Bistandsadvokater i arbeidsmiljøsaker

Dessverre finnes det eksempler på at fornærmede som er skadet i en arbeidsmiljøsak eller pårørende til personer som har omkommet i en arbeidsmiljøsak ikke får nødvendig orientering og hjelp omkring reglene for oppnevning av bistandsadvokat. Uten aktiv innsats fra politiet er det nok sjelden det blir oppnevnt bistandsadvokat i arbeidsmiljøsaker.

Tekst: førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, ØKOKRIM

Etter straffeprosessloven § 107b skal politiet informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte. Videre følger det av straffeprosessloven § 107a første ledd bokstav c: «Hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred har fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat». Denne bestemmelsen vil derfor kunne være aktuell å benytte i mange arbeidsmiljøsaker. 

 

Vilkårene

Fra 1. juli 2008 fikk også pårørende utvidet adgang til bistandsadvokat. Etter straffeprosessloven § 107a tredje ledd fremgår det: «Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.» Av forarbeidene fremgår at straffeprosessloven § 107a tredje ledd er ment som en sikkerhetsventil og bør praktiseres strengt. Selv om dette skal praktiseres strengt, mener jeg bestemmelsen vil få anvendelse i mange arbeidsmiljøsaker. Det bør for eksempel gjelde ved alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven med markant subjektiv skyld. Da bør det, etter mitt syn, være kurant for etterlatte å få oppnevnt bistandsadvokat. I mange arbeidsmiljøsaker er det ikke uvanlig at arbeidsgiver bebreider fornærmede eller avdøde for at ulykken skjedde. Blant annet for å ivareta fornærmede eller de pårørendes interesser bør det klart tale for at det oppnevnes bistandsadvokat ut fra kriteriet «særegne forhold» i straffeprosessloven § 107a tredje ledd. Er først vilkåret til stede, kan jeg ikke se innvendinger mot at vedkommende også får de særskilte rettigheter som følger med ordningen. 

Selv om denne ordningen har fungert en stund, synes det derimot som om den benyttes sjelden i arbeidsmiljøsaker. Det er uheldig fordi fornærmede eller etterlatte kan ha et stort behov for advokatbistand etter en arbeidsulykke. Også i disse sakene kan det være en fordel for politi, påtalemyndighet, domstol, forsvarere og andre å ha profesjonell aktør å forholde seg til. 

 

Til stor hjelp

Det er ikke tvil om at fornærmede og etterlatte berøres av straffesaken på flere måter, og at straffesakens behandling og dens utfall kan ha følelsesmessig, symbolsk, praktisk og rettslig betydning for dem. Det burde derfor i arbeidsmiljøsaker oppnevnes bistandsadvokat i langt større utstrekning enn det som til nå er tilfelle. En bistandsadvokat, under den forutsetning at vedkommende vet hva som er hans rolle, vil ofte være til stor hjelp for fornærmede og pårørende og vil også ta arbeidet med å fremme og begrunne oppreisningskravet under hovedforhandlingen. Det vil som regel også innebære at aktor får drahjelp under hovedforhandlingen. I tillegg er det viktig at politiet under etterforsking av denne type saker ivaretar hensynet til de pårørende. De bør få jevnlig og tilstrekkelig informasjon om etterforskings gang. Dette kan da i en del tilfeller gjøres gjennom bistandsadvokaten. 

I boken Arbeidsmiljøkriminalitet ved Rune Bård Hansen (ØKOKRIMs skriftserie, fagbok nr. 19) er det vist til to saker hvor bistandsadvokat er benyttet i denne type saker. Her skrives det blant annet på side 51: «En sak avgjort av Trondheim byrett i 2007 er et eksempel på vellykket bruk av bistandsadvokat i en arbeidsmiljøsak. En blikkenslager omkom etter fall fra stillas under oppussing av en kirke. Det ble tatt ut tiltalte mot stillasfirmaet, og avdødes mindreårige barn og ektefelle fremmet oppreisningskrav gjennom den oppnevnte bistandsadvokaten. Under hovedforhandlingen ble det inngått utenrettslig forlik, der de etterlatte aksepterte firmaets tilbud om oppreisning på 500 000 kroner. Selskapet ble
i straffesaken idømt en foretaksbot på 200 000 kroner (Trondheim tingretts dom 18. september 2007 – Vår Frues kirke)». 

Den andre saken det er vist til er Agder lagmannsretts kjennelse av 18. september 2008 (LA 2008-191597) hvor lagmannsretten oppnevnte bistandsadvokat. 

I tillegg nevnes at det ble oppnevnt bistandsadvokat i en arbeidsmiljøsak som gikk for Lister tingrett (Lister tingretts dom av 17. januar 2011). I denne saken hadde en montør omkommet da han falt ned fra et stillas. For de etterlatte, avdødes ektefelle og to mindreårige barn var det oppnevnt bistandsadvokat. Saksbehandlingen ble dessverre lang ved det lokale politidistrikt og bistandsadvokaten måtte blant annet klage til det lokale statsadvokatembetet for at det skulle bli fortgang i saken. Bistandsadvokaten fremmet i denne sak også oppreisning på vegne av avdødes ektefelle og to barn. Påberopt hjemmel for oppreisningskravet var skadeerstatningsloven § 3-5 annet ledd, jamfør første ledd: «Den som har voldt en annens død, kan pålegges å betale nærmere angitte nærstående, som avdødes ektefelle og barn, en oppreisning, som skal være en engangssum som retten finner rimelig til erstatning for den voldte tort og smerte og for annen krenking og skade av ikke økonomisk art». Ansvarsgrunnlaget er altså forsett eller grov uaktsomhet. For hver av de tre etterlatte ble oppreisningsbeløpene fastsatt til 120 000 kroner. I den såkalte Sjursøya-saken (Oslo tingretts dom av 30. juni 2011) ble det også oppnevnt bistandsadvokat for de etterlatte og fornærmede.

 


 

Arbeidssko
30 er det estimerte antallet på arbeidsskadedødsfall hittil i 2011 (Tallet på arbeidsskadedødsfall er beregnet pr. 23/08 og er noe usikkert på grunn av hendelsene 22. juli.)

Sist oppdatert 14/09/2011




PDF av nyeste Miljøkrim: