Hva vil vi med miljøkoordinatorrollen?

Mye av det viktigste arbeidet på vårt område gjøres av miljøkoordinatorene. De sitter i en nøkkelrolle, og fra ØKOKRIMs ståsted ser det ut til at politidistriktenes bekjempelse av miljøkriminalitet blir bedre jo mer velfungerende koordinatorrollen er. Det er ingen tvil om at bekjempelsen av miljøkriminalitet er blitt styrket etter at koordinatorfunksjonen ble innført i 1995.

Tekst av Miljøkrimredaksjonen

 

Miljørundskrivet angir rammene

Miljørundskrivet (POD-rundskriv 2008/008) omtaler miljøkoordinatorrollen i punkt 4.4. Det slås fast at det skal være en miljøkoordinator i hvert politidistrikt, men det er ikke i rundskrivet eller andre steder sagt noe om hvilken stillingsandel det bør være, eventuelt om store distrikter bør ha flere miljøkoordinatorer. Dette har en side til politimesternes styringsrett, og for detaljerte føringer har også en negativ side. Samtidig er det ØKOKRIMs inntrykk ut fra hva som «rører seg» i våre leserbrevspalter og andre fora at det kan være vanskelig å skjøtte rollen om den skal kombineres med andre oppgaver. Ikke minst er dette tilbakemeldingen fra koordinatorene selv, se nedenfor.

Problemstillingen har en side til koordinatorens relativt omfattende oppgaver. De skal ifølge miljørundskrivet blant annet:

  • delta i planprosesser
  • arrangere tverrfaglige miljøforum og ha kontakt med andre etater
  • være faglig rådgiver i større og/eller prinsipielle saker og helst delta i etterforskning av utvalgte saker
  • sørge for at det til enhver tid foreligger grundige trusselvurderinger i form av ajourførte miljøanalyser
  • ha ansvar for miljørelatert etterretning

Det er også et spørsmål hvor stillingen bør ligge organisasjonsmessig. Miljørundskrivet angir at Økoteamet kan være en hensiktsmessig plassering i distrikter som har et slikt.

 

Fem spørsmål til alle

Miljørundskrivet ligger selvsagt fast, og det er fortsatt relativt ferskt. ØKOKRIM ser likevel behov for en løpende debatt om temaet, eller kanskje snarere at den eksisterende debatten løftes inn i fagfeltets viktigste forum – Miljøkrim. Overordnet dreier det seg om hva som gir best resultater på feltet, og det bør sees i sammenheng med problemstillinger innenfor faget. Som innledning til debatt sendte redaksjonen ut følgende fem spørsmål til alle landets miljøkoordinatorer:

  1. Når ble du miljøkoordinatorer?

  2. Hvorfor ble du miljøkoordinatorer?

  3. Hva er miljøkoordinatorens jobb etter ditt syn?

  4. Hva er det beste med å være miljøkoordinator?

  5. Hva er du minst fornøyd med i rollen?

Foruten å få frem den enkeltes bakgrunn på feltet, var formålet å få frem synspunkter både på hva som er bra og hva som eventuelt kan bli bedre. Vi presiserte at vi ikke ønsket verken forskjønning eller svartmaling, men ærlige, konsise svar.

Det er kommet inn svar fra tolv stykker. Svarene viser at koordinatorene ikke bare er jegere og fiskere, og at de er kommet inn i rollen på ulikt vis (spørsmål 1 og 2). Synet på rollen (spørsmål 3) er imidlertid nokså likt og for det meste i tråd med miljørundskrivet.

Mange trekker frem stor kontaktflate og varierte oppgaver som fordeler ved jobben (spørsmål 4). I tillegg oppleves miljøarbeidet som viktig på lang sikt, og de som har interesse for friluftsliv får et stykke på vei kombinert jobb og interesse.

De som er koordinator er i full stilling synes det er bra og nødvendig, mens de fleste som kun er på deltid opplever at tiden ikke strekker til (spørsmål 5). Det er et ønske om at Politidirektoratet legger bedre til rette for måltall og måloppnåelse på feltet, slik at ressursbehov kan synliggjøres og eventuelt gi grunnlag for klarere føringer på stillingsprosent også videre. Dette har en side til det kontinuerlige arbeidet med presise nok STRASAK-koder. En spiller inn at «hverdagsmiljøkriminaliteten» bør få større plass i grunnutdanningen på PHS.

