Sikring av kulturminner i strandsonen ved regulerte vann

strandsone.jpg

Tekst: lensmann Torstein Seim, Hol lensmannskontor, Geilo  /  Foto: Torstein Seim

Over hele landet finnes store regulerte vannkraftmagasiner der vannstanden varierer mye gjennom året. Det er gjerne snakk om forskjeller på 15–20 meter og mer. På høsten fylles vannmagasinene opp, mens de på våren gjerne er svært nedtappet. Det blottlegges da store utvaskede strandsoner hvor det er vasket fram kulturminner, og hvor det også ligger gjenstander. En finner i denne sonen gjerne boplasser helt tilbake til steinalder, jernalder og vikingetid. Når magasinet er nedtappet, er strandsonen en naturlig spaserplass og et oppholdssted for hytteeiere, fiskere og andre.

Den varierende vannstanden gjør at det for hvert år vaskes ut stadig mer løsmasser, slik at både registrerte og ikke tidligere registrerte kulturminner og enkeltgjenstander blir liggende åpent i dagen.

Vandrende i strandsonen plukker ofte opp det de finner, og plasserer det på en peishylle eller oppbevarer det som samlegjenstand. Ofte vet de ikke sikkert hva de har funnet, og heller ikke at det kan være innleveringsplikt for det de har plukket opp.

Er det fredede kulturminner som er registrert i databasene Askeladden.no eller kulturminnesok.no, burde jo saken være grei når det gjelder vern og innleveringsplikt, men dette er nok ikke allment kjent.

Når vernet er ukjent for dem som benytter stranden, og når gjenstander ligger åpent på strandsteinene, blir dette en utfordring.

Gjenstander fra før 1537, er ifølge kulturminneloven fornminner, og funn av slike skal ikke plukkes opp eller fjernes fra sin kontekst. Disse skal bli liggende åpent på stedet for senere registering og eventuell utgraving. Ingen sikrer derfor disse gjenstandene før utgraving, eller annet vedtak om sikring blir gjort. De blir da lett fjernet av uvedkommende før prosessen kommer så langt. Jeg fotograferte selv en sigd som lå på en vikingeboplass, og kom tilbake 14 dager seinere. Da var sigden og noen andre smågjenstander fjernet av uvedkommende.

På bakgrunn av denne hendelsen kontaktet jeg våren 2015 vernemyndighetene om en konkret sak med to langhus fra sen vikingetid i strandsonen ved det regulerte Strandavatn i Hol kommune. Tillatelse til sikringsarbeid og utgraving ble gitt med 265.000 kroner, men ting tar tid. Heldigvis er hustufter og gjenstander igjen under vann høsten 2015. Neste vår, i april-mai dukker tuftene og gjenstandene fram igjen, og da blir de liggende åpent frem til august-september.

Vernemyndighetene har vurdert sikring av det ene kulturminnet/boplassen ved overdekking med kokosmatter og steinmasser, men en slik sikring vil trolig ikke holde seg stabil i strandsonen på grunn av graving av vannet og isgang på våren som dermed trolig vil rote om på eventuelle nye og eldre masser, og ødelegge kulturminnet for fremtiden.

Det må etter mitt syn være bedre at gjenstander som vaskes frem i strandsonene i disse regulerte kraftmagasinene, blir fotografert og registret på vegne av vernemyndighetene, slik at de seinere kan innplasseres der de hørte hjemme hvis det blir utgraving. Gjenstandene må selvsagt også kartfestes med GPS-posisjoner. Slik vil plasseringen kunne bli sikret for ettertiden og forskningen. 

Prosessen med bevilgning av penger for senere sikring og utgraving kan ta lang tid, selv med stor velvillighet fra arkeolog i fylket, og sentralt fra kulturhistorisk museum i Oslo.  

En annen problemstilling, er hvem som er grunneier til strandsonen i et regulert vann. Et lokalt historielag filmet strandsonen på nordsiden av Strandavatn med drone tidlig på våren 2015, mens vannstanden var på det laveste. Dette ble gjort særlig med tanke på sikring av fornminner for ettertiden, ved at en da har film av god kvalitet av de større kulturminnene som finnes i strandsonen, bl.a. gamle tufter, steingjerder, kullgroper, jernvinne etc. Disse er i ferd med å vaskes vekk. Arbeidet med filmopptak ble iverksatt av Hol historielag og ble utført av en som driver profesjonelt med filming fra drone Strekningen var på vel én mil. Oppdraget kostet historielaget cirka 6000 kroner.

Opptakene er av såpass god kvalitet at en kanskje kan finne ytterligere tufter og andre kulturminner som ikke tidligere har vært kjent i denne strandsonen.

Det var cirka 12–15 fastboende langs Strandavatn på 1700-tallet, og sinere ble det støler i dette området.

Fra sen vikingtid kjenner man til bosetting med to boplasser med langhus fra 1100–1300-tallet i strandsonen som hvert år gradvis vaskes av bølgeslag og is samt av vekslende vannstand i det regulerte magasinet.

Det er å håpe at vernemyndighetene kan komme fram til gode ordninger for å sikre kulturminner/gjenstander i strandsonene i regulerte vann så de ikke går tapt.


Sist oppdatert 03/12/2015