Ganske mye idealisme i jobben

Miljøkoordinator Nils Roger Duna, Nord-Trøndelag politidistrikt. – Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en sterk interesse for alt som har med natur og miljø å gjøre. Så da muligheten bød seg for å jobbe med dette i politiet, slo jeg til.

Tekst: Politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM. Foto: Politiet/privat

Når Nils Roger Duna er på jobb har han politioverbetjentdistinksjoner på skuldrene og fungerer som miljøkoordinator ved Nord-Trøndelag politidistrikt. Han har som politimann jobbet lenger med miljøkrimbekjempelse enn de fleste og er nå i tillegg leder av Norsk Miljøpolitiforening, en interesseforening for politifolk som han selv var med på å opprette. Foruten arbeid i hjemfylket Nord-Trøndelag blir han som nestor på politiets miljøjobbing aktivt brukt både til undervisning på Politihøgskolen og som artikkelforfatter av forskjellige miljøtema. Vi treffer ham i en pause mellom to møter i Politidirektoratet (POD) og rydder et ledig bord i kaffekroken i 5. etasje.

Hva er dagens agenda, Nils Roger?

– Jeg deltar i en arbeidsgruppe her i POD der mandatet omfatter flere ting, blant annet samarbeidet mellom politiet og Statens naturoppsyn (SNO) og det med begrenset politimyndighet (BPM). Det vil resultere i en revidering av det aktuelle rundskrivet. 

Og blir det da vanskeligere å få tildelt begrenset politimyndighet…?

Nei, det er for tidlig å si noe om det nå, forteller Duna, som ikke vil røpe noe om hva som kommer på dette området.

– Ja, jeg har jo jobbet med andre typer saker tidligere, sier Duna for å tone ned en eventuell mistanke om at han kun har erfaring med de grønne verdiene politiet er til satt å beskytte.Men hvorfor jobber du med miljøsaker i politiet Nils Roger, hva er drivkraften? Det fins jo så mange andre spennende felt, som nark, trafikk, voldssaker og så videre.

... Og du er vel, og har vel kanskje også vært, den eneste miljøkoordinatoren i ditt politidistrikt, Nord-Trøndelag, helt siden ordningen ble innført?

Ja, og den funksjonen og de oppgavene som en miljøkoordinator skal ha, ivaretok jeg vel før tittelen ble oppfunnet, repliserer Nils Roger.

Nils Roger Duna på oppdrag

…og vi gjennomførte miljøforum i Nord-Trøndelag sammen med fylkesmannen, også dét en stund før det ble lansert og etablert som en god idé i rundskrivet fra Justisdepartementet.

Duna hevder ikke at alt var så mye bedre før, men trekker frem som eksempel på ressurstilgangen at lokalt politi på begynnelsen av 1990-tallet fikk tilført over 500 000 kroner for primært å drive lakseoppsyn. – I begynnelsen jobbet jeg jo ved plankontoret som det het før det skiftet navn til planavdelingen. I den funksjonen lå det mange oppgaver som for eksempel redningstjeneste og beredskap, men også det å koordinere oppsynstjenesten, som var benevnelsen tidligere, både for eksterne og interne. I den tiden hadde vi mange flere eksterne kontaktpunkter enn vi har i dag, og vi hadde mye mer penger, både i egen etat og som vi fikk tilført fra andre kilder. 

Politiets oppsynstjeneste ble tidligere ivaretatt og samordnet under landsdelspolitikamrene. Da disse ble nedlagt i 2001 ble oppgaven omdefinert og overført lokalt til politidistriktene og sentralt til ØKOKRIM. Sistnevnte fikk i denne omleggingen oppgaven med å drifte to nasjonale miljøkoordinatorer. Nils Roger Duna forteller at begrepet miljøkoordinator første gang ble brukt i rundskriv G47/95 fra Justisdepartementet.

 

Miljøkoordineres ulikt

Hva synes du om dagens ordning for miljøkoordinatorene? Har du eventuelt meninger om andre måter å organisere miljøarbeidet på?

– I utgangspunktet er det en velfungerende og bra ordning, MEN..., sier Nils Roger alvorlig. – Det er jo selvfølgelig under forutsetning av at den som har koordinatorfunksjonen har tilstrekkelig tid til å gjøre jobben, og det vet vi jo er fra over 100 prosent stillingsandel helt ned til fem–seks prosent alt etter hvilket politidistrikt det er snakk om. Det er også avhengig av at koordinatoren har nødvendig handlefrihet. Uten disse forutsetningene vil det ikke fungere, sånn er det bare, dette vet vi av erfaring.