Av plasshensyn kunne vi ikke trykke alle svarene i bladet, derfor ligger alle svarene herunder. 


Utvalget av svar søker å vise bredden i svarene, samt favne synspunkter fra ulike deler av landet. Vi håper dette vil gi grunnlag for en informert debatt videre i Miljøkrim og andre møteplasser for vårt fagfelt, og vi vil søke å følge opp temaet redaksjonelt.  

Redaksjonen


 

Brian Wennberg, Oslo politidistrikt

1. Juli 2007.

2. Jeg hadde hospitert på ØKOKRIM og forpliktet meg dermed til å jobbe med saksområdet ved retur til eget distrikt. Der startet jeg i et vikariat som miljøetterforsker. Så gikk daværende miljøkoordinator av med pensjon og stillingen virket spennende og utfordrende, samtidig som jeg hadde spesialutdannelse på kulturminneområdet. Stillingen ble også oppnormert og innebar et avansement.

3. Miljøkoordinatorens viktigste oppgave vil jeg si er å sørge for et velfungerende samarbeid om forebygging, avdekking og oppfølging av miljøkriminalitet. Det gjelder samarbeid både internt innenfor politiavdelinger og mellom avdelinger, så vel som eksternt mellom politiet og tilsynsmyndigheter/naturoppsyn.

4. Man lærer mye innenfor et vidt fagområde.

5. Jeg føler at jeg sitter for mye på kontoret og ikke får utrettet så mye praktisk miljøpolitiarbeid, men det har å gjøre med organiseringen i distriktet. Tror imidlertid det er viktig at miljøkoordinator også bistår med etterforskingen. Det er den eneste måten å lære hvilke spesielle utfordringer det er i etterforsking av slike saker.

 

Terje Mala, Hordaland politidistrikt

1. Jeg ble miljøkoordinator i juli 2008.

2. Jeg har alltid interessert meg for miljø, fauna og fjell, og følte at tiden var inne for å søke.

3. Miljøkoordinatorens rolle er nok mer en planleggerrolle, koordineringsrolle, utarbeidelse av risikoanalyser og lignende enn kontrollfunksjonsrollen.

4. Det beste med å være miljøkoordinator er at en snakker mye med, og til tider samarbeider med, andre kontrolletater, og får innblikk i andre sin måte og jobbe å tenke på. Det er også et godt og fruktbart samarbeid med nabodistriktenes koordinatorer. En får også muligheten til å sette seg inn i et felt med mange spesiallover, og der det er mange kryssende interesser. Det er utfordrende og interessant.

5. Noen av utfordringene er at det ikke følger midler med stillingen. Det gjør at aksjoner og kontroller som skjer utenfor ordinær arbeidstid, er vanskelige å gjennomføre. Det samme er praktisk samarbeid med andre kontrolletater, som ikke har samme utfordringene. Etter hvert som økonomien til distriktene er blitt stadig mer anstrengt, går det selvfølgelig også utover miljøkoordinatoren. For min del er dette ikke fulltidsjobb, selv om oppgavene er mange og store nok til det. Da blir det til at en er noe «på hæla» til tider.

 

Bjørn Sørli, Telemark politidistrikt

1. Justisminister Helen Bøsterud kom til politimester Tom Aas Andersen i Porsgrunn i 1989. Der tildelte hun Telemark, som det første politikammer i landet, de to første stillingene øremerket etterforsking av miljøkriminalitet. Jeg var så heldig å bli tilbudt en av stillingene, og har vært tilknyttet miljø siden «tidenes morgen» i politiet.

2. Da miljøkoordinatorfunksjonen i politidistriktene ble en realitet tidlig på 1990-tallet, var jeg allerede en tilnærmet miljøkoordinator og etterforsker på miljøsaker, mer eller mindre på fulltid. Miljøarbeidet var nybrottsarbeid, var særdeles interessant og utfordrende. Det var derfor utenkelig å si fra seg muligheten til å fortsette som miljøkoordinator og etterforsker på miljøsakene.

