De ukjente kunsttyveriene

Ordet kunsttyveri får nok veldig mange til å tenke på Skrik, Madonna og det som skjedde på Munchmuseet i august 2004. Den massive mediedekningen rundt hendelsen har nok langt på vei definert for allmennheten hva denne typen kriminalitet dreier seg om.

Illustrasjon av maleri

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM / kenneth.didriksen@politiet.no  //  Foto: Shutterstock

Hollywood har også gjort dette til noe spektakulært, med filmer som Entrapment med Sean Connery og The Thomas Crown Affair med Pierce Brosnan. Ingen skades, det er spennende og romantisk, og skuespillerne opptrer ofte i en Robin Hood-rolle i en kamp mellom de gode og de onde.

Statistikk fra politiets registre forteller imidlertid om en annen virkelighet. De siste ti årene er over 600 malerier meldt stjålet eller forsvunnet på annen måte. Gjennomgående er kunstverkene, som oftest malerier, stjålet sammen med mange andre gjenstander i boliginnbrudd. Men også andre trender bekreftes. Kunsten er verdimessig enkel å omsette uten å skape blest om salget, og tyveriene har i stor grad flyttet seg fra offentlige museer til kirker og private samlinger. Her er for så vidt Norge med i en utvikling som også har preget kunsttyverier i Europa de siste årene.

Disse over 600 maleriene blir sjelden eller aldri omtalt i pressen og er derfor ikke allment kjent. De representer likefullt et tap for eieren, enten økonomisk eller følelsesmessig.

I de fleste tilfeller er det etterspørselen og muligheten for videresalg som genererer et kunsttyveri. Svært få tilfeller handler om at tyven selv vil ha det stjålne maleriet på veggen, men ønsker derimot et objekt som lett kan omsettes og vanskelig kan spores. Ved et eventuelt videresalg av stjålne kunstobjekter vil også de som involverer seg i slike «røverkjøp», kunne bli funnet skyldige i heleri. Det er derfor gunstig for den illegale omsetningen at maleriet er uregistrert og at man kan vise til en konstruert hvit historikk (proveniens) som det er vanskelig å etterprøve.

Mangel på beskrivelse

Hvis vi går tilbake til tallene i statistikken, viser det seg nemlig tydelig at svært få av de stjålne kunstverkene er registrert med foto og/eller beskrivelse. Det gjør det veldig vanskelig å finne dem igjen, og de fleste av de 600 kunstverkene vil etter all sannsynlighet forbli stjålne og sannsynligvis også omsatt illegalt.

Til sammenlikning er det å finne igjen en stjålet bil med registrerings- og chassisnummer, eller en båtmotor med typebetegnelse og unikt serienummer, et langt enklere utgangspunkt enn å se etter et «maleri med en båt og noen fjell i bakgrunnen».

Publikum kan selv, på en enkel måte, bidra til at ens egne kunstgjenstander blir mindre attraktive å stjele, lettere å etterlyse og vanskeligere å omsette illegalt. En anmeldelse med en god beskrivelse, og aller helst foto, kan publiseres både nasjonalt og internasjonalt i politisystemet som en konkret etterlysning.

Også internasjonalt ser vi at politiet anbefaler som første bud å ha en inventarliste med foto og beskrivelse når det gjelder sikring av kunstsaker. Det gjelder både for privatpersoner og arbeidsplasser. Dokumentasjonen trenger ikke være avansert, mobilbilder og en kort tekst om hvert kunstverk vil kunne utgjøre forskjellen på om et kunstverk er tapt for alltid eller ikke.

Les mer om registreringssystemet Object ID i Miljøkrim 3#2013.


Sist oppdatert 02/10/2014