Blir du og dine koordinatorkolleger i politinorge hørt og brukt av politimesteren på en optimal måte?

Duna blir stille og ettertenksom en kort stund før han svarer: – På det er det faktisk 27 forskjellige svar, det er mangeartet og det fungerer forskjellig i hvert politidistrikt.

Burde det ha vært sentrale pålegg slik at det svaret ikke ble så mangeartet, men at det var én lik praksis i hele landet?

– Nå står det jo i det siste rundskrivet fra POD som kom i 2008 at det SKAL være en miljøkoordinator, men det står ikke noe om stillingsandelen, sier Duna og lar konklusjonen henge i luften.

Men da blir vel spørsmålet om distriktet skal ha en velfungerende miljøkoordinator og et velfungerende miljøarbeid avhengig av den enkelte politimesters vilje til å sette av tilstrekkelig tid på å få gjort jobben?

– Ja, det er helt korrekt, slik oppfatter jeg det. Det er vel også en naturlig slutning, avslutter Nils Roger retorisk.

Hva er ditt stalltips til unge og uerfarne miljøkoordinatorer? Hva mener du, med din lange miljøerfaring, hva bør de ta tak i og hvordan bør de legge opp løpet for å få det til å fungere?

– Punkt én er jo å dra med seg en ballast av både naturfaglig kunnskap og organisatorisk kunnskap.

– Å bli en god miljøkoordinator krever jo også erfaring over år. Og der har vi en utfordring, for det har vært lite kontinuitet i stillingene. Vi ser tydelig at i de distriktene der det har vært kontinuitet så fungerer det veldig bra.

– Men, i mange distrikt så har ikke koordinatoren fått status, verken gradsmessig eller lønnsmessig, som gjør det attraktivt å fortsette – og delvis er mange innbeordret mot sin vilje.

Ja vel?

– Ja, muligens satt litt på spissen, men det har ikke alltid vært noen hallelujastemning for å få denne oppgaven, og da blir de sittende veldig kort i stillingen og på den måten utvikler man ikke gode miljøkoordinatorer som politidistriktet er tjent med og har bruk for.

– Suksessfaktorer for øvrig er jo selvfølgelig en sterk interesse for feltet og både en evne og en vilje til å kanskje jobbe utover både det som strengt tatt kreves og forventes.

En idealist altså?

– Ja, ikke så rent lite faktisk, sier Nils Roger smilende og vet at hans mange kolleger både i direktoratet og ute i felten oppfatter ham som nettopp det.

Hvordan bør koordinatoren rent praktisk jobbe synes du, bør han konsentrere seg om lokale forurensinger og truede fuglereir eller heller satse på koordinerende samarbeidsmøter med andre etater og kontorarbeid?

– Først og fremst har koordinatoren en oppgave med å gjøre andre gode, forteller Nils Roger med overbevisning før han fortsetter. – I det så ligger det at en miljøkoordinator ikke primært skal drive med etterforsking av miljøsaker. Han skal selvfølgelig delta i tunge og eller prinsipielle miljøsaker og bidra som konsulent når det er behov for det i enhver sak, også det som ikke er rene miljøsaker.

– Han skal også få tid til å tilegne seg relevant kunnskap, men først og fremst handler det å være koordinator om å bygge faglige eksterne nettverk, det er utrolig viktig, understreker Duna som fremholder at slik jobbing vil koordinatoren ikke få tid til dersom han skal være miljøetterforsker.

Mener du at koordinatoren ideelt sett bør være et kontaktledd for driftsenhetene som utfører den praktiske jobben med blant annet saksarbeid?

– Han skal være en ressursperson og en kontaktperson både internt og eksternt, det vil si internt i politiet og eksternt for det utall av samarbeidspartnere vi har. Og han skal selvfølgelig også være en ressursperson overfor publikum som henvender seg med spørsmål om natur og miljø. I tilfeller der andre kolleger ikke kan svare på henvendelser om for eksempel lover og regler som angår miljøfeltet må koordinatoren som ressursperson på banen og overta oppgaven med å informere på rett måte.

Nils Roger Duna

Politiet har jo koordinatorer på flere fagfelt så som narkotika, trafikk og familievold. Synes du det blir en kamp om oppmerksomhet og status mellom de forskjellige koordinatorene?