3. Miljøkoordinatoren skal være en pådriver og en inspirator. Han må sørge for jevnlig samarbeid med miljøkontaktene i distriktet, drifte fylkesmiljøforum og derigjennom pleie kontakten med forvaltningen, tilsyn og andre etater med miljøansvar. En viktig oppgave er å tilrettelegge for samordnede aksjoner og kontroller, samt skape entusiasme og øke interessen for å bekjempe og forebygge miljøkriminalitet i alle ledd i organisasjonen.

4. Varierte arbeidsoppgaver. Dessuten det betydelige kontaktnettet som miljøarbeidet medfører. Hvilken del av politiet har større nettverk? Fylkesmiljøforum er lokomotivet. Å lede dette forum av erfarne og særdeles kompetente medlemmer er en sann fornøyelse. Politidistriktet har i tillegg 32 oppsynsmenn med begrenset politimyndighet. Mange har vært med i mange år, noe som har tilført gruppen avgjørende kunnskap og viktig erfaring når folk skal informeres og veiledes i felt under kontrollvirksomhet.

5. Miljø bør få større plass i organisasjonen. Politidirektoratet bør tilrettelegge for måltall på miljø. Slik det er i dag stilles det ingen krav til måloppnåelse og ingen krav til rapportering. Det er en svakhet som medfører enorme forskjeller i hvordan politidistriktene prioriterer faget. Prosjekt Miljøkriminalitet fra 2003 anbefalte i punkt seks «minimum en fast miljøkoordinator i politidistriktene i heltidsstilling med stedfortreder og i de større politidistriktene to faste på heltid». Det er åtte år siden. Lite har skjedd og det er per i dag langt fram til at det blir en realitet på miljøsiden.

 

Bjørn Anders Hoff, Vestoppland politidistrikt

1. Januar 1998.

2. Stillingen ble plassert på plankontoret etter at den hadde vært ute på et lensmannskontor. Da jeg ble forespurt om ta den stillingen, takket jeg ja, og jeg kom med på PHS’ miljøkurs våren 1998. 

3. Å være politidistriktets mann i miljøsaker, koordinator for alle samarbeidspartnere i distriktet, pådriver for dette viktige arbeidet innad i etaten.

4. Å jobbe tverrfaglig med et interessant fag, og ikke minst å ha muligheten til å komme litt ut i naturen.

5. Det er for lite tid – 35 prosent stilling, og vi burde hatt mer øremerkede midler. Slik det er i dag får vi midler gjennom samarbeidspartnere, men totalt er dette et lite problem. 

 

Roar Bjarne Tøgersen, Helgeland politidistrikt

1. Forrige miljøkoordinator i Helgeland gikk av med pensjon i 2010. Vi har ennå ikke fått etablert en ny koordinator. Funksjonen miljøkoordinator i Helgeland er lagt til Fellesoperatriv enhet, og undertegnede fungerer midlertidig som koordinator, men vi vil lyse ut funksjonen i løpet av høsten 2011. Undertegnede har for øvrig vært miljøkoordinator i perioden 1997–2004.

2. Det er to hovedgrunner til at jeg ble koordinator da ordningen ble opprettet midt på 1990-tallet. Den ene grunnen er at det var en oppfatning om at koordinator burde være plassert slik organisatorisk at det ville være naturlig å tenke HELE distriktet, og ikke på et tjenestested med geografisk begrenset område. Jeg jobbet da ved en funksjonell enhet som vi kalte «Kontinentalsokkel- og beredskapsenheten (tidligere ‹Plankontoret›)» og var vant til å koordinere og planlegge for tjeneste i hele distriktet. Den andre grunnen var at dette var en ny og spennende oppgave knyttet til et interessant fagområde. 

3. Koordinatorens viktigste oppgave er etter min mening å være pådriver og tilrettelegger for fagområdet i HELE politidistriktet, som å arrangere miljøforum og andre faglige, kompetansefremmende samlinger lokalt. Han skal videre sørge for at distriktet har kontakt med miljøforvaltningen og øvrige kontrollinstitusjoner i miljøsaker – både i forebyggende sammenheng, men selvsagt også i konkrete saker. Jeg ser ikke behov for at koordinator nødvendigvis MÅ ha faglig spisskompetanse og delta aktivt i etterforsking for å være en god koordinator. Det er viktig at han har regelmessig og god kontakt med et nettverk av faglig kompetente miljøkontakter ved distriktets driftsenheter, samt at han holder seg oppdatert på fagområdet, blant annet ved å delta aktivt i debatten om miljøkrim og være til stede på eksterne/sentrale fora for å få kunnskap om de «store utviklingstrekk».

