du får visse enkeltsaker, som ulvesaken, men masseovertredelsene får ingen sprengkraft fordi de er forseelser og dermed ikke blir regnet med statistikkmessig.

POD har kanskje heller ikke hatt en ressursperson som har kunnet se behovene, hvilket har ført til manglende resultater. Det er forståelig, men det må ta slutt. Det var vår plan at miljøkoordinatoren på sikt skulle flyttes til økoteamet og at miljøjuristen også skal inngå der. Med de nye distriktene regner jeg med at styringsdialogen vil gå på distriktsnivå til POD, og da må økonomi og miljø med. Vi satte aldri noen måltall på miljøsaker fordi miljø- og arbeidsmiljøsaker er utenfor dialogen. Alle andre krimområder skal rapporteres, og er således del av dialogen. Heldigvis forandrer verden seg - også på vårt område. Folks generelle holdninger, og straffenivået har blitt adskillig strengere enn tidligere. Det å slippe ut litt olje i landbruket før var for eksempel nesten en vanlig ting, selv om det kanskje ikke var ønsket. Nylig leste jeg om en tretti år gammel svane som formodentlig var skutt av en kajakkpadler her i Tønsberg, hvor miljøetterforskeren gikk ut i avisen og uttalte seg om alvorlighetsgraden etter å ha vært på åstedet. Det viser jo at politiet tar miljøkriminalitet på alvor. Det er veldig viktig både for kredibilitet, det preventive arbeidet og ikke minst for å få satt miljøområdet på dagsordenen.  


Sist oppdatert 17/11/2015