– Ja, jeg har jo jobbet med andre typer saker tidligere, sier Duna for å tone ned en eventuell mistanke om at han kun har erfaring med de grønne – Det er nok forskjellig i de enkelte politidistriktene, og miljø har nok tidvis og stedvis kommet litt ned på statuslisten. Av en eller annen grunn har det tradisjonelt vært mest status å jobbe med nark, vold og vinning. Og jeg synes nok det er litt merkelig at dét skal ha så høy status.Men hvorfor jobber du med miljøsaker i politiet Nils Roger, hva er drivkraften? Det fins jo så mange andre spennende felt, som nark, trafikk, voldssaker og så videre.

– Det kan også være at disse nevnte områdene er kjente tradisjonelle arbeidsfelt som vi føler at vi kan. Det vil nok være sånn for mange at vi unngår de områdene der vi føler at vi ikke har tilstrekkelig kompetanse og trygghet for å gjøre jobben. Det gjelder nok ikke bare for miljø, men også alle andre områder som vi tror vi ikke takler.

Synes du miljøkoordinatorrollen i politiet har blitt for «grønn», vi har jo i tillegg til naturkriminaliteten også definert inn forurensing, arbeidsmiljø, plan og bygning og kulturminner i miljøbegrepet. Er det fare for å bli mer generalister enn spesialist på grunn av for stort og vidtrekkende arbeidsfelt?

– Dette kan være både en styrke og en svakhet, jeg ser det mest som en styrke at vi har hele dette spekteret. Det gir en mer helhetlig tenkning og det fører forhåpentligvis til mer riktige prioriteringer. Det er selvsagt svært krevende og det forutsetter som nevnt at en sitter i koordinatorstillingen i lang tid og får kontinuitet og anledning til å utvikle seg faglig og bygge opp relasjoner og nettverk.

Vi kommer inn på miljøutdanningen som politifolk blir tilbudt ved Politihøgskolen, både gjennom fordypningsfag på grunnutdanningen og videreutdanningen. Nils Roger, som er en mye benyttet foreleser om miljøgfag, mener at kompetanseoppbyggingen i etaten bør bli mer planlagt og strategisk.

– Det er en utfordring for hele etaten at vi utdanner mange til å bli høyt kvalifiserte fagfolk og så blir de ikke brukt i det de kan. Vi har i politiet mange dyktige kolleger rundt i distriktene som har gjennomført ulike studier, men som har daglig tjeneste langt utenfor sin spisskompetanse og sitt interessefelt.

– Vi er ikke gode nok til å bruke folk på rett plass og få det beste ut av folk. Dersom de får lov til å jobbe med det de kan og brenner for så vil de gjøre en mye bedre jobb og vi vil i sum få et mye bedre og mer motivert politikorps, det gjelder ikke bare miljø, det gjelder for alle fagfeltene vi jobber med. Vi må for all del ikke slutte å sende folk på kurs. Utdanning og kompetansebygging er essensielt, men begrunnelsen skal være mer strategisk enn at det er hans eller hennes tur til å få et kurs.

 

Lover og miljøregler

Opplever du at vi har vi godt nok lovverk på miljøområdet til å gjøre en effektiv jobb?

– Uansett hva vi jobber med i politiet så kommer vi i situasjoner der vi kunne tenke oss at lover og regler var annerledes utformet.

Med strengere straffer?

– Først og fremst større handlingsrom, svarer Duna ettertenksomt, – ...men vi kan ikke forvente at vi på miljølovene skal være i en særstilling i forhold til annen lovgivning. Jeg synes vel at vi i så måte ligger på et fornuftig nivå. Nå har vi også over en lengre periode sett en positiv utvikling som tenderer mot at vi får strengere lovgiving på viktige miljøområder. Personlig så synes jeg at vi ikke har kommet langt nok med bruk av streng straff for de mange miljølovbruddene der konsekvensen er uopprettelige skader.

– Samtidig som vi har mange miljølover som skiller klart på hva som er lov og hva som ikke er lov, så har vi i tillegg veldig mange unntak. Ett eksempel er motorferdselsloven. Det gjør det vanskelig for forvaltningsmyndighetene å forvalte disse lovene med et utall dispensasjoner. Og det gir ikke minst oss som kontrollører store utfordringer.

Nils Roger kommenterer også det at tilsynsmyndighetene i stadig større grad har fått mulighet til å benytte forvaltningsmessige sanksjoner, noe som ytterligere kompliserer håndheving og saksbehandling.

– Det oppleves utfordrende både for politiet og tilsynsmyndighetene. Jeg opplever at store deler av samfunnet heller ønsker klarere skiller og grenser på når forvaltningssporet skal brukes og når straffesporet skal brukes.

Du etterlyste handlingsrom, bruker vi handlingsrommet i lovverket godt nok, kunne vi vært mer pågående innenfor gitte rammer og likevel presset grensene i vår håndhevelse?

– Jeg tror nok at vi skal skille litt her. Det er klart at de som bevisst og hele tiden driver miljøkriminalitet bør møtes med en streng og klar håndhevelse, men vi må alltid huske på rettsikkerheten også her. På den annen side bør vi nok trå litt varsomt både med hensyn til virkemidler og volum overfor det absolutte flertallet av Norges befolkning som bruker vår flotte natur og friluftsområder som rekreasjon. Det er den aktiviteten vi skal beskytte!

Vår tilmålte tid med Duna er over og i avslutningen griper vi til læreboka for hva som «selger» og hører om han har en god politihistorie, «en sann historie fra virkeligheten» fra arbeidet som miljønestor.

Nils Roger tenker seg litt om før han svarer: – I stedet for «historie» velger jeg å si litt om hva som gjør denne jobben meningsfull for min del. 

– Ikke til forkleinelse for det som oppfattes som tradisjonelt politiarbeid, men arbeidet med natur, miljø og kulturminner omhandler elementer som har betydning for alle framtidige generasjoner, både i forhold til livskvalitet og overlevelse. Kort sagt: Uten et funksjonelt miljø vil ikke menneskeheten overleve. Arbeidet med natur og miljø oppfatter jeg derfor egentlig som noe av det viktigste man kan holde på med i vår etat. Når det gjelder kulturminner er jo dette forgjengelige ting som aldri vil komme tilbake dersom de ødelegges. Framtidige generasjoner vil derfor bli snytt for den opplevelsen og kunnskapen det representerer. 

– Jeg vil også dra fram det positive ved at man får en ekstern kontaktflate (forvaltningsmyndigheter, tilsynsmyndigheter, kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og enkeltmennesker) som man ikke opplever maken til ved annet politiarbeid. Man blir rett og slett kjent med en rekke trivelige og engasjerte mennesker. Dette er en viktig motivasjons- og inspirasjonsfaktor, samtidig som det setter ting i perspektiv. 

– For oss som har en genuin interesse for natur og miljø er det selvfølgelig en stor fordel at man har mulighet til å komme seg ut på både sjø og fjell i forbindelse med forebyggende arbeid, kontroller og etterforsking.

Du kan jo snart etter mange år i politiet trekke deg tilbake…?

– Nei, jeg har ingen umiddelbare planer om det, skyter Nils Roger kjapt inn. 

Så du kan kontaktes og konsulteres ved behov?

– Ja, og det skjer i stor grad, faktisk hver dag, sier Nils Roger muntert før han må ile videre til neste møte i Politidirektoratet.

 


 

    Om miljøkoordinatorrollen

Det skal være en miljøkoordinator i hvert politidistrikt. Miljøkoordinatoren skal være politimesterens nærmeste rådgiver i miljøspørsmål, og blant annet delta i distriktets planprosesser relatert til miljø og sjøtjeneste. Hvert politidistrikt bør også ha en påtalejurist med ansvar for miljøkriminalitet. 

Det skal være en miljøkontakt på hver driftsenhet i politidistriktet som også fungerer som kontaktledd for miljøkoordinatoren ut på driftsenhetsnivå (lensmannskontor, politistasjoner og så videre).

ØKOKRIM ivaretar funksjonen som nasjonal miljøkoordinator som skal være det faglige kontaktleddet mellom politidistriktene og overordnet myndighet.

(Kilde: Politidirektoratets rundskriv 2008/008)

    Nils Roger Duna

Hva er begrenset politimyndighet?

Begrenset politimyndighet (BPM) kan tildeles den som har et oppdrag hvor offentlige interesser tilsier at vedkommende utstyres med politimyndighet på et begrenset område.

Politilovens § 20 tredje ledd gir adgang for tildeling av politimyndighet til andre enn politiet. Denne politimyndigheten begrenses på ulike måter; geografisk, tidsmessig eller til bestemte gjøremål/funksjoner. Som den eneste sivile utøver av makt her i landet har politiet politimyndighet. Dette er en særegen myndighet til å gi påbud og foreta inngrep overfor publikum, om nødvendig ved bruk av makt. Begrenset politimyndighet gis først og fremst til oppsynsmenn utenfor politiet som utfører natur- og miljøoppsyn til personell innen Kystvakten og til militære vaktmannskaper. Det er den enkelte oppdragsgiver som søker politimesteren om begrenset politimyndighet for sitt personell.

(Kilde: Politidirektoratet)

Nils Roger Duna

 


Sist oppdatert 12/09/2011




PDF av nyeste Miljøkrim: