Leder

leder_hth_rund_kvadratisk.jpgNærpolitireformen og miljøkriminalitet

Små men viktige grep kan løfte arbeidet med bekjempelse av miljøkriminalitet. I denne utgaven av Miljøkrim har vi satt fokus på hvordan arbeidet med miljøkriminalitet kan gjøres på en best mulig måte, etter at Nærpolitireformen trer i kraft. Bekjempelsen av miljøkriminalitet må ikke glemmes i  reformen. Det er ikke mange grep en trenger å gjøre før bekjempelsen av miljøkriminalitet vil få et merkbart løft.

Nærpolitireformen startet med stor oppmerksomhet på beredskap. Når reformen senere ble behandlet i Stortinget før sommeren i år var oppmerksomhetent rettet mot etterforsking. Mange politidistrikter jobber ikke så effektivt og planmessig med miljøkriminalitet i dag som  temaet krever. Dette må endres. 

De fleste miljøkriminalitetssakene har til nå vært registrert som forseelsessaker. Fra 1. oktober i år ble skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet og miljøkriminalitet vil  "komme til syne" på en helt annen måte enn før.  Det  vil blant annet bli synlig at ca. 65 % av sakene henlegges, og at de sakene som får positiv påtaleavgjørelse svært ofte har lang saksbehandlingstid.

Neppe noe annet rettsområde har hatt en utvikling de senere årene, med skjerping av strafferammer, som miljøstrafferetten. I tillegg er det innført mange nye og viktige miljølover. Det kan være mange grunner til en slik utvikling, men blant de viktigste er utvilsomt den generelle oppfatningen at miljøet er viktig og verdt å ta vare på.

En rekke avgjørelser i Høyesterett de siste årene viser at landets øverste domstolser ser alvorlig på miljøkriminalitet. Sakene viser også hvordan kriminaliteten rammer fellesskapet og de kommende generasjonene.

Uten å bli for vidløftig er det jo ikke noen grunn til å tro at miljøverdiene blir mindre viktig i tiden fremover, og heller ikke bevisstheten rundt temaet. Selv om vi i Norge er privilegerte fordi vi har mye natur, frisk luft og tilgang på rent vann, er det ikke noen grunn til å tro at betydningen av å ivareta og beskytte slike verdier blir mindre i årene fremover. Folks forståelse for den jobben politiet og påtalemyndigheten må gjøre på dette området vil bare øke.

Miljølovene er et middel til å skape et bedre samfunn etter lovgivers visjoner og med basis i miljøfanebestemmelsen i Grunnlovens § 112. Lovene gir uttrykk for allmenne verdier som må ivaretas og fremmes, men oppfølgningen har ikke vært like god. Det finnes et mangfold av gode rapporter, instrukser og rundskriv, men tross det har ikke politiet lykkes like godt. Kampen om ressurser og prioriteringer innad i etaten har på mange måter vært tyngre enn selve kampen mot miljøforbryterne.

Bekjempelsen av miljøkriminalitet kan bli mer effektiv. Viktige, men ikke store grep kan nå gjøres ved Nærpolitireformen. Noen forslag om hvordan dette kan gjøres kan du lese om i denne utgaven av Miljøkrim. Det er å håpe at Politidirektoratet følger opp. 


Sist oppdatert 17/11/2015