Hodeskudd er inhuman jakt

Viltlovens § 19 setter standarden for all jaktutøvelse og er en sentral og viktig bestemmelse i viltlovgivningen. Det har vært lite rettslig veiledning rundt temaet skuddplassering og hodeskudd vurdert opp mot generalklausulen om at all jakt skal skje på en human måte. En dom fra Kristiansand tingrett og nye forarbeider klargjør rettssituasjonen.

Rådyr

Tekst: politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM / inge.svae-grotli@politiet.no  //  Foto/Illustrasjon: Shutterstock / ØKOKRIM / faksimile

Mange jegere opplever å skadeskyte storvilt i løpet av livet. Skadeskyting er i seg selv ikke straffbart og kan skje selv den mest aktsomme og erfarne jeger. Straffverdig er det derimot dersom utgangspunktet for det avløste skuddet er klanderverdig.

Ved jakt på storvilt stiller loven krav til at jegeren er i stand til å avlive viltet på en slik måte «at viltet ikke utsettes for unødige lidelser». Høyesterett uttalte i Rt. 2009 s. 792 med henvisning til Rt. 2003 s. 104 at «det er på det rene at [§ 19] ikke bare rammer tilfeller der dyr faktisk påføres lidelser, men også der jakt utøves på en slik måte at det oppstår fare for unødige lidelser for dyret».

Skuddplassering

Til tross for at valget av skuddplassering og vurderingen i skuddøyeblikket står svært sentralt i jaktsammenheng, finnes det lite rettspraksis og andre kilder knyttet til spørsmålet. Sentralt i vurderingen står jegerens erfaring, avstand til viltet, skytestilling, våpen, ammunisjon, sikte, kulebane, lysforhold, om det finnes hindringer i skytesektoren, om viltet er i bevegelse, dyrets vinkling i skuddøyeblikket og ikke minst valget av skuddplassering.

Et «lykketreff» på en håpløs skuddmulighet kan utgjøre brudd på § 19 dersom skuddmuligheten var så dårlig at sannsynligheten for skadeskyting var overveiende. Det vil alltid være en viss risiko for at skuddet ikke sitter der det skulle. Uansett hvor erfaren man er, eller hvor godt våpenet er innskutt, kommer for eksempel ingen jeger utenom at de fleste våpen har en egenspredning på noen centimeter (på 100 meter) som kan bli kritisk når marginene for skuddmuligheten utfordres. Poenget er at jegeren ut fra en rekke forutsetninger skal være så sikker han kan bli på at han vil få et godt treff, og på at dyret vil bli avlivet på en rask og human måte. Her er det en rekke høyst individuelle faktorer som spiller inn. Graden av hvor stor sjanse man tar, har betydning.

For en jeger som har betalt dyrt for elg på rot eller villrein på vidda, vil kanskje viljen til å ta sjanser være større den siste dagen av jakta enn den første. ØKOKRIM har også sett tendenser til at marginene tøyes under lisensjakt på rovdyr, noe som er en uønsket utvikling. Selv om det er gitt tillatelse til felling, gjelder kravene til human jaktutøvelse og avliving i like stor grad ved lisensjakt som ved annen jakt.

Kristiansand tingrett

I en sak for Kristiansand tingrett i 2013 (TKISA-2013-137704) ble det avdekket at en gårdbruker fra Åseral hadde felt mange rev og rådyr i nærheten av gården sin uten at han var innmeldt i jegerregisteret, med en salongrifle han hadde lånt av sin eldre far. Gårdbrukeren hevdet at samtlige rådyr var skutt med skudd mot hodet på cirka 30 meters hold, og at de hadde falt døde om på stedet. Det forelå således flere åpenbare brudd på utøvelsesforskriften for jakt, felling og fangst. Gårdbrukeren hadde utøvd jakt uten å oppfylle formalkravene, brutt forskriftens krav til rifleammunisjon og jaktet rådyr uten en ettersøksavtale med tilgang til en godkjent ettersøkshund.

Fra denne saken er det særlig aktuelt å fremheve det alvorlige bruddet på viltlovens § 19, der tiltalte konsekvent skjøt mot hodet og kun benyttet ammunisjonstypen kaliber .22 long rifle (.22 lr) på rådyr. Sjansen for skadeskyting er i slike tilfeller meget stor, og konsekvensen av skadeskyting kan være grusom. Det finnes dessverre mange eksempler på at bomskudd mot hodet treffer kjeven slik at underkjeven skytes av. Resultatet blir foruten lidelsene skadeskuddet utgjør i seg selv, at dyret tørster eller sulter i hjel, hvilket kan ta uker. Ettersøk er også vanskeligere ved denne typen skadeskyting, siden dyret fortsatt kan ha en stor evne til å bevege seg, og det kan være færre blodspor å følge enn ved et ikke-dødelig skudd i bryst-/mageregionen.

Hodeskudd

Det eksisterer fortsatt oppfatninger om at hode- og nakkeskudd er effektivt når skuddet sitter, og det er også nærliggende å anta at noen jegere tenker at hodeskudd gjør at kjøttet på kroppen ikke blir ødelagt av skuddet.

Poenget er at hodeskudd i seg selv utgjør en «fare for unødige lidelser for dyret». Skudd mot hode og nakke hos et rådyr gir en meget liten blink sammenlignet med skudd mot lungeregionen.

På et voksent rådyr er nakkesøylen cirka 3 centimeter bred, og hjernen er omtrent like stor. Det tilsvarer at skuddet må ligge innenfor 9-blinken på 100 meter. Når man vet hvor raskt et rådyr kan snu seg eller bevege hodet opp eller ned, og hvor vanskelig det er å beregne en krum kulebane på ulike skuddhold, så er marginen for liten. Skudd mot hode og nakke vil alltid medføre fare for skadeskyting. Lungeområdet utgjør derimot en fire til fem ganger så stor blink, og marginen vil da være en helt annen. Det er krevende nok for de fleste jegere å treffe lungeområdet.

Hodeskudd

Foto (illustrasjon) 1: Den røde markeringen viser området i hode- og nakkeregion hvor et skudd vil gi sikkert dødelig utfall, sammenlignet med sikker skuddplassering i hjerte- og lungeregionen markert grønt.

 

I saken fra Åseral var også ammunisjon og våpentype et sentralt tema. Kaliber .22 lr er kun tillatt å bruke på vilt som er mindre enn en hare. Anslagsenergien for de fleste typer av kaliber .22-ammunisjon utgjør kun 15–20 prosent av minste tillatte anslagsenergi, som er 980 joule på 100 m. I tillegg har de færreste salongpatroner kuler som gir sikker og kontrollert ekspansjon når skuddet treffer dyrekroppen. De fleste har homogene blykuler som ekspanderer og splintrer helt vilkårlig. Kulebanen for kaliber .22 lr er for øvrig meget krum og kan, alt etter avstanden, avvike betydelig fra siktelinja i forhold til innskytingsavstanden. I saken fra Åseral erkjente tiltalte at han selv ikke hadde skutt inn våpenet han lånte.

Skutt kjeve

Foto 2: Bildet viser et kjeveskutt rådyr. Dette er en faksimile fra forum på nettsiden www.kammeret.no.

 

Human jaktutøvelse

Human jaktutøvelse kan være utfordrende å presentere for en domstol og dommere som kanskje selv ikke har jegererfaring. I retten demonstrerte daværende miljøkoordinator ved Agder politidistrikt, Steinar Sunde, et utvalg patroner i diverse kalibre tillatt brukt på rådyr sammen med en .22 lr- patron. Dette ga retten et mer visuelt inntrykk enn hvis det kun hadde blitt henvist til tall.

Sunde hadde også med et rådyrhode med hud og hår samt et rådyrkranium som ble vist til retten under forklaringen hans. Det var kanskje litt makabert, men det illustrerte likevel godt hvor liten del av et rådyrhode hjernen utgjør, og hvor stor del av hodet/nakken som kun vil få skader ved treff.

Tingretten la i dommen vekt på at tiltalte hadde benyttet en rifle med ammunisjon som bare har en brøkdel av den påkrevde anslagsenergien, og på at hodeskudd mot vilt innebærer en betydelig fare- og skaderisiko. Tiltalte ble dømt for brudd på viltlovens § 19 og ble på bakgrunn av dette idømt tap av retten til å utøve jakt, felling og fangst for 5 år. Den inhumane jaktutøvelsen kvalifiserte isolert sett til 21–30 dagers ubetinget fengsel. Dette ble konsumert av straffutmålingen ved domfellelse for andre forhold i tiltalen. Dommen er rettskraftig.

Nye forarbeider

I etterkant av dommen har det kommet forarbeider til endringer i viltloven og naturmangfoldloven, Prop. 161 L. Kapittel 2 i proposisjonen inneholder viktige prinsipielle uttalelser om forståelsen av hvilke elementer i den rettslige standarden som viltlovens § 19 legger til grunn for human jakt. Fra side 6 i proposisjonen fremheves følgende:

«Felling av vilt

En jeger må være i stand til med sikkerhet å identifisere det viltet han ønsker å felle. Jegeren må kunne fastslå at viltet er av rett art, rett alder og har rett kjønn. Dernest må jegeren plassere skuddet forsvarlig, dvs. i hjerte-/lungeregionen, og om nødvendig gjennomføre et oppfølgingsskudd. Tilstrekkelig lys er en forutsetning for å kunne oppfylle disse kravene.» [Red. understreking]

Hodeskudd er etter dette ikke et alternativ for en jeger som ønsker å drive human og sikker jaktutøvelse og følge de aktsomhetskravene som stilles til jegere i dag.

Viltloven
  • Viltloven – LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt slår fast at viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan det høstes av viltet til gode for landbruksnæringen og friluftslivet.
  • Loven regulerer utøvelsen av jakt og fangst, herunder hvilke arter som er jaktbare og jakttidene for disse. Lovens § 19 utgjør generalklausulen for utøvelse av all jakt. Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.
  • Viltloven hører under Miljøverndepartementet og forvaltes av Miljødirektoratet, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen.

Sist oppdatert 02/10/2014