Arbeidsmiljøkriminalitet i fiskerinæringen

Fiskerinæringen er en bransje hvor det forekommer arbeidsmiljøkriminalitet. Det siste året har ord som «verstinger» og «cowboykultur» blitt brukt i forbindelse med enkeltsaker.

Hender som holder i garn

Tekst: seniorinspektør Magne Kristensen, Arbeidstilsynet / magne.kristensen@arbeidstilsynet.no  //  Foto: Shutterstock

Brudd på arbeidsmiljøloven

De siste årene har det vært flere medieoppslag om alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser i fiskeribransjen. I mai 2013 ble det påvist brudd på arbeidsmiljøloven hos hele 41 av 43 undersøkte fiskemottak i forbindelse med tilsyn i Lofoten og Vesterålen.

Arbeidstilsynets tilsynsleder i Nord-Norge, Johan Furebotten, sa til NRK i mars i år at enkelte av aktørene i fiskeindustrien er blant verstingene når det gjelder behandlingen av utenlandske arbeidere.

Arbeidsminister Robert Eriksson har signalisert til alle som driver i fiskerinæringen, at de må holde seg til de lover og regler som gjelder i norsk arbeidsliv. Det han kaller en cowboykultur, er ifølge statsråden ikke ønskelig uansett sektor. Det er uakseptabelt at bransjen bryter spillereglene som gjelder i norsk arbeidsliv, slo Eriksson fast overfor NRK i mars i år.

Arbeidstilsynet har avdekket ulike brudd på arbeidsmiljøloven. Kontrakts- og oppsigelsesvernet brytes ved at ansatte kun benyttes til enkeltoppdrag og deretter settes på gata, før nye hentes inn ved neste oppdrag. Enkelte som krever rettighetene sine, må slutte på dagen. Bruk av vold, trusler og seksuell trakassering synes å bli mer utbredt.

Disse utenlandske arbeidstakerne får vanligvis mindre lønn enn det som er vanlig i næringen, eller det norske arbeidstakere på samme arbeidsplass får. Noen får ikke lønn overhodet og må selv kreve lønnen sin utbetalt, ofte etter at de er sendt tilbake til hjemlandet. Dette dreier seg gjerne om ressurssvake personer, og det er grunn til å tro at de aldri får den lønnen de har krav på.

Grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene forekommer, særlig når det gjelder sesong­arbeid. Arbeid utover vanlig arbeidstid kompenseres gjerne ikke som overtidsarbeid, og det er avdekket tilfeller hvor ansatte må godta ikke å registrere arbeidstid utover ordinær tid. Doble arbeidskontrakter hos samme arbeidsgiver er også brukt som en metode for å unngå overtidsbetaling. De sikkerhetsmessige forholdene kan være dårlige, enten det gjelder manglende verneutstyr, usikrede maskiner, lange arbeidsøkter, dårlig opplæring eller språkproblemer. Sistnevnte øker risikoen for ulykker fordi de ansatte ikke forstår hva som blir sagt og skrevet. Mange kan være mangelfullt forsikret, og uhell og ulykker meldes trolig ikke til norske myndigheter.

En del av arbeidstakerne tilbys ulovlige, farlige og til dels også uverdige boforhold.

Regelverk omgås

En relativt ny trend er at det etableres selskaper i lavkostland der norske eiere eller mellommenn formidler arbeidskraft til fiskerinæringen, for eksempel fra Polen eller et av de baltiske landene. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Selskapene kan ha egne ansatte som de leier ut til norske virksomheter, eller de kan formidle arbeidere til norske bedrifter. Noen kjøper opp produksjonen i norske bedrifter og styrer den fra utlandet. Det vil si at de kjøper råstoff fra norske bedrifter, leier produksjonslokaler og videreforedler sjømaten ved hjelp av egne ansatte og selger deretter sjømaten tilbake til den norske bedriften.

Mange av disse virksomhetene opptrer som om norsk regelverk ikke gjelder for dem, og de omgår dermed en rekke norske lover og forskrifter. Erfaringer fra andre næringer tilsier at det forekommer utnytting ved utleie av arbeidstakere. Kontraktsforholdene er dårligere enn det det norske regelverket tilsier, og lønnen er lavere, arbeidstiden lite regulert og boforholdene dårlige.

Det er spesielt vanskelig å få frem informasjon om de faktiske forholdene i de utenlandske virksomhetene. Det mistenkes at de ansatte er instruert til å unngå kontakt med myndighetene eller instruert om hva de skal svare på spørsmål fra Arbeidstilsynet. Dokumentasjon som Arbeidstilsynet etterspør og som sendes fra hjemlandet, mistenkes for å være fingert.

Utenlandske selskaper etablerer seg dessuten i Norge for kortere eller lengre perioder. Mange av disse synes ikke å forholde seg til norske krav til utstasjonering og tjenesteyting. Når de returnerer til hjemlandet, står norske myndigheter uten mulighet til å håndtere av­vikene. Flere norskregistrerte utenlandske foretak konstrueres tilsynelatende kun med hensikt å omgå regelverket.

Det finnes også en utvikling der personer oppretter en virksomhet som legges ned ved endt oppdrag. En ny virksomhet opprettes til neste oppdrag. Dette gjør det vanskeligere for myndighetene å følge opp og for arbeidstakerne å forfølge egne krav på lønn og feriepenger. Komplekse selskapsstrukturer vanskeliggjør kontrollarbeidet fordi det er krevende å få oversikt over hvem som er ansvarlig, og hvem som er ansatt, i det enkelte selskapet.

De useriøse virksomhetene er etter Arbeidstilsynets erfaring meget tilpasningsdyktige. De kan operere i gråsonen av regelverket eller ganske papirløst, og det kan derfor være vanskelig for tilsynet å nå dem.

Tilsynsbehovet

Utviklingen er bekymringsfull. Utnyttelsen av arbeidstakere er blitt mer organisert. Enkeltpersoner og grupper tjener store summer på å utnytte andres vanskelige situasjon. Med et svakt europeisk arbeidsmarked og stadig større press på lønnsomhet og behov for «kreative» løsninger er det grunn til å følge nøye med på utviklingen og arbeidssituasjonen i fiskerinæringen.

I fiskerinæringen har man gjennom flere år sett et økende antall utenlandske arbeidstakere. Tidligere var det svenske og finske arbeidstakere som ble leid inn, og de var ansatt på samme vilkår som de norske arbeidstakerne. I dag har Arbeidstilsynet registrert at næringen ansetter arbeidere fra Russland og flere av de østeuropeiske landene samt asylsøkere fra forskjellige land. Felles for disse menneskene er at de kommer fra land hvor lønns- og arbeidsvilkårene er langt dårligere enn i Norge.

Arbeidstilsynet skal gjennom tilsyn, informasjon og ulike samarbeidstiltak påse at arbeidsforholdene er i tråd med arbeidsmiljøloven, utlendingsloven og de vedtak som gjøres om allmenngjøring av tariffavtaler. Uanmeldte tilsyn er hovedregelen, slik at det blir vanskeligere for virksomheten å skjule de reelle forholdene.

Tilsyn viser at forholdene for ansatte i etablerte norske virksomheter normalt er innenfor normene, men også her er det registrert alvorlige avvik. Det fremstår som nødvendig å opprettholde et tilstrekkelig antall kontroller for å forhindre en negativ utvikling.

Internasjonal menneskehandel

Ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) er det dokumentert utstrakt bruk av menn og barn som slavearbeidere på fiskefartøy over hele verden. Særlig alvorlig er situasjonen i Sørøst-Asia og i Vest-Afrika.

Det kan ikke utelukkes at fisk fra slike fartøy også havner på norske bord. I Europa er det særlig russiske fiskefartøy som er åsted for denne typen kriminalitet, og ofrene har kommet fra Hviterussland, Russland og Ukraina. Det er også dokumentert liknende tilfeller i Storbritannia og Irland.

Selve rekrutteringsprosessen varierer fra region til region. I Asia har man sett rene kidnappinger, tilfeller av doping eller at folk har blitt lurt med et løfte om en annen type arbeid. Ofrene har blitt fratatt reisedokumenter og låst inne i varebiler eller lagerlokaler for så å bli solgt til fiskefartøy.

Det er ikke uvanlig at ofrene har arbeidet på fartøyene i inntil to eller tre år uten å gå i land. Det er også registrert tilfeller hvor de har blitt solgt fra ett fiskefartøy til et annet på det åpne hav, eller hvor de har blitt drept og kastet over bord når de ikke lenger kunne brukes som arbeidskraft.

Utnyttelsen skjer også innenfor fiskeforedlingsindustrien. Allerede i 2006 skrev den internasjonale organisasjonen for migrasjon1 en rapport om utnyttelse av en gruppe fiskere om bord på et russisk fiskefartøy og innenfor norsk fiskeforedlingsindustri.2

Samarbeid

Arbeidet mot sosial dumping står i fokus hos flere myndigheter. For å få bedre effekt av arbeidet er det etablert et praktisk samarbeid mellom ulike myndigheter. Et godt eksempel på dette er det tverretatlige samarbeidet gjennom Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA). FFA består av Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Kystverket, politiet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet.

Det er ofte vanskelig å avgjøre hvor grensen går mellom menneskehandel og tvangsarbeid på den ene siden og sosial dumping på den andre. Det er en av årsakene til at Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) ble etablert. KOM er et samarbeidsorgan som skal bedre samordningen mellom myndigheter og organisasjoner.

Menneskehandel, herunder tvangsarbeid, og sosial dumping er internasjonale utfordringer. For å motvirke disse kriminelle handlingene må det arbeides for bedre internasjonalt samarbeid om å ta de som står bak.

Noter
  1. International Organization for Migration (IOM).
  2. I oversettelsen kalles rapporten «Studie av situasjonen og forslag til styrking av potensialet for bekjempelse av menneskehandel i Kaliningrad fylke» (2006).

 


Sist oppdatert 02/10/2014