Leder

I denne utgaven skriver Hans Tore om nedgang i antall miljøsaker og rovdyrforliket.

Nedgang i antall miljøsaker

Statistikken over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling ble lagt frem av Politidirektoratet i begynnelsen av juli i år. Tallene beskriver første halvår 2011 sammenlignet med samme periode året før, siste femårsperiode og ti år tilbake.

De fleste miljølovbrudd er forseelser. Første halvår av 2011 talte miljøforbrytelsene 28 anmeldelser, og dette er fem færre enn samme tid i fjor. Femårsperioden har en nedgang på 16 anmeldelser, og tiårsperioden viser en reduksjon på seks anmeldelser. 

Anmeldte miljøforseelser hadde i tiårsperioden fra 2002 til 2011 en nedgang på 26,2 prosent (855 saker første kvartal 2011) og arbeidsmiljø-saker hadde en nedgang på 17,8 prosent (365 saker første kvartal 2011). Økonomiske forbrytelser hadde til sammenlikning en tilbakegang på 44,1 prosent i den samme tiårsperioden.

Mye av reduksjonen av antall anmeldelser på miljøområdet de siste ti årene kan nok tilskrives at det er innført overtredelsesgebyr i stedet for straffereaksjoner. I tillegg tror jeg at folk som vurderer å begå denne formen for kriminalitet avstår fordi de frykter at det kan oppdages og at det medfører streng straff. Det skyldes at miljø-kriminalitet de senere år har blitt satt stadig høyere på dagsordenen. Jeg tror imidlertid ikke at dette forklarer hele nedgangen.

Miljøkriminalitet utgjør cirka en prosent av alle anmeldte lovbrudd i Norge. Derimot er nok mørketallene store. Etter mitt syn gjenspeiler dette på ingen måte alvorligheten, men heller manglende prioritering fra politiet og påtalemyndigheten, lav oppdagelsesrisiko og ulik registreringspraksis i forhold til statistikkodene i STRASAK. I tillegg blir dessverre ikke alle alvorlige saker anmeldt av forvaltningen, dette gjelder samtlige tema som forurensning, naturkrim-inalitet, arbeidsmiljøkriminalitet samt kunst- og kulturminnekriminalitet. Dette er noe vi har vært opptatt av over lang tid ved Miljøteamet. Denne anmeldelsesvegringen kan ha sin bakgrunn i at politiet ikke alltid følger opp anmeldelsene. Sakene kan bli henlagt uten grundig etterforsking eller saksbehandlingstiden blir lang, med ubetydelig straff til følge. 

Det er selvfølgelig ikke ønskelig at forvaltningen anmelder alle lovbrudd. Forvaltningens egne sanksjonsmuligheter bør brukes der det er formålstjenlig. Det kan imidlertid synes som om forvaltningens anmeldelsesterskel er så høy at selv mange alvorlige eller prinsipielle saker ikke blir politietterforsket. Dette er i så fall urovekkende.

Forvaltningen må bli flinkere til å anmelde grove overtredelser, gjentatte overtredelser og forhold som har, eller kan ha alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Hvis ikke vil det bli vanskelig å synliggjøre at miljøkriminalitet er et felt der politiet og påtalemyndigheten har en sentral oppgave. Dersom det skjer vil nok langt flere begå miljøkriminalitet fordi de ser at det ikke reageres mot den typen straffbare handlinger og hvis det reageres fra forvaltningens side er det ikke strenge reaksjonen de blir ilagt. 

I den senere tid har en fått stadig flere alvorlige miljøkriminalitetssaker som rammer fellesskapet. Da forventer publikum at politiet og påtalemyndigheten kan håndtere disse sakene, grundig og effektivt. I tillegg øker presset på naturen og ofte er miljøkriminalitet også økonomisk motivert. Dette medfører at bekjempelsen av miljøkriminalitet vil bli enda viktigere. Miljøkrim-inalitet rammer fellesskapet og kommende generasjoner. En fremtid der strendene er ødelagt av olje, viktig dyre- og planteliv i fjell og skog utryddet, og kulturminnene gått tapt – ofte fordi handlingen har vært økonomisk motivert , er ikke lystelig tenking for noen. 

 

Rovdyrforliket

I juni i år kom det nye rovdyrforliket som samtlige politiske partier på Stortinget ble enige om. Forliket innebærer blant annet at bestandsmålet for ulv, gaupe og jerv videreføres, og at vi skal arbeide for å få på plass en avtale med Sverige om fremtidig bestandsmål for ulv. Bestandsmålet for bjørn endres fra 15 årlige ynglinger til 13 årlige ynglinger. 

I tillegg skal det gjennomføres en lovendring slik at nødvergeretten også vil inkludere hund ved direkte angrep av rovvilt. Forlikspartnerne skal tas med på råd før lovforslaget fremmes for Stortinget.

ØKOKRIM har hele tiden vært imot liberalisering av nødvergebestemmelsen på dette området. (Det vises her til ØKOKRIMs høringsuttalelse fra 11. september 2008 som er nærmere omtalt i Miljøkrim nr. 3–2008 side 30.)

Rovdyrforliket endrer ikke på hvordan politiet skal prioritere å etterforske denne type saker. Når det gjelder spørsmålet om felling av rovdyr i en nødvergesituasjon knyttet til hund, så frykter jeg at enkeltpersoner og jegermiljøer kan bruke en slik ny bestemmelse til å felle rovdyr ulovlig ut fra ren jaktlyst. Slike miljøer kan utnytte en nødvergemulighet til å etablere en situasjon der de bruker hund som levende «åte» for rovdyr, for å få tatt ut for eksempel en ulv uten å risikere straff. Med de strenge beviskravene som gjelder i strafferetten, vil det være vanskelig å straffeforfølge en sak der en mistenker at det er dette som har skjedd. Det er særdeles viktig at politiet og påtalemyndigheten kommer i gang med åstedsundersøkelsen og annen bevissikring så raskt som mulig. ØKOKRIMs miljøteam ønsker å følge med på om en ny nødvergebestemmelse fører til flere fellinger av rovdyr og hvordan disse sakene best mulig kan etterforskes. Det er derfor viktig at politidistriktene varsler Miljøteamet hvis noen feller rovdyr og påberoper at det ble gjort for å beskytte hunden ved direkte angrep av rovdyr. 

Signaturen til Hans Tore Høviskeland


Sist oppdatert 09/09/2011




PDF av nyeste Miljøkrim: