På tokt med Klif

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gjør et viktig tilsynsarbeid. Mer konkrete vilkår i tillatelsene og krav til kompetanse hos dem som vil drive i bransjen kan kanskje gi tilsynsarbeidet enda større kraft – og et litt bedre miljø.

Tekst: spesialetterforsker Vivian Miksch Fredenborg, ØKOKRIM. Foto: Klif.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), som er direkte underlagt Miljøverndepartementet, er det statlige forvaltningsorganet som har ansvaret for forurensningsloven, produktkontrolloven og klimakvoteloven. Visjonen er en forurensingsfri fremtid gjennom å være veiviser, vokter og forvalter av de tre ovenfor nevnte lovene. Dette gjøres gjennom overvåkning og videreformidling av miljøtilstanden, gjennom å utøve myndighet og føre tilsyn, styrke og veilede fylkesmennenes miljøvernavdelinger, samt være rådgivere og pådrivere og delta i internasjonalt miljøvern- og utviklingssamarbeid. 

Lekkende betongtank

Jeg har vært så heldig å få hospitere ved tilsynsavdelingen til Klif, hvor jeg har fått se litt nærmere på hvordan Klif utøver myndighet og fører tilsyn med bedrifter. Jeg var med Seksjon for industri- og offshorekontroll og Seksjon for kjemikalie- og produktkontroll på tilsyn, både annonserte og uannonserte, samt aksjoner. Målet for tilsynsavdelingen er gjennom sine tilsyn å redusere antall forbudte og farlige produkter på det norske markedet, samt å redusere forurensingen av naturen. Et annet viktig mål er å øke kunnskapen om krav og regler på miljøområdet og bedre rutinene og internkontrollen hos virksomhetene. 

 

Hva er tilsyn?

Generelt gjennomføres to typer kontroller: revisjon og tilsyn. Revisjon er den mest omfattende hvor man går nøye igjennom bedriften på detaljnivå. Inspeksjon er en oppfølging av revisjonen hvor man går igjennom og ser på om virksomheten har fulgt opp pålegg og forbedret seg ut i fra det revisjonen har avdekket. Revisjon og inspeksjon føres slik at virksomheten får et besøk fra Klif jevnlig. I tillegg gjennomføres også uanmeldte tilsyn hvis det er behov, for eksempel ved akutt utslipp. Klif gjennomfører også aksjoner hvor det fokuseres på en bransje over en lengre periode, gjerne i samarbeid med andre direktorater hvor man når ut til mange kontrollobjekter på kort tid og får slik et økt trykk og fokus. Aksjoner får normalt også god mediadekning og gir god effekt utover de kontrollerte objektene slik at bransjen forbedres. 

 

Hagemøbler og leketøy

En aksjon som har pågått over tre år, fra 2008 til 2010, er produktkontrollaksjonen. Den er et samarbeid mellom Klif, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå. I denne aksjonen har man kontrollert et stort utvalg av importører og forhandlere av produkter og kjemikalier. Målet med produktkontrollene er å få ned antallet forbudte og farlige produkter på det norske markedet samtidig som importørene av produktene skal få bedre kunnskap om krav og regler på miljøområdet. 

Jeg fikk være med på et oppfølgende tilsyn til en stor importør som har et stort og variert produktsortiment som stearinlys, servietter, kort og papirvarer, hagemøbler, småelektronikk, godteri, leketøy, tekstiler, bijouteri og dekorartikler. Tidligere tilsyn hos denne importøren hadde avdekket mangler og svikt når det gjaldt internkontroll, kjennskap til produktregelverket, manglende produktdokumentasjon, samt dårlige rutiner for risikoevaluering. Tilsynet hadde derfor som mål å etterprøve nettopp disse punktene og se om det hadde skjedd en forbedring. Forut for tilsynet hadde Klif vært en runde i butikken for å ta noen stikkprøver, og de viste da tydelig at de visste hva de skulle se etter. Det var både manglende merking og feilmerking av produkter samtidig som bedriften ikke kunne fremvise dokument-asjon på at det ikke fantes helseskadelige stoffer i leketøy for barn. Konklusjonen på tilsynet var at virksomheten hadde tatt tak i manglene og forbedret internkontrollsystemet og sine rutiner, men til tross for bedringen var det fortsatt noen klare avvik som ble påpekt. Avvikene hadde sin rot i bedriftens manglende forståelse for regelverk, spesielt om produktsikkerhet for leketøy og kjemikalier.

 

Industritilsyn

Jeg fikk også være med på et tilsyn på et metallverk. Her var problemstillingene andre i og med at bedriften har en utslippstillatelse fra Klif samtidig som virksomheten er stor og meget profesjonell med god kompetanse. Igjen fikk jeg være med en hyggelig og meget kompetent kontrollør fra Klif som helt klart visste hvor problemene lå. Her var det også fokus på internkontroll med utgangspunkt i resultatet fra revisjonen for to år siden, men mer knyttet opp mot uønskede hendelser og kontroll på utslipp fra produksjonen og deponier. Vi fant to klare svikt i rutinene som førte til avvik, begge i forbindelse med utslippsmålinger. Hva dette skyldtes var ikke helt klart, men det skulle ikke være på grunn av manglende kompetanse innad i virksomheten (den virket god) eller mangel på ressurser, men kanskje heller et utrykk for et manglende trykk og fokus på miljøtenkning. 

 

Grensekryssaksjonen

En annen aksjon jeg fikk mulighet til å vær med på var den såkalte grensekryssaksjonen, som er et samarbeid mellom Klif og Toll- og avgiftsdirektoratet. Dette er en aksjon som begynte i 2009 og som har som mål å avdekke og hindre ulovlig eksport av avfall fra Norge. I tillegg ønsker man å øke kompetansen om regelverket og problemene knyttet til ulovlige avfallstransporter. 

Lastebil med elektronisk avfall

Grensekryssaksjonen: Her er pakkingen, eller mangel av sådan, et godt eksempel på at skjermene nok ikke er tenkt gjenbrukt men må kategoriseres som avfall. Foto: Klif

Aksjonen gikk over to uker og jeg fikk være med å stå i tollen på tollstasjonen i Ørje og Magnor. På forhånd hadde Tollvesenet og Klif utarbeidet tvinnlister for eksport ut fra valgte tolltariffkoder, land, verdi, vekt, periode, navn på eksportør med mer. Ut i fra disse data kunne vi plukke aktuelle kontrollobjekter i tillegg til at vi også tok stikkprøver.

Det vi fant de to dagene jeg var med, var at det er mye flis og husholdningsavfall som går til forbrenningsanlegg i Sverige. I containere på Oslo havn fant man derimot eksporter med større forurensningspotensial, idet man stoppet flere som var på vei til diverse land i Afrika hvor innholdet ikke var deklarert som avfall, men når man sjekket innholdet var det en salig blanding av bilmotordeler, småelektriske komponenter, hvitevarer med mer. 

Her har man en utfordring i grenseoppgangen mellom produkt og avfall. Om en gjenstand er å anse som avfall vil måtte avgjøres med en helhetlig vurdering. Et viktig moment her er at komponenten må være i brukbar stand, da kan for eksempel måten de er pakket på i container hjelpe til å avgjøre om det er avfall eller ei. Skjøre komponenter, selv om de i utgangspunktet ikke nødvendigvis var avfall, vil bli det hvis de bare er slengt tilfeldig inn i en container uten egnet emballasje. Et annet poeng er om det er bruk for komponenten i mottakslandet. Sender du for eksempel en elektrisk komfyr til Ghana er det som å sende avfall dit, fordi det i dette landet er gassovner som er det vanlige på grunn av vanskelig tilgjengelig og dyr strøm. Så på denne måten må hver forsendelse vurderes for seg ut fra innhold, forpakning og mottaker. Ingen saker er like.

 

Uannonsert tilsyn

Det siste jeg fikk med meg hos Klif var et uannonsert tilsyn hos et mottaks- og behandlingsanlegg for farlig avfall. Bakgrunnen for det uannonserte tilsynet var at virksomhetens utslippstillatelse var i ferd med å gå ut samtidig som det var kommet inn et tips med bilde av en tank fra anlegget som viste tydelige tegn til lekkasjer. I tillegg til Klif var også en representant fra fylkesmannen med. 

Tipset viste seg å medføre riktighet da vi ved tilsynet fant siloen som inneholdt farlig avfall, og den viste tydelige tegn til lekkasjer flere steder. Bakken rundt siloen viste også at grunnen rundt siloen var forurenset. Siloen er konstruert i betong uten noen former for belegg på innsiden. Dette ble derfor gitt som et avvik i tillegg til et avvik på manglende risikovurdering rundt lagring av farlig avfall i denne siloen før den ble tatt i bruk. 

Videre ble det avdekket at virksomheten har et for dårlig målingsprogram og rapporteringsprogram for utslipp av vann til kommunalt nett. Virksomheten tar i dag imot mange forskjellige typer farlig avfall og ikke bare den ene typen de oppgav under søknadsprosessen og som derfor dannet grunnlaget for det pålagte målingsprogrammet Klif gav virksomheten i forbindelse med tillatelsen. Det ble tatt prøver av innholdet i siloen og fra grunnen rundt bassenget, i tillegg til at det ble tatt prøver av vann som slippes ut til kommunalt ledningsnett. Avvikene her var av en slik karakter at kontrolløren i Klif i samråd med juridisk avdeling er blitt enig om å anmelde forholdet. 

 

Noen avsluttende betraktninger

Det var svært ulike tilsyn jeg fikk være med på, noe som tydelig illustrerte det store spennet i forskjellige virksomheter som Klif kontrollerer. Det er likevel noen fellestrekk som jeg kan trekke ut av de erfaringene jeg høstet i hospiteringsperioden. 

Befaring i regi av Klif
Sjefingeniør Marie Nordby og tidligere senioringeniør Geir-Rune Samstad i Klif på inspeksjon. Foto: John Petter Reinertsen.
 

En ting som gikk igjen gjaldt rensing av vann fra deponier og annet avfallsvann som skal slippes ut i resipienter. Flere virksomheter var fornøyd med å opplyse om at de hadde en oljeutskiller. En oljeutskiller er ikke et renseanlegg. En oljeutskiller gjør nettopp bare en ting, den skiller olje- og vannfasen fra hverandre og slipper vannet ut og samler opp oljen. Det vil si at alt som er løst i vannet fra vannløslige organiske og uorganiske forbindelser, deriblant tungmetaller, ikke vil renses fra vannet men slippes rett ut hvis man kun benytter en oljeutskiller. Dette opplevde jeg også hos større industrielle virksomheter. Det er problematisk fordi avfallsvann fra eksempelvis et deponi – avhengig av hva deponiet innholder – kan ha vannløslige stoffer som kan være mer problematiske/farlige for miljøet enn eventuelt oljen som er renset ut. Derfor er det viktig å få presisert at en oljeutskiller ikke på noen måte er et renseanlegg for vann, men kun en del av et fullverdig vannrenseanlegg.

En annen utfordring man står overfor er den til dels dårlige kompetansen i noen av de virksomhetene som kontrolleres av Klif. Det fokuseres mye på opplæring og forbedring gjennom tilsynene, men det ser ikke ut til å være nok. Man bør derfor kanskje i større grad knytte kompetansekrav opp mot tillatelser. Dette gjelder spesielt de virksomhetene som tar imot og behandler farlig avfall, fordi de ofte er små og mangler tilstrekkelig kompetanse til å kunne drive forsvarlig. Her har man et stort opplysningsarbeid foran seg, samtidig som man må fokusere på kontroller og en større presisering av tillatelser og på den måten kanskje få luket ut de mest useriøse aktørene på markedet. Det er også slik at ikke alle virksomhetene som kontrolleres trenger tillatelser fra Klif. For disse virksomhetene er hyppige kontroller et godt virkemiddel med etterfølgende tydelige reaksjoner ved avvik.


Sist oppdatert 13/09/2011




PDF av nyeste Miljøkrim: