Grunnlovens pliktbestemmelse til å sikre miljøet

§ 110 b kom inn i Grunnloven i 1992 og kan sees som et resultat av anbefalinger fra FN gjennom Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Fra Stortingets side var den ment å være en rettslig forpliktende bestemmelse, ikke bare en programerklæring. Se for eksempel Innst.S. nr. 163 (1991–1992), hvor det uttales at «[r]ettslig vil en grunnlovsfesting innebære at en grunnlovsbestemmelse vil gå foran ordinær lovgivning hvis de strider mot hverandre».

Norges lover

Tekst: politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM / inge.svae-grotli@politiet.no  //  Foto: Leif I. Skaug

Stortinget la også til grunn at private borgere eller organisasjoner i gitte tilfelle kan fremme sine miljørettigheter etter § 110 b for domstolene. Dette var forutsatt i det opprin­nelige grunnlovsforslag og lagt til grunn av utenriks- og konstitusjonskomiteen og av Stortinget. Det har likevel ikke vært helt klart under hvilke omstendigheter slike direkte krav kan gjøres gjeldende, noe som kan ha svekket bestemmelsens betydning og gjort at den ikke fikk den virkning mange hadde håpet på.

Det er også lagt til grunn at Grunnloven § 110 b skal kunne fungere som et tolkningsprinsipp ved fortolkningen av øvrige rettsregler. Dette er kommet til uttrykk i forarbeidene, hvor det blant annet heter at bestemmelsen vil være «et viktig moment ved tolkningen av det regelverk som Stortinget selv har vedtatt eller gitt hjemmel for». Høyesterett har ved flere anledninger vist til Grunnloven § 110 b, blant annet ved begrunnelsen for skjerping av straffenivået i miljøsaker, jf. Rt-2012-65 (Vest Tank) og Rt-2011-10 (Oftenes).

I forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven har det vært nedsatt et utvalg for å drøfte på hvilke måter menneskerettighetsvernet i Grunnloven kan styrkes (doknr. 16 (2011–2012). Grunnlovsutvalget har pekt på at rettslige problemstillinger knyttet til miljø er under stadig utvikling internasjonalt, også spørsmål om forholdet mellom miljø og menneskerettigheter.

Utvalget foreslo å flytte dagens § 110 b til det nye kapittel E om menneskerettigheter og samtidig tydeliggjøre statens miljøforpliktelse i tredje ledd.

Forslaget ble behandlet av Stortingets grunnlovskomite. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mente at forholdet mellom miljø og menneskerettigheter bør knyttes nærmere sammen. Flertallet stilte seg bak grunnlovsutvalgets forslag, se Innstilling 187 S (2013–2014).

Komiteen uttaler at den nye bestemmelsen bør leses som et forsøk på å verne fremtidige generasjoners og individets livskvalitet og helse. Flertallet mener det er behov for å tydeliggjøre myndighetenes plikt til å etterleve prinsippene i første ledd om å iverksette adekvate og nødvendige tiltak for å sikre miljøet. Videre uttalte de at forslaget må leses som en aktiv plikt for myndighetene til å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Hvilke tiltak blir opp til ethvert storting å vedta.

På dette grunnlaget innstilte flertallet på at nåværende § 110 b blir ny § 112 i nytt kapittel E, og at ordlyden i tredje ledd endres slik at bestemmelsen lyder:

§ 112. Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

§ 112. Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.

Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.

Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.

Denne ordlyden ble senere vedtatt av Stortinget i grunnlovsvedtaket 13. mai 2014, i kraft fra 27. mai 2014.

Det blir interessant å følge den videre rettsutvikling etter tydeliggjøringen i tredje ledd. Grunnloven § 112 skiller seg uten tvil ut som en av de viktigere rettighetsbestemmelsene: Rettigheten til et miljø som sikrer helsen, og en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, har her en tidshorisont som strekker seg utover det som er vanlig for de øvrige menneskerettigheter.


Sist oppdatert 02/10/2014