Dyremishandling – gjeldende straffenivå er for lavt

Sommeren er tiden for dyretragedier. I løpet av de siste ukene har media omtalt flere grelle eksempler på dyremishandling. En hund ble avlivet ved å bli plassert i bur og senket ned i vann og hunder lider i kokvarme biler. Nylig har media omtalt saker der både marsvin og duer kan ha blitt avlivet av uvedkommende.

Hund

Tekst: politimester Rune Bård Hansen, Vestfold politidistrikt / rune.bard.hansen@politiet.no  //  Foto: Shutterstock

Saker om dyrs velferd vekker stort engasjement. En hund som ble skutt av en sauebonde samlet nylig nærmere 1 000 mennesker til minnestund. Her har begge parter levert politianmeldelse og saken er under etterforskning.

Flere organisasjoner og enkeltpersoner har med styrke fremhevet at slike saker ofte prioriteres for lavt av politiet og at straffenivået er altfor mildt. Dette gir meg mulighet til å opplyse hvordan politiet i Vestfold vurderer saker der dyrs rettigheter kan være krenket.

Politiets prioriteringer

Det er Riksadvokaten som i samarbeid med Politidirektoratet årlig fastsetter politiets prioriteringer. De saker som er høyest prioritet er blant annet drap og annen alvorlig vold, grove seksualforbrytelser, grove narkotikaforhold og alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Overtredelser av dyrevelferdsloven er ikke nevnt.

Dette betyr ikke at alvorlig dyremishandling aldri skal prioriteres. Det fremheves av riksadvokaten at det er svært viktig at politiet – når ressursene tillater det – også griper tak i alvorlige saker som ikke er blant de spesielt prioriterte sakstyper.

Min holdning til dette er klar: den som grovt mishandler dyr i Vestfold politidistrikt må påregne å bli etterforsket og få straff som svir.

Gjeldende straffenivå er for lavt

Dyre­velferdsloven av 2009 fastsetter en strafferamme på bot eller fengsel inntil ett år, og inntil tre år ved grove tilfeller. Etter mitt syn er dette som utgangspunkt tilstrekkelig strengt, men jeg vil gi kritikerne rett i at strafferammen er benyttet i for liten grad.

Dette illustreres ved eksempler fra rettspraksis. Jeg nevner en dom fra Oslo tingrett i 2009 der straffen ble fengsel i 30 dager for uprovosert å ha kastet en hund (engelsk setter) i bakken og deretter sparket den til døde.

Illustrerende er også en dom av Oslo tingrett i 2013 der en mann ble dømt for å ha mishandlet en hund grovt i cirka tre måneder og noe senere tatt livet av en valp ved grov mishandling over 16 dager.

Straffen ble fastsatt til fengsel i 120 dager, men omfattet også flere narkotikalovbrudd.For meg er det vanskelig og ulogisk å forene en slik straffutmåling med strafferammen på fengsel inntil tre år.

Et oppløftende unntak

Et oppløftende unntak er Tønsberg tingretts dom fra mai 2014. Her ble en bonde dømt til fengsel i ett år for å ha sultet i hjel 400 griser. Dette er den hittil strengeste dommen for dyremishandling avsagt av en norsk domstol, og den er rettskraftig.

Det var synd at ikke lagmannsretten og eventuelt Høyesterett fikk anledning til å vurdere tingrettens straffutmåling, men jeg håper likevel at dommen bidrar til et nytt og høyere straffenivå.

Politiadvokatene i Vestfold vil trekke frem denne avgjørelsen når slike saker prosederes i retten.

En ny sanksjon

Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven trådte kraft 30. juni i år. Den gir Mattilsynet mulighet for å ilegge gebyr til både enkeltpersoner (maks 17 000 kroner) og virksomheter (maks 1 200 000 kroner) for en rekke lovbrudd mot dyr, blant annet dyremishandling. Denne ordningen gir en lenge etterlengtet mulighet til å kunne reagere effektivt mot overtredelser som ikke kan prioriteres av politiet, men der reaksjon likevel er nødvendig. Politiet kan dermed konsentrere seg om de virkelig grove sakene, av den typen jeg har nevnt eksempler på ovenfor.

Jeg håper Mattilsynet vil ta gebyradgangen i bruk straks slik at vi får en mer effektiv og slagkraftig beskyttelse av dyrs rettigheter enn det politiet kan makte alene.

Dyrevelferd er etikk i praksis

Dyrevelferdsloven § 3 har følgende ordlyd: «Dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Hvordan vi tar vare på dyr og straffer grov mishandling sier etter mitt syn ganske mye om hvilken etisk plattform vårt samfunn befinner seg på.


Sist oppdatert 02/10/2014