4. Det må være gleden av å være del av et team som jobber med et interessant temaområde, og å føle at du på din måte bidrar til at ditt distrikt har struktur og kvalitet i arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet.

5. Det jeg er minst fornøyd med i rollen som miljøkoordintor er at det blir for liten tid til å ha det nødvendige fokus på temaområdet, med andre ord koordinatorfunksjonen. Det burde være en heltidsaktivitet. Dette vil om mulig bli enda verre ute på et lensmannskontor/politistasjon hvor du enda lettere blir «spist» opp av andre, såkalte presserende gjøremål. Her hvor jeg sitter tenkes det hele distriktet i alt vi gjør, det er ikke alltid tilfellet på et lensmannskontor. Der er en kanskje mer opptatt av de geografisk nære forhold.

 

Steinar Sunde, Agder politidistrikt

1. 1. januar 2001.

2. Jeg ble miljøkoordinator fordi det utvilsomt er det fagfeltet i politiet som interesserer meg mest. I likhet med mange andre var det interesse for jakt, fiske og friluftliv som gjorde at jeg fattet interesse for miljøkoordinatorrolen. Jeg skjønte imidlertid fort at dette utgjør en bare en liten bit av fagfeltet. 

3. Miljøkoordinatorens jobb er etter mitt syn å være «daglig leder» av miljøtjenesten i politidistriktet. Miljøkoordinatoren bør ha god kunnskap om alle typer miljøkriminalitet og ha oversikt over sakene i politidistriktet. Miljøkoordinatoren bør identifisere problemer/utfordringer i distriktet og ta tak i disse. Videre må koordinatoren planlegge kontrollvirksomheten og være distriktets representant i de fleste samarbeidsfora. Koordinatoren må være pådriver for miljøfaget internt i distriktet og i samarbeid med eksterne tilsyn, forvaltningsorgan og så videre.

4. Det beste med å være miljøkoordinator er å få jobbe med det som interesserer meg mest. Fagfeltet er svært omfangsrikt. Fra tjuvjakt til tyveri av kirkekunst, fra ulovlig bygging i strandsonen til forurensning, fra umerka krabbeteiner til sosial dumping. Alt dette innebærer en svært variert og interessant politihverdag. På grunn av utstrakt samarbeid med andre etater, tilsyn og forvaltning får en i tillegg med seg masse kunnskap på kjøpet. Mange miljøsaker forekommer så sjelden at en må sette seg inn i helt ukjente forhold på relativt detaljert nivå. Det være seg manøvreringsinnretninger i forbindelse med vassdragsregulering, hvordan et oppdrettsanlegg bør fungere, hvordan produksjonsprosessen i en bestemt industribedrift fungerer, og så videre.

Å være miljøkoordinator i Agder innebærer å planlegge virksomhet, delta på kontroller, etterforske saker, gi uttalelser til media og så videre.

5. Miljø er i fokus som aldri før i samfunnet. For politiets del tror jeg det mange steder er mye å gå på når det gjelder miljøfagets posisjon

i forhold til annet politiarbeid. Tradisjonelt tror jeg mange av miljøsakene har blitt fordelt til lensmannsbetjenten som går på elgjakt og fisker fjellaure og «kan sånne ting». Ikke et vondt ord om lensmannsbetjenter, de er etter mitt syn hverdagsheltene i norsk politi, men jeg tror mye av dette synet på miljøsaker henger igjen, særlig blant eldre tjenestemenn. Miljøfaget har i stor grad vært sett på som er sært fagfelt for spesielt interesserte og på siden av tradisjonell kriminalitet. 

Samtidig må vi erkjenne at de færreste som begynner på PHS har en drøm om å jobbe med vassdragsreguleringsloven. Det er lite miljøkriminalitet på pensumlista på PHS’ grunnutdanning. Jeg ønsker at mye av «hverdagsmiljøkriminaliteten» skal være en naturlig del av arbeidsoppgavene på generalistnivå, samtidig som spesialkompetansen må sikres i best mulig grad.

 

Øystein Kvernes, Søndre Buskerud politidistrikt

1. 1. august 2008.

2. Jeg synes fagområdet er spennende og utfordrende. 

3. Jeg mener miljøkoordinators jobb er å sørge for at politidistriktet er best mulig rustet til å bekjempe miljøkriminalitet. Dette gjennom samarbeid med eksterne aktører (Fylkesmiljøforum) og ved å motivere og følge opp miljøkontakter og andre polititjenestemenn som arbeider med miljøkriminalitet.

4. At det stadig dukker opp nye problemstillinger og utfordringer. Lærer noe nytt hele tiden.

5. Er egentlig veldig fornøyd i rollen som miljøkoordinator, men ser at jeg med fordel kunne hatt mer tid til dette arbeidet.

 

Torvild Selås, Agder politidistrikt

1. Jeg ble beordret til funksjonen som miljøkoordinator 16. desember 2003 i Agder politidistrikt. Før Agder politidistrikt ble opprettet (etter sammenslåing av politidistriktene i Mandal, Kristiansand og Arendal) hadde jeg samme funksjon noen få år i gamle Arendal politidistrikt. Jeg er ansatt i en 50 % stilling som miljøkoordinator i Agder og 50 % som etterforsker ved Tvedestrand lensmannskontor.

2. Jeg var interessert i denne type kriminalitet gjennom arbeid med noen slike saker før jeg ble miljøkoordinator (blant annet en kulturminnesak der en vei var lagt over en steinalderboplass), gjennom å være miljøkontakt og jobbe med sårbarhetsanalyse for mitt tjenestested samt generell interesse for natur og miljø. Blant annet gjennom oppvekst og arbeid på gård og utdanning på landbruksskole.

3. Jobben til en miljøkoordinator er å holde seg oppdatert på fagfeltet. Dessuten motivere og jobbe sammen med miljøkontaktene og samarbeidspartnere gjennom deltagelse på aksjoner og møter samt etterforske saker innen fagfeltet.

4. Artig saksfelt som skiller seg på noen punkter vesentlig fra ordinært arbeid i politiet, bred kontaktflate mot ulike fagmiljø, gode fagseminar gjennom ØKOKRIM og Norsk Miljøpolitiforening, motiverte kollegaer og samarbeidspartnere samt mulighet til å jobbe med og i naturen.

5. Manglende gjennomslag fra det offentlige i saker som burde ha vært prioritert. Eksempelvis at Direktoratet for klima og forurensning, Klif, eller andre etater for øvrig, ikke har egen pott som kan brukes til å fjerne bilvrak, båter etc. fra naturen. Det ligger gode intensjoner i handlingsplaner for hvordan man skal gå fram i slike saker, men når eier ikke har økonomi til selv å rydde opp, finnes det ikke øremerkede midler som staten kan bruke på å rydde opp, på vegne av forurenser.

 

Tore Kampen, Romerike politidistrikt

1. Jeg ble ansatt 15. juni 2007.

2. Det var en halv stilling i kombinasjon med økonomisk etterforskning. Begge deler interessante fagfelt. Jeg visste at stillingen hadde stått ubesatt i to år, og så mulighetene for å jobbe selvstendig innenfor et stort og viktig saksområde. Jeg er ikke selv opptatt av jakt/fiske/rovdyr, men miljø er mye mer enn det.

3. Det viktigste må være å sette fokus på miljøkriminalitet og øke bevisstheten hos folk både innad i etaten, men også utenfor i form av omtale av overtredelser/saker eller arbeid som blir utført med tanke på å avdekke/forebygge denne type kriminalitet. Miljøkoordinator må videre jobbe aktivt med saker og bistå miljøkontaktene slik at de også kan drive holdningsskapende virksomhet og anmelde selv mindre overtredelser i eget distrikt slik at miljøsaker synes på statistikken.

4. Spennende og vidt arbeidsfelt. Man treffer mange personer som er opptatt av det samme, men innefor forskjellige fagfelt. Man kan kombinere det å jobbe inne, og det å være ute. Det er ikke så mange som jobber med arbeidsfeltet, så man opplever å være en ressursperson etter hvert som man opparbeider seg kompetanse og kunnskap. Man kan arbeide selvstendig.

5. Jeg er misfornøyd med at det kun er en halv stilling. Etter min oppfatning burde alle politidistrikter være pålagt å ha en miljøkoordinator i 100 % stilling. I motsetning til på de fleste andre områder, må man «ut og hente saker» innefor dette området, og det er nok å ta av. Når stillingen er knyttet til et annet fagområde hvor det til stadighet kommer nye saker og man måles på restanser og saksbehandlingstid, er det ikke tvil om hvordan prioriteringen blir.

 

Nils Roger Duna, Nord-Trøndelag politidistrikt

1. Jeg fungerte vel i realiteten og i praktisk handling som miljøkoordinator før Justisdepartementet bestemte at politidistriktene skulle ansette koordinatorer. Følgelig har jeg vært miljøkoordinator så lenge ordningen har eksistert formelt.

2. Ved opprettelsen av stillingen som miljøkoordinator var jeg ansatt ved Plankontoret i daværende Namdal politidistrikt. Til denne stillingen lå også ansvaret med å forvalte og koordinere det vi den gang kalte oppsynstjenesten i politidistriktet (senere miljøkontroll og sjøtjeneste). Dette innebar blant annet styringen av lakseoppsynsmidlene som Direktoratet for naturforvaltning tildelte politidistriktet. Når man tenker tilbake på dette handlet det om store summer og gyllne tider, med flere hundretusen kroner i tildeling hvert år. Det var da sjelden ressursproblemer i forhold til å utøve kontrollvirksomhet. En av grunnene til å fortsette i denne jobben er en genuin interesse for alt som har med natur og miljø å gjøre, og som har fulgt meg hele livet fra barndommen.

3. For å gjøre svaret kort, vil jeg oppsummere dette som følger for Nord-Trøndelag politidistrikt:

  • Kompetanseoverføring på et bredt plan – gjøre andre i stand til å løse sine oppgaver på best mulig måte.
  • Koordinering i videste forstand – fellesressurser over distriktsgrenser, over nasjonalitetsgrensen (for de distriktene som har grense mot annen nasjon), sørge for lik håndhevelsespraksis/policy i distriktet, også i forhold til BP-personell.
  • Være en «ressursbank» innen regelverk og naturfaglig kunnskap samt sjøtjeneste lokalt, regionalt og nasjonalt – internt i politiet og for eksterne samarbeidspartnere.
  • Lede sjøtjensten (i de distrikt denne funksjonen er lagt til miljøkoordinator).

4. Muligheten til å arbeide med et interessant fagfelt som gir en stor ekstern kontaktflate mot det øvrige samfunnet, samt at man vet at den jobben man gjør er en del av samfunnets totale innsats for at nåværende og framtidige generasjoner i ytterste konsekvens skal kunne overleve. Samtidig er jobben utfordrende, interessant, variert og gir helt andre perspektiver enn annen polititjeneste.

5. Selv om det gjennom årene jevnlig har kommet gode føringer for politiets miljøarbeid fra sentrale myndigheter, har det tidvis vært et savn at føringene ikke har vært mer forpliktende for ledelsen i politidistriktene. Dette har medført at fagfeltets prioritet har variert fra distrikt til distrikt, og vi har ikke fått en samlet og koordinert innsats innen dette fagfeltet i Politi-Norge. Følgelig har det – og er det – stort sprik i volum og kvalitet på miljøarbeidet mellom politidistriktene. Jeg vil vel også tro at samtlige politidistrikter i dag føler problemet med manglende ressurser. Miljøarbeidet kan lett tape når det blir satt opp mot alle andre «gode» saker politiet skal arbeide med. For min egen del må jeg imidlertid si at jeg har vært privilegert i og med at politimesteren i Nord-Trøndelag alltid har gitt dette arbeidsfeltet høy prioritet. Jeg har følgelig fått muligheten til å utvikle meg selv og arbeidsfeltet på en måte som de fleste koordinatorene bare kan drømme om.

 

Thov Thorsrud, Nordre Buskerud politidistrikt

1. Første gang i 1995, da ordningen ble opprettet. Miljøkoordinator 1 år. Deretter miljøkoordinator fra 1999 til november 2010. Fra november 2010 til dags dato «tilleggsfunksjon» som miljøkoordinator ved siden av fulltids jobb som operasjonsleder. Ordningen planlagt avsluttet senest ved utgangen av 2011, da er det meningen at stillingen skal lyses ut og ny ansettes.

2. Alltid vært interessert i friluftsliv – natur, jakt og fiske. Da det ble mulighet for å ha dette fagområdet i jobbsammenheng, falt det seg veldig naturlig å melde interesse for dette. Har også sivil utdannelse innen fagområdet (agronom- og utmarksutdannelse fra landbruksskoler) som gjorde det spesielt interessant og også kunne dra nytte av denne kompetansen i en politijobb.

3. Den er mangeartet, men kanskje med to hoveddeler. Den ene av de to hoveddelene er innsatsen som bør gjøres for å bevisstgjøre og motivere og være initiativtager og pådriver for arbeidet med fagområdet/miljøkriminalitetsbekjempelse blant egne tjenestemenn og oppsyn med BP, herunder å være en ressursperson både i forhold til faglig oppdatering/opplæring, og fylle rådgiverfunksjonen som også er beskrevet i instruks.

Den andre hoveddelen retter seg utad, i form av enten etterforskning selv eller kvalitetssikring av etterforskning utført av andre, planlegge og tidvis også delta i kontrollvirksomhet på de ulike feltene innen fagområdet.

Videre er tverretatlig samarbeid en viktig del av miljøkoordinators jobb, pleie kontaktnett og ha samarbeidsmøter med de ulike etatene som hører til fagområdet (fylkesmiljøforum eller lokale forum på kommunenivå) i den hensikt å drive mest mulig effektiv miljøkriminalitetsforebygging og -bekjempelse ved hjelp av alle gode krefter og ressurser/kompetanse/kunnskap.

4. For det første er det jo en særdeles viktig jobb å være deltager i å bevare natur og miljø, og det er jo en meget motiverende faktor at man føler man gjør en nyttig jobb. I ytterste konsekvens er det kanskje den viktigste jobben som det er mulig å ha, spesielt med tanke på våre etterkommere.

Fritidsinteresser som er sammenfallende med jobbinnhold vil jo alltid bidra til at jobben føles innholdsrik og man får lyst til å gjøre det beste ut av den. Man vil jo også få positive opplevelser, enten det er miljøkontroll på Hardangervidda under villreinjakta eller sjø- og miljøtjeneste på fjordene.

Det er også ikke minst verdt å nevne kontaktflaten, man kommer i kontakt med en rekke personer og etater som bidrar på ulike måter. Og dette er jo ofte kunnskapsrike og positive personer som det alltid er motiverende og inspirerende å ha kontakt og samarbeide med, og gjør utførelsen av egne arbeidsoppgaver i mye større grad mulig enn om man ikke hadde samarbeidspartnere.

5. I starten av miljøkontaktordningen på 1990-tallet er det ikke tvil om at det ofte var «et skritt frem og to tilbake». Ikke så rart, nytt fagområde og lite bevissthet blant ledelsen og andre tjenestemenn.

Verden går fremover, og det er en helt annen holdning og bevissthet nå. Men fortsatt så må man være pådriver for å holde engasjementet oppe, og arbeidsomfanget og oppgavene er så mange at man må ofre både fritid og ekstra innsats for at ting skal gå i orden. En «normalarbeidsdag» holder sjelden til å fullføre arbeidsoppgavene. Men det presiseres den fremgangen som har vært, og det man gjør frivillig skal man sjelden klage på. Men det skal strengt tatt ikke være slik at man ikke kan utføre alle nødvendige arbeidsoppgaver i arbeidstiden, som prinsipp.

 

Frede Lamo, Asker og Bærum politidistrikt

1. 1. september 2010.

2. Jeg ønsket nye utfordringer i politiet, og jeg var interessert i miljøsaker. Jeg ønsket å begynne med et helt nytt fagfelt.

3. Følge opp saker i distriktet og sørge for at de behandles på en god måte. Skape forståelse i politidistriktet for at miljøsakene er viktige saker. Tett samarbeid med eksterne samarbeidspartnere i forbindelse med kontroller/oppsyn.

4. Jeg får jobbe med et fag jeg synes er spennende og utfordrende.

5. Jeg har flere fagområder å jobbe med samtidig, og derfor strekker ikke tiden til. Utenom å være miljøkoordinator så driver jeg med fagutvikling for operasjonssentralen, samt at jeg også er trafikkoordinator. Det er få fagpersoner i politidistriktet innenfor miljøsaker man kan «spille ball» med.


Sist oppdatert 13/09/2011




PDF av nyeste Miljøkrim: